Norske 15-åringer gjør det svakere i lesing, matematikk og naturfag enn OECD-gjennomsnittet. PISA 2025 gir et alvorlig varselsignal om utviklingen i norsk skole.
Norge faller – Polen holder seg over OECD-snittet
Norge har lenge vært kjent for en skole med høy ressursbruk, små forskjeller mellom elever og et sterkt fokus på inkludering og like muligheter. De nyeste resultatene fra OECDs PISA-undersøkelse viser imidlertid en utvikling som er vanskelig å overse.
Norske 15-åringer presterer nå under OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag.
Polen har også hatt en negativ utvikling de siste årene. Likevel ligger polske elever fortsatt over OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene, og resultatene er høyere enn i Norge.
Det gjør sammenligningen mellom de to landene interessant – særlig fordi Norge bruker betydelige ressurser på utdanning.
PISA måler ikke bare hva elevene har lært på skolen. Undersøkelsen tester i hvilken grad 15-åringer klarer å bruke kunnskap og ferdigheter i situasjoner de kan møte i videre utdanning, arbeid og hverdagsliv.
I PISA 2025 deltok rundt 760.000 elever fra 91 land og utdanningssystemer.
På toppen av resultatlistene finner vi blant annet Singapore, Japan, Sør-Korea og Estland. Flere østasiatiske utdanningssystemer gjør det spesielt sterkt, mens Estland skiller seg ut som et europeisk land med svært gode resultater.
Stadig flere norske elever ligger under grunnleggende nivå
Utviklingen i Norge blir særlig tydelig når man ser på andelen elever som ikke når nivå 2 i PISA.
Siden 2015 har andelen økt med:
- 21 prosentpoeng i matematikk
- 19 prosentpoeng i lesing
- 10 prosentpoeng i naturfag
Nivå 2 regnes av OECD som et grunnleggende ferdighetsnivå. Elever under dette nivået har større problemer med å bruke kunnskapen sin på en selvstendig måte i enkle situasjoner.
I Polen er utviklingen også negativ sammenlignet med 2015, men nedgangen har vært mindre dramatisk. Resultatene i 2025 var dessuten omtrent på samme nivå som i 2022.
Det betyr ikke at Polen har løst utfordringene i skolen. Men landet har fortsatt et høyere resultatnivå enn Norge.
Lesing: Én av tre norske elever når ikke nivå 2
Det mest alvorlige signalet kommer fra lesing.
I Norge oppnådde 66 prosent av 15-åringene nivå 2 eller høyere. Det betyr at rundt 34 prosent lå under dette nivået.
Blant gutter var andelen som lå under nivå 2 hele 41 prosent.
I Polen oppnådde 76 prosent nivå 2 eller høyere.
Forskjellen mellom landene er dermed rundt 10 prosentpoeng.
Det er viktig å understreke hva tallene betyr. At en elev ligger under nivå 2, betyr ikke at eleven «ikke kan lese». PISA-nivåene beskriver hvor godt eleven klarer å forstå, tolke og bruke informasjon i tekster. OECD bruker nivå 2 som et grunnleggende ferdighetsnivå for å kunne møte kravene i videre utdanning og samfunnsliv.
Større forskjell i matematikk
Forskjellen mellom Norge og Polen er enda tydeligere i matematikk.
I Norge oppnådde 62 prosent av elevene nivå 2 eller høyere. I Polen var andelen 74 prosent.
Dermed lå omtrent:
- 38 prosent av norske elever under nivå 2
- 26 prosent av polske elever under nivå 2
Samtidig har Polen en større andel elever på de høyeste nivåene.
Omtrent 10 prosent av de polske elevene oppnådde nivå 5 eller 6 i matematikk. I Norge var andelen rundt 5 prosent. OECD-gjennomsnittet ligger på 8 prosent.
Det betyr at Polen ikke bare har færre elever på de laveste nivåene. Landet har også en større gruppe elever som presterer helt i toppen.
Naturfag: Norge under OECD-gjennomsnittet
Også i naturfag ligger Polen foran Norge.
Andelen elever som oppnådde nivå 2 eller høyere var:
Polen: 80 prosent
Norge: 71 prosent
OECD: 74 prosent
Rundt 29 prosent av norske elever lå dermed under nivå 2, mot rundt 20 prosent i Polen.
Også her var andelen elever på nivå 5 eller 6 noe høyere i Polen: 7 prosent mot 5 prosent i Norge.
Polen er heller ingen suksesshistorie uten problemer
Det er viktig å ikke fremstille de polske resultatene som et entydig suksessbilde.
Polen har også hatt en betydelig økning i andelen elever under nivå 2 siden 2015:
- 8 prosentpoeng i matematikk
- 9 prosentpoeng i lesing
- 4 prosentpoeng i naturfag
Polsk skole har altså også mistet noe av forspranget sitt.
