Close Menu
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
  • På norsk
  • Українською
  • English
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • English
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • Ogólne
  • På norsk
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube Spotify
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • English
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»Hvordan jobber vi på C1-nivå?
På norsk

Hvordan jobber vi på C1-nivå?

By Cecilie Lønn26 stycznia 2022Brak komentarzy5 minut czytania
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad 4 lata temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.
Cecilie Lønn driver nettskolen Norsk for deg! 
- og hun har skrevet 18 lærebøker i språk. 
I tillegg driver hun "Mestizo Pachamama" i Oslo. 


Nivå C1

I Norsk for deg!-portalen jobber jeg minst én uke hver måned på C1-nivå. De andre ukene jobber jeg stort sett på B1-B2-nivå – eller B2-C1-nivå. Hva er egentlig forskjellen på C1-nivå og B2-nivå? Når jeg jobber med deltakerne på C1-nivå, jobber jeg naturligvis mye med avansert grammatikk. Grammatikken vi jobber med på C1-nivå, bygger på den grammatikken vi har jobbet med på B2-nivå. Om man for eksempel ikke kjenner til den grunnleggende bruken av verbtidene, har man ikke de riktige forusetninger for å kunne forstå det vi jobber med på C1-nivå. Om man ikke kjenner de grunnleggende reglene for adjektivbøyningen, er det vanskelig å jobbe med adjektiv som predikativ. Hvorfor heter det for eksempel: Frukt er sunt (med -t i sunt – når frukt er et hankjønnsord)? 

Én kunnskap bygger på en annen kunnskap. Foto: lil_foot/Pixabay

Én kunnskap bygger på en annen kunnskap. Men på C1-nivå går vi også ut over grammatikken, for vi jobber mye med å forstå nyansene i språket. Vi jobber veldig mye med ord og uttrykk – både hverdagslige uttrykk og mer avanserte og mindre brukte uttrykk. Vi jobber med språket i sin fulle bredde. På C1-nivå er det ikke aksept for at det finnes ord man ikke «trenger». Alle ordene i språket har livets rett. Man skviser ikke ut noen ord selv om de kanskje ikke er høyfrekvente. I C1-timene bruker jeg mye tid på å forklare små forskjeller mellom ord som kan virke ganske like. I tillegg jobber vi lenge kun med ett ord og ser nærmere på dette. Det kan kanskje høres ut som om man lærer veldig «lite» om man kun jobber med ett ord. Men det er absolutt ikke tilfellet. Mens man jobber med det ene ordet, ser man også andre ord på en ny måte. Man lærer seg til å se sammenhenger mellom ord og oppbygning av ord – og man forstår mer om hvordan man bør jobbe med alle ord. I tillegg jobber vi med mange synonymer mens vi jobber med dette ene ordet. Jeg bruker aldri engelsk eller andre språk for å forklare noe. Alt skjer på norsk absolutt hele tiden. Man kan altså lære en hel haug av ulike ting bare ved å jobbe med ett ord! Man «bruker» det ene ordet som en slags dør inn til en hel verden av andre aspekter ved språket. Man må kjenne ordene i dybden og i sin fulle bredde for å virkelig kjenne et ord. Når man jobber på A2-nivå, jobber man kun med én betydning av ordet. På C1-nivå jobber man med alle betydningene av et ord – inkludert uttrykk som ordet inngår i. De fleste vil bli overrasket når de oppdager hvor mye forskjellig ett enkelt ord kan bety. Som regel trenger man også hjelp av en lærer som kan åpne dørene inn til disse betydningene. Man trenger med andre ord en god forklaring for å kunne bevege seg videre i språket. 

Nå vil jeg fokusere på et ord som kanskje ved første øyekast kan virke uproblematisk og kjent. Jeg vil se nærmere på verbet «å svikte». Dette er bare et tilfeldig valgt ord. Man kan jobbe på samme måte med veldig mange andre ord. Det å jobbe på C1-nivå innebærer nemlig å få en forståelse for at ett ord ikke bare betyr én ting. Som regel har ordet mange ulike betydninger og bruksmåter. I tillegg til at et ord kan bety ulike ting, inngår de fleste ordene også i en ordfamilie. Senere i «Cecilies språkhjørne» vil jeg skrive mer om temaet ordfamilie.

Foto: Green Chameleon/Unsplash

Ordet «å svikte» har tre grunnbetydninger. Her er forklaring på disse tre ulike betydningene.

  1. å svikte = å bøye seg; å gi etter.

