Derfor vil ikke folk ta koronavaksinen

Oversettelse: Sviatlana Kharkevich


Frykten for alvorlige bivirkninger, manglende tro på vaksinens effektivitet og utilstrekkeliginformasjon er noen av grunnene til at folk velger å ikke vaksinere seg.  


Hvorfor vil ikke polakker vaksinere seg? Dette spørsmålet fikk foreningen Razem=Sammen i
Kristiansand. Vi er ikke i tvil om at de nevnte årsakene til å ikke la seg vaksinere også er aktuelle for folk flest, uansett deres bakgrunn. Det skal også presiseres at det blant polakker også befinner seg mange vaksinetilhengere som tar imot myndighetens tilbud og følger deres anbefalinger i forhold til vaksinedoser. 


Vaksinetilhengere påpeker at det å vaksinere seg handler om å ta ansvar for sin egen og
andres helse. De forstår argumentet om frihet, men i en pandemi prioriterer likevel noen av
dem helse frem for valgfrihet. Denne gruppen er gjerne også åpne for å godta vaksinepass til
innlandsbruk. 

Folk velger å ta vaksinen av ulike grunner. Enkeltes valg styres av helsemessige årsaker,
mens for andre fremstår ikke dette som det største argumentet.

– Jeg har tatt vaksinen for å kunne reise uten begrensninger, sier Malgorzata*, som også
forteller at hun foruten dette også var redd for å smitte sine eldre foreldre. 


Jeg kommer definitivt ikke til å ta den tredje dosen. Foto: Unsplash


Malgorzata har tatt to vaksinedoser, men er ikke villig til å ta en dose til. Hun gjennomgikk
covid-19 i slutten av januar 2022. 

– Jeg opplevde ikke dette som en alvorlig sykdom, selv om det heller ikke var en mild
forkjølelse.  Jeg er ikke helt sikker på om vaksinen er effektiv. Jeg kommer definitivt ikke til å
ta den tredje dosen. 

Vi bestemte oss for å undersøke hvorfor noen ikke vil vaksinere seg. 

På bakgrunn av samtalene som ble gjennomført av redaksjonen, har det kommet frem fem
hovedgrunner. Spørsmål som har dukket opp i den forbindelse handler blant annet om
usikkerhet knyttet til hvorvidt covid-19-vaksinen er trygg og effektiv. Det har også kommet
frem spørsmål som omhandler temaene konspirasjonsteorier, den enkeltes personlige
valgfrihet og befolkningens tillit til statlige myndigheter, helsemyndighetene, mediene og
den offentlige informasjonen som deles. 


Personlig usikkerhet om bivirkninger  


Anna (46) har også takket ja til å snakke med oss. Anna har fire barn som hun oppdrar
sammen med mannen sin. 

– De godt dokumenterte bivirkningene som registreres i Norge gjør meg usikker, sier Anna,
som også understreker at det etter hennes mening oppstår et stort antall bivirkninger blant
de vaksinerte.


Er omfanget av bivirkninger høyt eller lavt?


Annenhver uke legger Legemiddelverket frem en rapport om vaksinebivirkninger.
Rapportene er offentlig tilgjengelige. Ifølge rapporten, som er datert 4.02.2022, melder hver
syttiåttende vaksinerte person om komplikasjoner (4 312 000 personer er vaksinert med
minst én dose og 54 657 rapporterer om mistanke i forhold til vaksinebivirkninger). 1 av 850
vaksinerte personer rapporterer om komplikasjoner som kan defineres som alvorlige. 
Det finnes foreløpig ikke et tydelig svar på om antallet av mistenkte vaksinebivirkninger som
så langt er registrert i helsemyndighetenes systemer kan betraktes som høyt eller lavt. I
Norge har 4,3 millioner mennesker mottatt vaksinen. De fleste vaksinemottakere har tatt
flere doser, og av den grunn kan det dermed forventes at antallet av vaksinebivirkninger er
tilsvarende høyt. Ifølge representanter for helsemyndighetene er det bare noen få av de
innrapporterte bivirkningene som vekker deres bekymring. 

I Norge ble det mer enn 4,3 millioner mennesker vaksinert. Foto: Unsplash


En lignende massevaksinasjon, dog ikke like stor som den nåværende, fant sted i Norge i 2009.

