Ut i skogen og inn i deg selv.
Se for deg et område så langstrakt at blikket ditt forsvinner i det. Skogene i Norge dekker 14 millioner hektar og utgjør 44% av landets overflate. Det er det ideelle stedet for en påsketur. Ute i skogen finner du roen, og her kan du også finne deg selv.
Ingen planlegging og ingen utgifter.
Jeg kjenner hvordan solen forsiktig stryker over ansiktet mitt. Jeg går mellom trærne. Lyset, spredt mellom grenene, forsvinner. I skogen endres alt. Lydene fra gaten stilner, og fuglesangen øker. Jeg begynner å høre det jeg vanligvis ikke hører: meg selv.
Denne vinteren var nådeløs. På sørkysten av Norge snødde det kort, men så intensivt at mange grener knakk under vekten. De ligger nå bøyd på bakken. Vinden har også revet mange trær opp med røttene. Skogen ser ut som etter et slag – helt sårbar, men levende. Selv om opprydningen har startet enkelte steder, ligger det fortsatt brekte grener og felte trær spredt rundt omkring.
Jeg snubler i en av grenene, og i siste sekund klarer jeg å holde balansen. Plutselig, som et sollys som trenger gjennom trekronene, kommer klarheten: det jeg ser, er også min egen historie. Det som er brukket og spredt gjør veien vanskelig. De ødelagte trærne minner meg om vanskelighetene jeg må overvinne, som noen ganger gjør det vanskelig å gå videre. Uuttalte sorger, svikne håp, ting som skulle ha vært annerledes – blokkerer veien. Følelsen av tap er smertefull, som synet av en skog som er begravd under grener som ikke overlevde vinteren.
Påsken er en tid for gjenfødelse, både for naturen og for mennesket.
Påsken nærmer seg, en tid for gjenfødelse, oppstandelse fra de døde. Det som har visnet, det som gjør veien vanskelig, er verdt å fjerne. Det finnes mennesker som tar vare på skogen. De rydder stiene som andre bruker, og fjerner felte trær som blokkerer veien. Ødeleggelsene kan være store, så store at de gir et nedslående syn. Men det er ikke verdt å gi etter for denne midlertidige illusjonen av undergang.
Foto: Derek Sears / Unsplash
Selv om vi tenker på de triste sidene av tapet, på trærne som ikke overlevde vinteren, kan vi se på tingenes tilstand på en annen måte. Her skapes et rom for det nye, for det friske og sunne. Endringen i måten vi ser på tapet gir uventet en absolutt ro. Her kan jeg lytte til mine egne tanker, eller enda bedre – lytte til fuglene, vinden som suser, og skogens liv.
Innsjøen som ligger i skogen bak huset, står stille, i dyp søvn. Under vannflaten pulserer livet allerede, selv om det ennå ikke er synlig. Det er vanskelig å tro at liljene snart vil blomstre på vannet.
I skogen lærer jeg tålmodighet. Jeg lærer å tro på det som tilsynelatende er umulig. Jeg oppdager at det som virker umulig i livet vårt, men som vi lengter etter, kan virkeliggjøres. Når jeg er i naturen, når jeg går i skogen, kommer jeg enda nærmere denne innsikten.
Legg ut på påsketur. La trærne snakke til deg uten ord. Hør vinden som suser, fuglene som synger, føl kulden fra mosen under føttene. Opplev livet i skogen. Der hvor verdens støy stilner, høres svarene på de spørsmålene som plager deg.
Legg ut på tur i skogen og oppdag den enorme kraften som ligger i naturen.
Og husk – for hver innbygger i Norge er det hele 25 hektar skog. Derfor antar jeg at du også bor i nærheten av en. Ta vare på skogen, så vil den ta vare på deg.