Forskjellen er at Polen fortsatt ligger over OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområdene, mens Norge nå ligger under gjennomsnittet i alle tre.
Hvorfor er utviklingen i Norge så bekymringsfull?
Et av de mest interessante spørsmålene er hvorfor resultatene faller i et land som bruker svært mye penger på utdanning.
OECD har tidligere vist at Norge har blant de høyeste utgiftene per elev i organisasjonen. I 2022 var de samlede utgiftene per elev gjennom grunnskole og videregående opplæring beregnet til rundt 153.300 dollar, noe som var det nest høyeste nivået i OECD.
Høye utgifter gir imidlertid ikke automatisk bedre resultater.
PISA-resultatene viser nettopp at Norge står overfor en utfordring som ikke enkelt kan forklares med mangel på økonomiske ressurser.
Samtidig har Norge færre elever på de høyeste prestasjonsnivåene enn OECD-gjennomsnittet.
Gjør norske elever mindre innsats?
PISA inneholder også spørsmål om hvordan elevene selv opplever læring og innsats.
Bare 49 prosent av norske 15-åringer oppgir at de legger inn ekstra innsats når en oppgave blir vanskelig. OECD-gjennomsnittet er 60 prosent.
I Polen er andelen 50 prosent – omtrent det samme som i Norge.
Samtidig svarer 31 prosent av norske elever at skolen var bortkastet tid. I Polen er andelen 38 prosent. OECD-gjennomsnittet er 24 prosent.
Tallene sier ikke i seg selv hvorfor elevene opplever skolen slik, men de gir et interessant bilde av motivasjon og skoleengasjement.
Norge har også et problem med hvem som deltar i PISA
OECD peker dessuten på en metodisk utfordring i det norske resultatet.
Hele 10,4 prosent av norske elever ble ekskludert fra PISA-utvalget, noe som ligger over PISA-standardene.
Et høyt eksklusjonsnivå kan påvirke resultatene fordi elever som ikke deltar, kan ha andre forutsetninger enn elevene som faktisk blir testet.
Dette betyr ikke at de norske PISA-resultatene kan avvises. Men det er en faktor som bør tas med når utviklingen skal analyseres.
Norge må snu utviklingen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har beskrevet resultatene som alvorlige og erkjent at det ikke har blitt gjort nok for å snu den negative utviklingen i norsk skole.
Også direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet har trukket frem økningen i andelen elever på de laveste PISA-nivåene.
Utfordringen handler dermed ikke lenger om ett dårlig resultat eller én enkelt årgang.
Det som bekymrer, er en langsiktig nedadgående trend i grunnleggende ferdigheter.
Hva kan Norge lære av Polen?
Sammenligningen med Polen er interessant nettopp fordi Polen ikke er et land uten problemer.
Polske elever har også fått svakere resultater enn tidligere. Likevel har Polen klart å opprettholde et resultatnivå som ligger over OECD-gjennomsnittet.
I PISA 2025 var forskjellen mellom de to landene tydelig:
| Norge | Polen | |
| Lesing – nivå 2 eller høyere | 66 % | 76 % |
| Matematikk – nivå 2 eller høyere | 62 % | 74 % |
| Naturfag – nivå 2 eller høyere | 71 % | 80 % |
Tallene betyr ikke at det polske skolesystemet bør kopieres av Norge. Skolene og samfunnene er forskjellige, og PISA måler bare enkelte sider av elevenes kompetanse.
Men resultatene utfordrer en forestilling om at et rikt, moderne og egalitært skolesystem automatisk gir bedre grunnleggende ferdigheter.
For norske familier med polsk bakgrunn
For familier med polsk bakgrunn i Norge er utviklingen spesielt interessant.
Mange foreldre møter to ganske forskjellige skoletradisjoner. Den norske skolen legger stor vekt på inkludering, selvstendighet og trivsel, mens den polske skolen tradisjonelt har vært mer fag- og kunnskapsorientert.
PISA viser ikke at den ene modellen er «riktig» og den andre «gal».
Men undersøkelsen viser at norske elever i 2025 hadde svakere resultater enn polske elever i alle de tre områdene PISA måler.
Det er derfor grunn til å stille et større spørsmål:
Hvordan kan Norge bevare styrkene i den norske skolen – samtidig som flere elever sikres solide grunnleggende ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag?
Det er kanskje det viktigste spørsmålet PISA 2025 etterlater seg.
For Norge handler dette ikke lenger bare om å forbedre en plassering på en internasjonal rangering. Det handler om hvor godt skolen lykkes med å gi alle elever det faglige grunnlaget de trenger for videre utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet.