Oversettelse: Aleksandra Kosalka
En av de egenskapene som skiller kunstnere fra alminneligheten, er evnen til å se skjønnhet i ting og fenomener, som folk flest aldri ville kalt for vakre. Kan broens spenn vekke beundring? Hva med en gammel heisekrans barske kontur? I Aleksandra Polanskas øyne får de industrielle elementene en estetisk verdi, og denne transisjonen blir midtpunktet i hennes kunst. Artisten endrer objektets status ved å tilskrive den et personlig perspektiv, og en symbolsk karakter. En gammel, delvis demontert bro blir i hennes øyne til en symbolsk grense, som atskiller virkeligheten fra drømmen. Den steingamle heisekranen blir derimot til en portal som kan ta henne til barndomsminner.
Aleksandra Polanska vokste opp i Gdansk, eller som hun innrømmer selv, i Gdansk verft. Barndommens landskap er industrielle bygninger, maskiner og høye løfteinnretninger, som minner henne om traner laget av stål, vadende i vannet i bukta. Hennes første kunstopplevelser er forbundet med den engasjerte gatekunsten. Det å skape veggmalerier lærte henne følsomhet, og gjorde henne oppmerksom på viktige samfunnsproblemer. Sine sterke tekniske ferdigheter skylder hun arkitektstudier, og videre utdanning ved Kunstakademiet. Som en nysgjerrig drømmer begynte hun å reise verden rundt i tidlig alder. Takket være reisene ble hun kjent med mange fremmede kulturer og ulike fjerne land.
I Aleksandra Polanska sin kunst trekkes hennes personlige erfaringer, og savn etter ufullførte drømmer tydelig frem. Industrielle elementer, fremstilt på fotografier, har blitt fratatt sin fysisk tyngde og presentert i et oniristisk, nesten poetisk perspektiv. Polanska multipliserer motiver, og gjør det fysiske virke virkelig. Hun bruker forskjellige teknikker, innfører sitater og lånte elementer, og ikke minst eksperimenterer med farger. Broen, som er utstillingens hovedmotiv, presenteres i overraskende omstendigheter, uforutsigbare konfigurasjoner og innovative perspektiver.
– Jeg hadde sentiment til den gamle Varoddbrua fra 1956, innrømmer Aleksandra nostalgisk. – Den var spesiell og karakteristisk. Den var byens port og dens visittkort.
Broen deler sitt navn med en kapp som ligger i Topdalsfjorden, der broen stod. Broen hengte mellom to tårn. Det ene stod på Søm og hadde 71 m i høyde, mens det andre, som var inngangen til byen, var 57 m høyt. -Jeg pleide å si at Kristiansand er som San Francisco, og at Varodden er vår lille Golden Gate.
Verkene dedikert Varoddbrua er kjernen i utstillingen som åpnes etter påskeferien. Aleksandra Polanska inviterer til et lite og koselig galleri på Søm.
-Som kunstner, men først og fremst som urbanist synes jeg at det viktigste er å aktivisere det lokale samfunnet. Det er mitt store ønske at byen ikke er det eneste stedet for kulturelle arrangementer, og at kunst og kultur blir mer tilgjengelig lokalt. Derfor skal jeg holde utstillingen i Atelier Sollie i mitt nabolag, til og med i min gate. Stedet er lokalkjent, skapt for å fungere som både galleri og studio.
Fotografier, grafikker og akvareller som pynter veggene i det lille atelier påvirker rommet, som åpner for alt som er ukjent og uopplevd. De mystiske kartene frister, og lover funn og eventyr, mens broen, som åpner veien mot havet, symboliserer ønsket om forandringer. Hvis dere kjenner på eventyrlyst, og hvis den monotone hverdagen begynner å slite, bør dere uten tvil komme og se Aleksandra Polanskas utstilling – „Varoddbrua. Min historie om en bro”.
Utstillingsadresse: Atelier Sollie, Veslefrikkveien 10, Søm, Kristiansand
Utstillingsåpning: 24-25 april 2021 (11-16)
Utstillingen avholdes som en del av Bjørneboet residens med støtte fra Cultiva Ekspress
Du kan se flere av Aleksandras verk her
Bilder: Anna Zychowicz