I forbindelse med svineinfluensa ble vaksinen Pandemrix tatt av ca. 2,2 millioner
innbyggere i Norge (som utgjør rundt 45% av den norske befolkningen). Da ble det
rapportert om 1989 vaksinebivirkninger, hvorav 1056 av disse ble definert som alvorlige.
Innen 2020 ble det totalt rapportert om 17 dødsfall etter Pandimrix-vaksinen. Bivirkningene
gjaldt hovedsakelig vaksinegruppene innenfor den eldre delen av befolkningen, i tillegg til
tilfeller av spontanaborter og fødsler med dødelig utfall. Så langt foreligger det ingen bevis
for at samtlige av disse komplikasjonene og dødsfallene faktisk var forårsaket av vaksinen.  

Tre år etter at Pandemix-vaksinen ble innført påpekte Preben Aavitsland, smittevernekspert
og nåværende overlege ved FHI ovenfor NRK:

Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid.


Den gang ble det oppdaget at flere personer, deriblant rundt 65 barn, utviklet såkalt
narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix. Dette er en sjelden kronisk nevrologisk sykdom,
som ofte kan resultere i et stort søvnbehov på dagtid. Ved narkolepsi foreligger også som
hovedregel tilleggsdiagnosen katapleksi, en tilstand som forårsaker plutselig muskelslapphet
(atoni), ofte utløst i etterkant av følelsesmessige reaksjoner.
Til sammenligning hadde mer enn 4,3 millioner personer i Norge innen januar 2022 fått
koronavaksinen. I løpet av det første året av vaksinasjonen ble det rapportert om ca. 48 000
mulige vaksinebivirkninger. 

4 500 av disse ble klassifisert som alvorlige.


Innen 1. februar 2022 ble det innrapportert 251 tilfeller av dødsfall etter koronavaksinen
(mot 17 tilfeller av dødsfall etter Pandemrix-vaksinen), hvor 18 dødsfall gjaldt personer
under 60 år (Legemiddelverk rapport). Det er verdt å bemerke at selv om personen dør kort tid etter at vaksinen ble tatt, betyr det ikke nødvendigvis at det finnes en sammenheng mellom vaksinen og
dødsfallet. 

Jeg har ikke tatt vaksinen fordi at jeg ikke er helt sikker på om den er trygg. Foto: Unsplash


– Dette skaper mye tvil, kommenterer Anna. 


– Jeg mener at hvert eneste legemiddel kan ha bivirkninger. Det finnes alltid en risiko for
dette. Jeg har tatt flere ulike vaksiner, men har aldri hatt noen helseutfordringer på grunn av
dette. Jeg ønsker derimot ikke at mitt barn skal få en covid-19-vaksine. 


Det er et faktum at egne og erfaringer fra andre personer i våre omgivelser knyttet til
koronavaksinen påvirker våre holdninger til selve vaksinasjonsprogrammet. Det finnes
eksempler på at uvaksinerte personer endrer sitt standpunkt og sine holdninger etter at de
selv blir utsatt for alvorlig sykdom i etterkant av koronasmitte. Dette resulterer gjerne i at de
velger å ta vaksinen og oppfordrer sine nærmeste til å vaksinere seg. Det finnes også
eksempler på personer som ikke føler seg bra etter å ha tatt vaksinen. Flere har opplevd å få
et lavere immunforsvar, til tross for en lav sykdomsbyrde før vaksinasjonen.


Vaksineholdninger som her er beskrevet ble gjenspeilet i gjennomførte opinionsmålinger i
Polen, gjort av det store mediebyrået HX Study. Oppdragsgiveren bak undersøkelsen la i
tillegg merke til at «om man ønsker å ta vaksinen eller ikke, henger tett sammen med
personlige erfaringer. Blant vaksinasjonstilhengere er det flere som hadde kontakt med syke.
De opplevde til og med dødsfall. De fleste representantene av den vaksineskeptiske gruppen
sier at de kjenner ingen som ble syk».


Ifølge den samme undersøkelsen er «både vaksinetilhengere og de som er skeptiske mot
vaksinen redde for vaksinebivirkninger (…). De som ikke ønsker å ta vaksinen begrunner
dette gjerne med helsemessige bekymringer.» I Polen er «annenhver vaksinetilhenger og tre
fjerdedeler av vaksinemotstandere redde for bivirkninger.»
Så langt har vi ikke klart å finne lignende studier i Norge. 


– Jeg har ikke tatt vaksinen fordi jeg ikke er sikker på om vaksinen er trygg. Jeg vil vente på
mer informasjon og følger med på saken. Jeg er ikke koronavaksinemotstander, men jeg vil
helst ikke ta en mRNA-vaksine. Vi vet fortsatt lite om den. Jeg vil ikke at kroppen min skal
produsere piggproteiner, da kroppen blir tvunget til dette etter vaksinen – sier Marie, som er
vår andre samtalepartner. 


