Nordmenn vurderer arbeidsinnvandring stadig mer positivt, særlig fra Øst-Europa. Den nyeste rapporten fra IMDi.
Det norske samfunnet blir mer restriktivt i synet på enkelte former for innvandring og integrering, men samtidig mer positivt innstilt til arbeidsinnvandring, viser Integreringsbarometeret 2026.
Undersøkelsen viser tydelig at nordmenn i økende grad skiller mellom ulike typer innvandring og vurderer dem ulikt.
Økende skille mellom ulike grupper
Nordmenn ser ikke innvandring som et homogent fenomen.
Færre mener nå at Norge bør ta imot flere flyktninger, asylsøkere og personer gjennom familiegjenforening. Samtidig øker støtten til å ta imot arbeidsinnvandrere.
Arbeidsinnvandring vurderes svært positivt, asylinnvandring langt mer negativt
I 2025 mener 71 prosent av de spurte at arbeidsinnvandring er positiv for økonomien.
Til sammenligning mener bare 25 prosent at asylinnvandring er positiv.
Arbeidstakere fra Øst-Europa vurderes særlig positivt – oftere enn den generelle kategorien «innvandring».
Færre bekymringer om arbeidsmarkedet, større bekymringer om velferdsstaten
Bekymringene knyttet til arbeidsinnvandring er synkende.
Andelen som mener at innvandring – særlig arbeidsinnvandring – truer arbeidsplasser, har gått ned. I 2025 oppfattes den ikke lenger som en større trussel enn asylinnvandring.
Samme utvikling ses i synet på arbeidsmarkedet.
Samtidig er bildet mer sammensatt når det gjelder velferdsstaten:
- bare 28 prosent mener arbeidsinnvandring truer velferdsstaten
- mens rundt 57 prosent peker på generell innvandring og asylinnvandring som en trussel mot velferdssystemet
Lavere støtte til å ta imot flyktninger lokalt
Syv av ti nordmenn ønsker ikke at deres kommune skal ta imot flere flyktninger.
Det er også en tydelig nedgang i støtten til bosetting av flyktninger og personer som kommer gjennom familiegjenforening.
Skepsisen er størst overfor nettopp disse gruppene, som i størst grad bidrar til den mer restriktive utviklingen i holdninger.
Innvandring og kriminalitet: tydelige forskjeller mellom land
Syv av ti respondenter mener at økt innvandring fører til mer kriminalitet.
Dette er en av de sterkeste økningene i undersøkelsen.
Når det gjelder spørsmålet om generell innvandring, har andelen som kobler innvandring til økt kriminalitet i Norge økt fra 63 prosent i 2019 og 2021 til 72 prosent i 2025.
Det finnes også store forskjeller mellom opprinnelseslandene. For Polen har andelen som mener at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet falt til under 30 prosent.
De høyeste nivåene finnes når det gjelder Somalia, hvor andelen ligger nær 70 prosent – på linje med det generelle spørsmålet om innvandring.
Den sterkeste økningen i slike oppfatninger mellom 2021 og 2025 gjelder Sverige og Pakistan.
Samtidig knytter stadig flere lav integrering og sosiale forhold til ungdomskriminalitet.
Overordnet bilde
På den ene siden:
- økende skepsis til asyl og flyktninger
- lavere støtte til økt mottak av flyktninger
- økende bekymring for kriminalitet og integrering
På den andre siden:
- arbeidsinnvandring vurderes stadig mer positivt
- utenlandske arbeidstakere anses som viktige for økonomi og offentlige tjenester
- deler av befolkningen ønsker å fortsette å ta imot dem
Integrering vurderes dårligere enn før
Nesten halvparten av nordmenn mener at integreringen går dårlig.
Om lag 20 prosent vurderer den som god. Samtidig er det tydelige forskjeller:
- unge menn er mer skeptiske enn kvinner
- innbyggere i storbyer og områder med høy innvandrerandel er mer positive
Bakgrunn for undersøkelsen
Integreringsbarometeret 2026 er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra IMDi.
Undersøkelsen:
- omfatter rundt 3000 respondenter
- ble gjennomført i november og desember 2025
- er den 12. utgaven av en årlig måling som har pågått siden 2005