Forberedelsene er i gang i Nord-Norge før et nytt forsøk på å skyte opp Spectrum-raketten. Oppskytingsvinduet er satt til 4.–11. september. På oppskytingsdagen vil politiet stenge bestemte områder på land og til havs rundt Andøya Spaceport. Beboere, turister, bilister, fiskere og andre som oppholder seg på sjøen, bør følge med på de siste meldingene.

Andøya i Nord-Norge gjør seg igjen klar for en rakettoppskyting.

Nordland politidistrikt opplyste 1. september at det vil bli innført restriksjoner i forbindelse med et nytt oppskytingsforsøk med Spectrum-raketten, utviklet av det tyske selskapet Isar Aerospace.

Oppskytingsvinduet er satt fra fredag 4. september til fredag 11. september 2026.

Den nøyaktige oppskytingsdagen vil blant annet avhenge av fremdriften i forberedelsene og værforholdene som kreves for å gjennomføre operasjonen på en sikker måte.

Spectrum-raketten

Spectrum er en bærerakett utviklet av det tyske selskapet Isar Aerospace.

Raketten er først og fremst utviklet for å frakte små og mellomstore satellitter til lav jordbane.

For Europa har prosjektet betydning utover selve rakettteknologien. Det handler også om muligheten til å skyte opp satellitter fra europeisk territorium, uten å være avhengig av romhavner på andre kontinenter.

Isar Aerospace har sitt eget oppskytingsanlegg på Andøya. En avtale med det norske selskapet gir Isar Aerospace eksklusiv tilgang til anlegget i opptil 20 år.

Første Spectrum-oppskyting i 2025

Den første testflygingen av Spectrum fra Andøya Spaceport fant sted 30. mars 2025. Raketten lettet fra oppskytingsplattformen klokken 12.30. Det var et historisk øyeblikk for den europeiske romfartssektoren – for første gang ble en rakett i orbital klasse skutt opp fra det kontinentale Europa.

Flygingen ble imidlertid kortvarig.

Etter rundt 30 sekunder ble flygingen avsluttet i tråd med sikkerhetsprosedyrene, og raketten falt ned i havet i et forhåndsdefinert område.

For Andøya Spaceport var testen likevel svært viktig. Den gjorde det mulig å teste systemer og prosedyrer knyttet til rakettoppskyting under reelle forhold.

Andøya – Europas vei til verdensrommet

Andøya Spaceport skal bli et av Europas viktigste oppskytingssteder for små satellitter. Beliggenheten langt nord, rett ved åpent hav, gjør det mulig å skyte opp raketter mot blant annet polare og solsynkrone baner. Andøya Space opplyser at infrastrukturen på sikt skal kunne håndtere opptil 30 oppdrag i året.

I august 2024 fikk romhavnen lisens fra norske myndigheter til å gjennomføre oppskytinger av raketter som frakter satellitter til bane.

Viktig informasjon til beboere og turister

Personer som oppholder seg på Andøya mellom 4. og 11. september, bør først og fremst følge med på oppdaterte meldinger fra politiet og Andøya Space.

Andøya Space har også opprettet en gratis SMS-varslingstjeneste som informerer om veistengninger og aktivering av sikkerhetssoner til havs.

Det er også viktig å være oppmerksom på luftrommet. Rundt romhavnen finnes en permanent restriksjonssone for lufttrafikk. Dette gjelder også droner – bruk av luftrommet krever nødvendig tillatelse.

For lokalbefolkningen betyr oppskytingen midlertidige begrensninger.

For den europeiske romfartsindustrien blir forsøket i september derimot nok en test på om en liten norsk øy langt nord for Polarsirkelen kan bli en av Europas inngangsporter til verdensrommet.

Romkappløp mellom Sverige og Norge

En annen dimensjon ved oppskytingen er at det utspiller seg et vennskapelig romkappløp mellom Andøya Spaceport og Esrange Space Center i Kiruna (Sverige) om hvem som blir den første til å skyte opp hver sin testrakett. Henholdsvis en testflygning av en Spectrum rakett fra Andøya og en såkalt suborbital testflyvning (en rakett som når verdensrommet, gjør en bue og lander kontrollert på bakken eller i sjøen) i Kiruna. 

Raketten som skytes opp fra Andøya inneholder blant annet en satellitt fra NTNU i Trondheim.  Satellitten er bygget av studentorganisasjonen, Orbit ved NTNU. Den skal teste ut en norskutviklet solsensor i bane rundt jorden. Solsensoren har til oppgave å bestemme hvor solen befinner seg i forhold til satellitten, noe som er viktig for å styre og orientere satellitter korrekt.