Bekymringer om hvorvidt vaksinen er trygg kan delvis være relatert til mangel på tilgjengelig
informasjon om mulige bivirkninger. 
I begynnelsen av januar i år har lokalavisen Birkenesavisa skrevet om en 13 åring som fikk
perikarditt etter å ha blitt vaksinert. Guttenes mor sa i intervju: «Vi er vaksinetilhengere,
men vi ber helsemyndighetene om å ikke legge lokk på informasjon om bivirkningene.»


Større klarhet i vaksineinformasjon ønsket

Jeg hadde ikke vaksinert et barn mot koronaviruset. Foto: Unsplash

Langtidsbivirkninger er et annet område som skaper usikkerhet. Vaksinen er per i dag i den
tredje testfasen. Under normale omstendigheter kan den tredje uttestingsfasen strekke seg
til opp imot fire år. Denne tiden brukes til å samle inn tilstrekkelig informasjon om
vaksinenes effektivitet og sikkerhet, for at vaksinen senere skal kunne få godkjenning fra
blant annet EMA og FDA. Det er vanlig at uttestingen av vaksinen under fase 3 kan involvere
10 000 frivillige testpersoner eller mer.


Når det gjelder koronavaksinen, gjennomføres fase 3 parallelt med vaksinering. Dette
begrunnes med hastegodkjenning. 


– Vaksinen har vært i bruk i over ett år. Det er over 10 milliarder personer over hele verden
som har fått minst en dose. Foreløpig er det ikke blitt påvist seinbivirkninger av
koronavaksinen. Dette vil si bivirkninger som oppstår lenge etter vaksinering, sier Svein Rune
Andersen, avdelingsdirektør for klinisk forskningsavdeling ved Legemiddelverket. I de aller
fleste tilfeller oppstår det bivirkninger i løpet av de første to ukene etter vaksinering. 
Symptomene som oppstår 6 uker etter at vaksinen ble gitt kan sjelden relateres til denne.

Studien som ble gjennomført av HX Study i Polen viser at folk som ikke vil ta vaksinen
begrunner dette med egne helseproblemer. Hele 88 % av vaksinetilhengerne er overbevist
om at vaksinen er effektiv og 79 % tror at den er sikker (gjelder vaksiner som brukes i Polen).
Når det gjelder de som er skeptiske mot vaksinen ligger dette tallet på henholdsvis 16 % og
18 %.  Dette til tross for at det ble kartlagt at vaksinetilhengerne hadde etablert flere
helsefremmede vaner i hverdagen.


Stiller spørsmål ved vaksinenes effektivitet 


Den eldste sønnen til Anna, som nå er voksen, har vaksinert seg mot koronaviruset for å
kunne reise til Polen, hvor kjæreste hans bor. Etter en av reisene var han ikke helt i form. Da
han kom til Norge viste det seg at han hadde korona. På denne tiden var det kun de
uvaksinerte som måtte teste seg. På denne måten smittet han resten av familien. 

foto: Unsplash


– Jeg kan bli syk og bære smitten videre. Etter min mening er dette en god grunn for å ikke
ta vaksinen, fortsetter Anna. 


– Til å begynne med, trodde man at vi som er vaksinerte ikke skulle være smitteførende. Jeg
hadde lyst til å besøke mine foreldre i Polen uten å måtte frykte for dette. Per i dag forstår
jeg ikke hvorfor man skal vaksinere seg, sier Malgorzata. 


Skiftende vaksinasjonsmål 


Hvorfor bør man vaksinere seg? Svaret på dette spørsmålet har endret seg over tid.
Opprinnelig ble vi informert om at vaksinen gir mer enn 90 % beskyttelse mot sykdommen. 
Etter hvert ble den mindre og nå er beskyttelsen mot sykdommen tvilsom. 

Jeg har tatt vaksinen i starten, men jeg ser mindre og mindre mening med det. Derfor vet jeg
ikke om jeg skal ta den igjen
.

Klaudia

 
Hittil rapporterer norske myndigheter om at de fleste innbyggere vil oppleve å bli smittet,
uavhengig av om de er vaksinerte eller ei. Ifølge opplysninger fra helsemyndighetene har
uvaksinerte større risiko for alvorlig sykdom og for å ha behov for sykehusinnleggelse. 


