Kategorie
    • Aktualności
    • Aktywnie
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
      • Nivå B1/B2
      • Nivå B2/C1
      • Nivå C1
    • Covid-19
    • Dzieci
    • Kulinaria
    • Kultura
      • Felieton
      • Film
      • Literatura
      • Muzyka
    • Na czasie
    • Opinia
      • Moim okiem
    • På norsk
      • Kronikk
    • Po godzinach
    • Podróże
    • Polecane
    • Polityka
    • Polityka lokalna
    • Popularne
    • Społeczeństwo
      • Historia
      • Lokalnie
      • Ludzie
      • NAV
    • Środowisko
    • Warto przeczytać
    • Wędkarstwo
    • Wybory 2021
    • Wydarzenia
    • Zdrowie
      • Kręg po kręgu
    • Українською
    Facebook Twitter Instagram YouTube
    Facebook Instagram Twitter YouTube
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Subskrybuj
    • Kristiansand
    • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Aktywnie
    • Kultura
    • På norsk
    • Українською
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Strona główna»På norsk»Polske krigsfanger i Norge
    På norsk

    Polske krigsfanger i Norge

    By Konrad Olszanowski4 stycznia 2022Brak komentarzy4 minuty czytania
    polscy jeńcy wojenni w Norwegii
    Zdjęcie/bilde: Polska Zbrojna
    Udostępnij
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Oversettelse: Izabela Kamińska

    I mars 1942 havnet den første transporten med polske krigsfanger i Norge. De fleste av dem var «Felttogets deltakere» som hadde blitt tatt til fange og satt i krigsfangeleirer i Det tredje riket. Hvorfor kom de egentlig hit? Hitler bestemte seg for å gjøre dette landet til en del av den såkalte Atlanterhavsvollen. Dette utgjorde et nettverk av festningsanlegg som strakte seg fra Sør-Frankrike til Nord-Norge.

    Selve formen på landet med så mange fjellområder fremmet tyskernes strategiske planlegging, men samtidig gjorde landets form det vanskelig å bygge festningsanleggene. I tillegg var 3 millioner av Norges innbyggere ikke i stand til å bli ferdige med den store byggeprosessen. Derfor trengte de flere mennesker som kunne hjelpe til. Med dette formålet ble tusenvis av krigsfanger og tvangsarbeidere sendt til Norge.

    Det ble opprettet cirka 500 arbeidsleirer, og de var i virksomhet når tyskerne hadde behov for arbeidskraft.

    Arbeidsleirene var ofte midlertidige og bygget på provisorisk vis på skoler eller i andre bygninger man lett kunne feste piggtråd rundt. Arbeidsforholdene knyttet til byggingen av «Festung Norge» var meget vanskelige. Den dag i dag kan vi finne ruiner av «Festung Norge» på Møvik. Fangene ble delt inn i små grupper («kommandoer»), og de arbeidet uansett vær på et vanskelig tilgjengelig område. Kulde og sult var også faste ledsagere.

    Før og etter jobb brukte krigsfangene mesteparten av sin tid til å skaffe seg mat, for maten de fikk i leiren inneholdt veldig lite næring. Måltidene deres bestod for det meste av tynn suppe og litt brød (eller noe som kunne minne om brød). Av og til fikk de tak i litt fisk og kokt kålrot. Kaffe laget de seg av sikoriplanten – som ofte ble brukt som erstatning for kaffe. 

    I tillegg til polske krigsfanger kom det også blant annet franskmenn, russere og jugoslaver til disse leirene. De sistnevnte ble utsatt for de mest brutale former for mishandling. Dette var kommunister og geriljamedlemmer av Tita som tyskerne kjempet mot på Balkan.

    Som i de fleste arbeidsleire prøvde fangene å hjelpe hverandre.

    Det fantes også en regel som gikk ut på at man ikke skulle anstrenge seg for mye i tvangsarbeidet. Man måtte arbeide for å unngå å bli straffet, men samtidig måtte man utføre arbeidet så sakte man kunne for å ikke støtte Tyskland i for stor grad gjennom sitt arbeid. Symbolet på denne arbeidsformen var en skilpadde, og skilpadden var ofte malt på brakkenes vegger eller risset inn i steiner.

