Historien om ORP Orzeł, den polske «ørnen» som så katastrofen komme
Lillesand, 8. april 1940.
Havet er rolig utenfor Sørlandskysten. Norske fiskere og sjøfolk følger sine vanlige rutiner. Krigen herjer allerede i Europa, men Norge er fortsatt nøytralt. Om mindre enn et døgn skal alt forandre seg.
Ute i havgapet ligger en ubåt i skjul. Den bærer det polske navnet ORP Orzeł. Mannskapet vet det ikke ennå, men de er i ferd med å skrive seg inn i både norsk og polsk krigshistorie.
Det de oppdager denne dagen, kan avsløre en av krigens best bevarte hemmeligheter. Men varslet kommer for sent.
Flukten som gjorde Orzeł til en legende
Historien om Orzeł begynner ikke utenfor Norge. Den begynner i katastrofen som rammet Polen høsten 1939.
Da Tyskland gikk til angrep på Polen 1. september, var Orzeł en av den polske marinens mest moderne ubåter. Den kjempet mot en overmakt, men klarte å unnslippe de tyske styrkene. Etter flere dramatiske dager søkte ubåten havn i Tallinn i Estland. Der skjedde noe som nesten avsluttet historien.
Estland var nøytralt og besluttet å internere ubåten. Våpen skulle demonteres, sjøkart ble beslaglagt, og mannskapet hadde i praksis mistet friheten. Men polakkene hadde andre planer.
Natt til 18. september overmannet de vaktene, kastet fortøyningene og stakk til havs under ild fra estiske styrker. Verre var det at de hadde fått fratatt sjøkartene sine. Foran seg hadde de hele Østersjøen. Bak seg hadde de tyskere, estlendere og sovjetiske styrker.
De navigerte etter hukommelsen, en bok over fyrlykter og ren sjømannskunst. Etter flere uker nådde de Storbritannia. I Polen ble flukten omtalt som et mirakel. Orzeł ble et symbol på et land som nektet å overgi seg.
Et mystisk skip utenfor Lillesand
Våren 1940 opererte den polske ubåten under britisk kommando i Nordsjøen. Om morgenen 8. april oppdaget besetningen et stort skip utenfor Lillesand. Skipet førte ikke flagg. Kommandør Jan Grudziński ga signal om at fartøyet skulle stanse. Til svar økte skipet farten.
Det var nok. Varselskudd ble avfyrt. Mannskapet om bord kunne nå lese navnet på skipssiden: Rio de Janeiro. Men hvorfor forsøkte skipet å flykte? Og hvorfor sendte det nødmelding da den polske ubåten krevde inspeksjon? Svarene skulle snart flyte opp til overflaten.
Sjokket som møtte norske redningsmannskaper
Kort tid senere traff torpedoene målet. Rio de Janeiro begynte å synke. Fra land strømmet lokale fiskebåter og redningsfartøy til for å hjelpe overlevende. Det som ventet dem, var oppsiktsvekkende. Mennene som lå i sjøen var ikke sivile passasjerer. De var tyske soldater. I vannet fløt hjelmer, våpen, ammunisjon og militært utstyr. Mellom de overlevende gikk ryktene raskt:
De var på vei til Norge. For å invadere landet. Dette var ikke lenger et skipsforlis. Det var et direkte varsel om at krigen var på vei.
Varslet som ingen tok på alvor
I ettertid har mange stilt det samme spørsmålet: Hvordan kunne Norge få et så tydelig varsel uten å forstå hva som var i ferd med å skje? De overlevende tyskerne fortalte hvor de skulle. Norske myndigheter mottok rapporter om soldater og militært materiell. Likevel kom ingen full mobilisering. Bare timer senere, tidlig om morgenen 9. april 1940, satte Tyskland i gang Operasjon Weserübung.
Norge ble angrepet. Dermed står senkingen av Rio de Janeiro igjen som et av de mest dramatiske varselsignalene i norsk historie. En polsk ubåt hadde faktisk avslørt den tyske invasjonen før den startet.
En polsk seier, en norsk tragedie
For Polen representerte hendelsen noe mer enn bare en vellykket militær operasjon. Landet var allerede okkupert. Millioner levde under tysk terror. Likevel fortsatte polske styrker kampen fra havner, flyplasser og baser rundt om i Europa.
Da Orzeł senket Rio de Janeiro, viste den at Polen fortsatt kjempet. For nordmenn ble hendelsen et symbol på noe annet: Muligheten til å ha forstått hva som var i ferd med å skje. Historien om Orzeł knytter derfor de to landene sammen på en unik måte. Polske sjøfolk forsøkte å stoppe en operasjon som skulle forandre Norges historie.
Mysteriet uten løsning
Men den mest gåtefulle delen av historien var ennå ikke skrevet. Bare noen uker senere, 23. mai 1940, seilte Orzeł ut fra sin britiske base på et nytt oppdrag. Ubåten skulle aldri komme tilbake. Ingen nødmelding ble mottatt. Ingen overlevende ble funnet. Hele besetningen forsvant.
Mer enn 80 år senere vet ingen med sikkerhet hva som skjedde. Kanskje traff ubåten en mine. Kanskje ble den ved en feil angrepet av allierte styrker. Kanskje skjedde en teknisk ulykke. Vraket er fortsatt ikke identifisert. Dermed er ORP Orzeł fortsatt en av andre verdenskrigs største maritime gåter.
En historie som lever videre
I Rådhusparken i Lillesand står i dag et minnesmerke over den polske ubåten. Hvert år besøkes stedet av mennesker som ønsker å hedre besetningen. For polakker er Orzeł en nasjonal legende. For nordmenn er den en påminnelse om de skjebnesvangre timene før 9. april.
Historien har alt: mot, flukt, hemmelige operasjoner, en varslet invasjon og et uoppklart mysterium. Men kanskje er det nettopp derfor ORP Orzeł fortsatt fascinerer. For i skjebnetimene før Norge ble dratt inn i krigen, var det en polsk ubåt som så faren først. Den sendte varslet.
Historien viste seg bare å være raskere enn menneskene som mottok det.