«Å bøye seg» er et verb mange vil forstå, men «å gi etter» kan være mer vanskelig å gripe. Eksempel: Grunnen sviktet under føttene hans da han fikk høre nyheten om morens død. Når grunnen svikter under våre føtter, føler vi at «gulvet forsvinner». Vi «faller ned» (uten at vi faktisk faller ned). Vi får en fallende følelse i kroppen fordi vi får et emosjonelt sjokk. Da svikter grunnen under våre føtter – eller så gir grunnen etter. 

  1. Å svikte = å slå seg vrang. Det er ikke alle som umiddelbart vil forstå hva 

«å slå seg vrang» betyr. «Vrang» betyr «vanskelig» – og «å slå seg» betyr «blir» i denne sammenhengen. Å slå seg vrang betyr altså å bli vanskelig. Da kan vi igjen konkludere oss fram til at «å svikte» betyr at noe blir vanskelig eller at noe går galt. Eksempel: Pågangsmotet sviktet. Det betyr at man ikke lenger hadde noe pågangsmot. Pågangsmotet forsvant. Det ble ikke mulig å ha pågangsmot. Vi kan også si at ryggen svikter (ryggen «ble vanskelig»). 

  1. Å svikte = å ikke holde et løfte. Denne betydningen er nok den betydningen flest

kjenner. Når man svikter en venn, er man en dårlig venn. Man holder ikke sitt løfte. Man er ikke lojal og pålitelig. Men det er ikke bare venner som svikter. Vi kan også si at publikum eller fansen sviktet. Det betyr at publikum eller fansen ikke kom (de var ikke «trofaste venner»).

Når man har opparbeidet seg en solid forståelse av ordet vi har jobbet med, kommer det neste skrittet: Nå skal ordet brukes – og det skal brukes riktig. Det er nødvendig med bevisst trening for å få dette til. Det er vanskelig å oppnå C1-nivå i norsk uten å jobbe målrettet for å oppnå dette nivået. Hvordan jobber man målrettet? Svaret er enkelt: Man går på kurs.

Hilsen

Cecilie


I «Cecilie språkhjørne» vil du framover finne mange grammatikkforklaringer og generelle refleksjoner og tips rundt språkinnlæring. Følg gjerne med!
Her kan du bli Norsk for deg!-medlem til 149,- per måned:
norskfordeg.no/norskkurs/medlem/

Foto: Katarzyna Karp

nauka norweskiego
Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Nie tak łatwo trafić na Północ. Historie słuchaczy skandynawistycznej podyplomówki

Co w języku norweskim jest problematyczne dla Polaków?

Litt om ordet «glede»

Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Cyberatak na gminę Lørenskog. Wyciekły wrażliwe dane mieszkańców, w tym dzieci

Wiadomości 5 sierpnia 2026

Tysiące mieszkańców Lørenskog mogą odczuć skutki jednego z najpoważniejszych w ostatnich latach cyberataków na norweski…

Trzech norweskich nastolatków oskarżonych o udział w planowaniu zabójstwa w Anglii

4 sierpnia 2026

Kryzys migracyjny w Hiszpanii. Jakie stanowisko zajmują norweskie partie i rząd?

4 sierpnia 2026

Grenlandia: Trump chce przejąć nad nią kontrolę przed 2029 rokiem

3 sierpnia 2026

Zakochała się Norwegii dzięki skokom narciarskim. Dziś jest dziennikarką norweskiej gazety

2 sierpnia 2026

Otoczyli ich w lesie. Mieszkańcy wioski na Lofotach zatrzymali podejrzanych o serię podpaleń

1 sierpnia 2026

Kapitan norweskiego statku Misje Verde zatrzymany po śmiertelnym wypadku

31 lipca 2026

„Skarbiec zagłady” w Norwegii

30 lipca 2026

Norweski statek w centrum śledztwa po tragicznym wypadku łodzi w Szwecji. Matka i córka nadal zaginione

29 lipca 2026

Z mojego domu został popiół

28 lipca 2026

Statek królewski „Norge” w Kristiansand. Na pokładzie rodzina królewska

27 lipca 2026

Grill, słońce i smak lata. Dlaczego mieszkańcy Norwegii kochają sezon grillowy?

26 lipca 2026

Nie dla wszystkich wystarczy prądu? Norwegia musi wybierać

25 lipca 2026

Norwegia objęta wyższym cłem niż Unia Europejska. Powód? Praca przymusowa

24 lipca 2026

Tacofredag – jak Meksyk podbił Norwegię (i robi to w każdy piątek)

23 lipca 2026
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Młodzieżowa przestępczość w Norwegii: nie tylko kwestia imigracji. Nowy raport Fafo pokazuje, co naprawdę zwiększa ryzyko

14 sierpnia 2026

Polscy żołnierze w Norwegii podczas II wojny światowej

14 sierpnia 2026

Fra flislegger til gründersuksess: Lager unike servanter av keramiske fliser

14 sierpnia 2026
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2026 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.