– Derfor dukker spørsmålet opp om hvorfor vaksinen anbefales til alle, i stedet for at man
heller bare fokuserer på risikogruppene, fortsetter Klaudia.
– Vi vet at vaksinen kun beskytter mot dødsfall og alvorlig sykdom og at vaksinerte også er
smitteførende.


Hovedmålet med vaksinen er å beskytte mot alvorlig sykdom og død. Når veldig mange blir
smittet på veldig kort tid, blir flere av de uvaksinerte også alvorlig syke. Derfor mener FHI at
det er viktig at uvaksinerte beskytter seg mot alvorlig sykdomsforløp og død. Dette er
grunnen til FHIs anbefaling til alle over 16 år om å ta to doser.

FHI


Den personlige friheten til å velge 


Anna jobber i kommunal sektor i Norge. Hun er den eneste av nesten 30 ansatte som ikke er
vaksinert mot korona-viruset. 
– For min del er en av de viktigste sakene at vaksinering er frivillig. Dette gjelder fortsatt i
Norge. 

Ledelsen truet meg med oppsigelse hvis jeg ikke tar vaksinen. Foto: Unsplash

Hennes arbeidskollegaer og leder vet om hennes valg. 


– Nylig spurte sjefen min om hva jeg endelig hadde bestemt meg for når det gjelder
vaksinen. Jeg bekreftet det som jeg har sagt tidligere; at jeg ikke skal ta vaksinen. Da sa
sjefen at hun var usikker på om jeg kunne få beholde jobben min, og at dette var en
avgjørelse som hun selv ikke skulle ta. Jeg har ikke blitt informert om flere detaljer rundt
dette. Foreløpig jobber jeg, men om det blir nødvendig vil jeg ta kontakt med Fagforbundet. 

Jerzy (60 år) jobber i byggebransjen gjennom et vikarbyrå. Han har også delt sine erfaringer
med oss. 
– På jobben er vi en liten gruppe mennesker som ikke er vaksinerte, meg selv inkludert. Min
ledelse truet meg med en eventuell oppsigelse hvis jeg ikke tar vaksinen. 

Jerzy er medlem av en fagforening og derfor tok han kontakt med fagforeningens advokat
for å få hjelp i denne saken. 

– Jeg ble fortalt at ledelsen ikke kan presse meg til å ta vaksinen. Jeg ble også bedt om å ta
kontakt med advokaten hvis dette skulle skje igjen.


Under dette digitale møtet får Jerzy støtte fra flere møtedeltakere som peker på at et slikt
press på jobb er ulovlig, da dette må anses for å være er i strid med den norske grunnloven.
Dette bekreftes av advokater. 


– Vaksinen er frivillig og det finnes ingen lovpålagte eller spesielle unntak som gir arbeidsgiver
rett til å pålegge arbeidstakere til å ta koronavaksinen, forklarer Atle Sønsteli Johansen som
er leder for den juridiske avdelingen i Landsorganisasjonen (LO). – Det finnes midlertidig en
regel som pålegger arbeidsgivere å gi ansatte trygg og effektiv vaksinering mot de biologiske
faktorene arbeidstakere utsettes for, som for eksempel bakterier, virus, sopp og
mikroskopiske parasitter. Arbeidstakere må også få informasjon om fordeler og ulemper av
vaksineringen. Dette kan imidlertid ikke bli brukt til å tvinge arbeidstakere til å ta vaksinen.


Til tross for presset på jobben har Anna bestemt seg for å ikke ta vaksinen. Hun er bekymret
for kroppens reaksjon på mRNA-vaksinen og tviler på at noen som helst kan garantere henne
at hun ikke vil få uventende bivirkninger. 


Man kan midlertid ikke stemple Anna som «vaksinemotstander». Hvert av hennes fire barn
ble vaksinert i henholdt til barnevaksinasjonsprogrammet, med unntak av hennes yngste
barn, som ikke har fått MMR-vaksinen. 

Tillitt 

Det å være en vaksinemotstander og bære på tvil om vaksines effektivitet og trygghet er to
forskjellige ting. 

Patryk

Ifølge forskningen som ble gjennomført i Norge av et internasjonalt forskningsteam hadde
polakker generelt et lavt tillitsnivå til regjeringen, helsemyndighetene og media,
sammenlignet med fire andre grupper. 


Polakkene mente også at sosiale medier, venner og bekjente var en mindre viktig
informasjonskilde om koronaviruset enn de andre forskningsgruppene. De var også mer
bekymret for unøyaktig informasjon, heter det i sammendraget. 


Vi møter mange forenklinger i dag. Det er veldig lett å stemple folk uansett hvilke
avgjørelser de tar. Dette splitter folk og skaper ikke rom for dialog med plass til usikkerhet,
feil og spørsmål. I stedet ser vi ofte aggressive meningsutvekslinger som benekter eller
latterliggjør andres valg. Dette er et blindspor. Det øyeblikket der retten til å stille spørsmål
avvises, er de verste øyeblikkene i historien. 


Det hersker ingen tvil om at vaksinemotstandere kan konstruere teorier som kan virke
hårreisende. Disse gjelder blant annet påstanden om at Pfizers dokumentasjon skal ha vært
skjult i 50 år
, definisjon av en mRNA-vaksine som et legemiddel i testfasen eller teorien om at pandemien brukes for å bryte samfunnets motstand mot endringer og digitalisering. Vi
skal se nærmere på disse teoriene i en annen artikkel. 


Sosial hersketeknikk


Jan innrømmer at han ikke har fagkompetanse for å uttale seg om temaer som angår
virologi. Han stiller midlertid spørsmålstegn ved de «sosiale triksene» som ble brukt i forhold
til vaksinering.


– Man hører uttalelser om at man skal ta vaksinen for sine venners sin skyld eller for å vinne
en million kroner (slike konkurranser fant sted i Polen. – red. anm.). Det snakkes ikke noe
mer om å vaksinere seg for å ikke bli syk eller for å ikke bli smittet. Dette er vanligvis
hovedformålet med vaksinen.   


Husk at ifølge helsemyndighetene er det verd å vaksinere seg fordi man da kan unngå et
alvorlig sykdomsforløp, inkludert sykehusinnleggelse. 

Blir blant de millioner av mennesker som allerede har vaksinert seg. Appellerer reklametavlen. Foto: Unsplash


Fagfolk har presentert sine synspunkter gjennom artikler i media. Dette har skapt en
aversjon mot uvaksinerte. Til å begynne med ble de ansvarliggjort for den pågående
pandemien i Norge, og ble av den grunn stemplet for å være egoister. Informasjonen som
skapte frykt i befolkningen spilte også en stor rolle. Følelsene tok overhånd, forårsaket
reaksjonen og hindret kritisk tenkning. 


Pressens rolle


Menneskeheten har alltid vært preget av uenighet. Den vitenskapelige verdenen har heller
ikke vært fri for uenighet fagfolk imellom. Uenighet og kritiske spørsmål har side om side alltid
vært vitenskapens pådrivere.

Edmund Burke har kalt den demokratiske pressen for den fjerde statsmakt. Det er begrunnet med at mediene, i likhet med den lovgivende, utøvende og den dømmende statsmakt har en enorm påvirkningskraft i forhold til samfunnets utvikling, politikk og den offentlige opinion. 


Som «den fjerde statsmakt» har pressen en viktig rolle gjennom å kontrollere de tre offisielle
statsmaktene, for å avdekke og maktmisbruk, overgrep og korrupsjon hos offentlige
myndigheter.


Pressen stiller derimot ikke alltid de nødvendige kritiske spørsmål. Den reelle
vaksinedebatten reises så å si ikke i massemedienes spalter og innslag. Dermed er det ikke
overraskende at slike debatter i stedet forflytter seg over til sosiale medier. Der pålitelig og
ikke-pålitelig informasjoner blandes sammen i en salig røre. Dette øker kaos. 


Uttrykt tvil og det at folk stiller spørsmål om selve vaksinen er ofte fremstilt som meninger fra «vaksinemotstandere». De etablerte riksmediene og samfunnet generelt oppfatter dette som tilstrekkelig grunn for å ikke ha en åpen debatt om mRNA-vaksinen.  

En gruppe blant befolkningen krever imidlertid omfattende informasjon og åpenhet om
hvordan vaksinen funker. Dette er forhold som ikke bør ignoreres, siden dette er spørsmål
som handler om befolkningens helse. 

Foto: Pixabay
 
*Intervjuobjektene har valgt å være anonyme. Av den grunn er det derfor blitt benyttet
fiktive navn.

Torsdag 17. februar ble det arrangert en debatt, hvor blant annet FHI var representert i
panelet. Debatten ble arrangert i regi av Razem=Sammen, i samarbeid med Kristiansand
kommune.


Dodaj komentarz

Twój adres e-mail nie zostanie opublikowany.