Bergen Local Media Forum
Hva er en faktasjekking og hvordan påvirker den ytringsfriheten? Kan vi forsvare demokratiet, men samtidig forby fri flyt av informasjon? Er kunstig intelligens en mulighet eller en trussel og kan vi stole på media i dagens situasjon?
Bergen Local Media Forum bidro til å synliggjøre dagens situasjon for massemediene og deres møte med utfordringer knyttet til den politiske situasjonen i verden og teknologiutviklingen.
Møtet, med deltakere fra tretten europeiske land, fant sted 11.-13. juni 2024 i solfylte Bergen.
Desinformasjon, falske nyheter og frihetens grenser
De inviterte gjestene fikk høre fra lokale mediefolk, inkludert journalister fra Bergens Tidene, hvordan den norske mediebransjen jobber og fungerer. Faktisk.no-redaksjonen, som driver med faktasjekking og overvåking av uavhengige medier og sosiale medier, presenterte seg også for deltakerne.
Oppmerksomheten til mange av de utenlandske journalistene ble trukket mot den norske mediebransjens evne til å samarbeide og handle utover egne interesser. .
Russisk propaganda ble nevnt flere ganger i sammenheng med desinformasjon. EU innførte et forbud mot å kringkaste Russia Today og Sputnik-programmer i mars 2022. Regelverket omfattet ikke Norge, som er utenfor EU-strukturene. Er det riktig?
To ulike synspunkter ble drøftet i diskusjonen, som foregikk mellom Morten Langfeldt Dahlback, direktør for innovasjon og teknologi i Faktisk.no, og Amund Trellevik, journalist i Investigate Europe og styreleder i Barents Press Norge.
Dahlback mener Norge i likhet med EU bør blokkere denne typen innhold. Han anser vidtrekkende restriksjoner på medieinnhold som nødvendige.
Trellevik, en journalist som engasjerer seg i å fremme mediefrihet, synes det er viktig å distribuere både informasjon vi er enige i og de vi er uenige i.
– Jeg er ikke enig i å bekjempe «det onde» med dets verktøy. Fra et demokratisk synspunkt er det ikke lurt å blokkere det som er mot demokrati. Svaret bør være journalistikk av enda bedre kvalitet (quality journalism) – mener journalisten fra Investigate Europe.
Trellevik mener det er viktig å fremme den kritiske og undersøkende journalistikken.
– Å fortelle noen hva som er sant og usant er ikke kvalitetsjournalistikk.
– Faktasjekk beskytter folk mot skadelige fortellinger – replikker Langfeldt Dahlback, og viser til eksempler med russisk propaganda, epidemien.
Mellom eufori og pessimisme. Kunstig intelligens
Relativt nylig kunne vi lett gjenkjenne digitalt manipulerte deepfake-filmer. Nå klarer ikke mottakeren å skille dem fra ekte opptak. Tilgjengelig programvare kan heller ikke avsløre hundre prosent hvilke sekvenser som er ekte, sa Helge O. Svela, daglig leder i Media City Bergen medieklynge og tidligere journalist og redaktør i Bergens Tidende, under presentasjonen
Han beskriver seg selv som en “teknorealist”, og er klar over både mulighetene og utfordringene knyttet til KI. Han ble tildelt Den norske prisen for undersøkende journalistikk for å ha utarbeidet et av Norges første digitale faktasjekkprosjekter.
Å vise falske bilder og falsk informasjon under falske kontoer til anerkjente medier skjer allerede nå og kan i framtiden bli en stor utfordring og true medienes troverdighet.
Hastigheten på utviklingen av kunstig intelligens overstiger effektiviteten av tiltak som tas for å forebygge slike fenomener mot desinformasjon. Kunstig intelligens kan brukes til å spre informasjonen raskere og til flere enn tidligere, til minimale kostnader.
Til tross for mange trusler kan KI også være et verktøy for media. Det kan lage bilder, lyder og artikler.
Wojciech Olesiak, en polsk lyddokumentar, bruker kunstig intelligens i podcasten The Europeans.
Den klassiske teknologien var ganske kostbar, og å finne en passende stemmeskuespiller var tidkrevende. Når et intervju oversettes til et annet språk, bør stemmen, melodien, aksenten, og til og med energien til stemmeskuespiller, harmonere med temperamentet til personen som ble intervjuet. I mange tilfeller kan KI håndtere denne oppgaven bedre enn et menneske. Olesiak understreker at bruken av KI betydelig reduserte kostnader og produksjonstiden.
– En av tingene jeg lærte her om kunstig intelligens er «stemmekloning» og hvordan bruke det i oversettelse. Jeg tar det med meg (det er et godt alternativ), sier Mona Dîrțu, en rumensk journalist i PressOne.
Kan vi være overrasket over at WHO i „Global Risks Report” for 2024 har pekt på desinformasjon knyttet til kunstig intelligens og polarisering av samfunnet som de største kortsiktige globale trusler?
Desinformasjon knyttet til KI kan underminere tilliten til medier. Samtidig truer SLAPP´er den offentlige debatten.
Hva er SLAPP
SLAPP (Strategic lawsuits against public participation) betyr en rettssak som ikke føres mot en person, men mot deres offentlige aktivitet. SLAPP brukes både av myndigheter og selskaper for å stoppe journalister eller organisasjoner gjennom å innlede tidkrevende og kostbare rettsprosesser. SLAPP er en effektiv måte å undertrykke den offentlige debatten. I Europa er Polen ledende når det gjelder SLAPP-saker.
Nawojka Ciborska fra Polen, en aktivist i «Siste generasjon»-organisasjonen, var den yngste foredragsholderen på Bergen Media Forum. Hun er også forfatter av en artikkel som vakte stor misnøye blant representanter for et polsk statlig selskap, Gaz-System. Artikkelen i sterke ordelag kritiserte selskapet gjennom en anonym helt. Både Ciborska og utgiveren av „Zielone news” ble tiltalt av selskapet. Gaz-System mente at sitatet var skadelig for selskapets gode navn.
Theiodoros Chondrogiannos, en gresk etterforskningsreporter for Reporters United, anser denne saken for å være den største og viktigste som diskuteres på forumet.
– Jeg synes det er kjempeviktig å diskutere utfordringer knyttet til SLAPP og hvordan vi skal gå frem for å håndtere dette fenomenet. Samarbeidet og felles engasjement for å søke løsninger er viktig for journalister fra hele Europa. Uansett hvor du kommer fra, Norge, Polen, Spania eller Hellas, er SLAPP en like stor trussel.
Bygg nettverket ditt
Å bygge nettverk er en av de første tipsene du får i Norge fra venner og spesialister når du søker jobb. Dette rådet gjelder også for journalistbransjen og frivillige organisasjoner.
– En av hovedmålene bak forumet var å knytte mennesker sammen og etablere kontakter, både med kollegaer fra Norge og fra utlandet. Vi ønsket å koble sammen mennesker som driver med borgerjournalistikk, kommenterer Lara Emilie Jonsson fra Helsingforskomiteen.
Konferansen ble finansiert av EØS-fondene og Det norske utenriksdepartementet, organisert i samarbeid med mange partnere, inkludert Stefan Batory Foundation og Stocznia Foundation (Polen), Foundation for the Development of Civil Society (FDSC) (Romania) , Slagalica Foundation (Kroatia), Open Society Foundation, Ekopolis Foundation (Slovakia), Bodossaki Foundation (Hellas), Education for Democracy Foundation (Polen) og Senter for informasjon, samarbeid og utvikling av ikke-statlige organisasjoner (CNVOS) (Slovenia) ).