    Til sammen kom det omtrent 17 000 polakker til Norge. De var krigsfanger, tvangsarbeidere, og polakker innlemmet i Wehrmacht som skulle bli til vaktmenn. Interessant nok var det rømlinger i alle disse gruppene. 

    Etter at krigføringen ble avsluttet i mai, opererte polske ansvarshavende offiserer på vegne av regjeringen i London i forbindelse med repatriering av landsmenn. Men høsten 1945 ble denne oppgaven overtatt av Den polske misjonen for repatriering. Denne misjonsforeningen ble opprettet av departementet til den kommunistiske myndigheten i Warszawa, og foreningen skulle hjelpe med å få de polske krigsfangene hjem. De godkjente folk som ville gå tilbake til sitt hjemland. Mange av dem som ble tvunget til å bli med i Wehrmacht, fikk avslag på sin hjemreise til Polen. 

    11 4000 polakker ville gjerne dra tilbake til landet sitt, mens omtrent 2 300 personer bestemte seg for å bli i utlandet, blant annet i Norge. Ikke alle valgte å bo i Skandinavia.

    Minnet om alle disse vonde hendelsene har i manges øyne ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Derfor arrangerer Narvik Krigsmuseum sammen med Marinemuseet i Gdynia en utstilling om skjebnene til de polske krigsfangene i Norge. Utstillingen åpnet 28. september i fjor i Narvik. 

    Mer informasjon kan man finne ved å klikke på denne lenken: Krigsmuseet.no

    Korrektur av Cecilie Lønn

    polske krigsfanger
    Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

    Warto przeczytać

    La oss bøye våre hoder på minnedagen for Holocaust

    Kvinnenes rop om frihet fra Øst-Kurdistan

    Hvor kommer du egentlig fra?

    Zostaw kometarz Anuluj komentarz

    Frihetens musikk. Aga Zaryan Trio i Oslo 

    På norsk 14 października 2022

    Polske filmdager i Fredrikstad er i gang! For de som ikke kan besøke der i…

    Gratulacje!

    24 marca 2022

    Drewno na opał? Ostrzeżenie przed możliwym kryzysem

    11 sierpnia 2022

    Ukraina i jej militarni sojusznicy

    17 września 2022

    Helsepartiet svarer

    7 września 2021

    Kwarantanna testowa w Kristiansand

    22 marca 2021

    Dramat z Kongsberg: Zabił, by narodzić się na nowo

    19 maja 2022

    Problem większy, niż się wydaje

    5 czerwca 2021

    Rekordowa liczba infekcji od początku pandemii. Coraz więcej hospitalizacji

    18 listopada 2021

    Ubrani w uśmiech

    26 sierpnia 2021

    Ferie w Kristiansand

    19 lutego 2021

    Covid-19. Cicha fala śmierci

    17 listopada 2022

    Spełnione marzenie księżniczki

    21 stycznia 2023

    Rząd interweniuje. Zakończony strajk techników lotniczych

    28 czerwca 2022

    Szkolny powrót do normalności?

    25 sierpnia 2021
    Dane kontaktowe

    Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen

    nr org. 923 205 039

    tel. +47 966 79 750 – Katarzyna
    tel. +47 968 67 210 – Sylwia

    e-mail: kontakt@razem.no

    VIPPS: #588852

    Więcej o nas »

    Ostatnio dodane

    Strzały w centrum Kristiansand

    28 stycznia 2023

    La oss bøye våre hoder på minnedagen for Holocaust

    27 stycznia 2023

    NORWESKA POLICJA OSTRZEGA MIESZKAJĄCYCH W NORWEGII POLAKÓW PRZED OSZUSTWAMI

    27 stycznia 2023
    Najnowsze komentarze
    • Katarzyna Karp - Norweskie dzieci poniżej 10 roku życia sprzedają swoje ciała online korzystając z „języka kodów”
    • Monika - Norweskie dzieci poniżej 10 roku życia sprzedają swoje ciała online korzystając z „języka kodów”
    • Jakub - Szymon, nie Simon
    • Katarzyna Karp - Alkoholizm w Skandynawii
    Facebook Instagram Twitter YouTube

    Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp
    Adm. direktør: Sylwia Balawender
    Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
    © 2023 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

    Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.