Vi lever våre liv på flukt, jager etter ansvar, og hver eneste dag blir en repetisjon av den foregående dagen fylt med stress og utmattelse. Oppvåkning, jobb, trafikk, hjem, søvn – og hvor er du i alt dette? Hvor finner vi tiden til å slappe av, lade batteriene, og leve et mer autentisk liv?

Til syvende og sisttrenger du bare å komme deg vekk fra stresset for en stund og nyte de positive sidene ved å være i kontakt med naturen.

Kanskje alt du trenger å gjøre er å strekke ut en hånd for å gripe tak i den kortreiste villmarken.

Legg fra deg telefonen i noen dager og gjem deg på en øy et sted, glem problemene dine. Vil det gjøre en forskjell? – spør du. Prøv det og se selv.

Norge har en stor gave til deg, rett foran nesen din. Den er rett foran deg. Alt du trenger å gjøre er å strekke ut hånden og ta den. Denne gaven er naturen og dens direkte tilgang. Jeg skriver denne artikkelen, og jeg vil at du, mens du leser den, skal bevege deg, for øyeblikket bare i tankene dine, hvor du bremser ned og nullstiller hodet.

Tenk deg at du ankommer en vakker øy med båt. Du skal bo der en helg eller noen dager, alene, kanskje sammen med din bedre halvdel, eller med en venn. Du kan legge igjen telefonen på båten, valget er ditt. Du går av og ser det forfedrene dine en gang så: villmark. Over hele øya er det mange steder du kan slå opp en provisorisk leir. Du velger ett fint sted, og begynner å se deg rundt i området. Havet omgir deg, og du er på øya der du de neste dagene kommer til å tilbringe den beste tiden i livet ditt.

Etter en times klatring over de steile klippene og en stund med vakker sjøutsikt, bestemmer du deg for at det er på tide å hvile. På vei tilbake til stedet du har valgt for natten, plukker du opp trebiter som har blitt kastet opp på stranden av havet. 

Du har et telt til rådighet, som du setter opp og legger deg inni med føttene utenfor. Du ligger på ryggen og stirrer utover det vakre landskapet og sivene, som skinner duver varmt i solstrålene. Du føler en total lykkefølelse. 

Verden har begynt å roe seg ned, og tankene fra stundene hjemme og på jobb er allerede borte. Nå er du her helt alene.

Du har med deg litt fiskeutstyr som mannen fra båten har lagt igjen til deg sammen med drikkevann, fyrstikker og en lommelykt, i tillegg til et teppe og en sovepose. Nå vet du at du bare har deg selv å stole på deg sammen med dine ledsager. Du analyserer alt mens du ligger med lukkede øyne. Plutselig åpner du dem og ser ut i mørket. 

Hvorfor er det så mørkt?

Du har sovnet i to hele timer, men det virket bare som i ti minutter. I mørket leter du etter ryggsekken din og finner frem hodelykten som du setter på hodet. 

Fra teltet hører du lyden av bølgene som slår mot klippene. Du ser opp og kan ikke tro det. Etter å ha slått av lommelykten ser du himmelen fullstendig dekket av stjerner, det er tusenvis av dem. Du lurer på hvordan dette er mulig – du kan jo se den samme himmelen fra huset ditt. Så går det opp for deg at det er helt mørkt her, at du bare ved å være på dette øde stedet kan se det du ikke kan se i byen din.

Det vakre skuespillet nytes en stund til, før du sovner.

En ny dag gryr. Vinden og regndråpene slår mot teltet. Det er på tide å fange fisk til middag. Med fiskestang og agn, slenger du hetten på jakken over hodet og går stille ned mot vannet. Teltet er slått opp praktisk talt i på en høyde ved strandkanten, med bare steiner rundt, så det er ikke langt å gå. Du gjør et sveip og sender agnet ut i de gyngende bølgene. Et andrekastkast, og så et tredje før du kjenner at kampen er i gang.

Etter en stund lander en vakker torsk på land, etterfulgt av en makrell, som blir ditt første selvfiskede måltid i Norge. Kanskje er din kunnskap om fisk som måltid begrenset til oppskrifter på laks fra et isoporbrett eller sildebiter i et halvlitersglass. La oss håpe at det ikke er tilfelle, for nå må du bruke magefølelsen og instinktene dine og tilberede fisken du har fanget.

Du gjør opp et bål av veden du samlet tidligere og i løpet av et øyeblikk kjenner du den bankende varme gleden i hele kroppen. Over bålet, på en pinne, henger fisken du fanget tidligere, som allerede har rukket å bli brun. Når du ser inn i bålet, føler du deg stor, du er omgitt av tomhet, det er ingen mennesker, du er omgitt av total stillhet. Alt du kan høre er måkene, lyden av havet og knitringen av veden fra bålet. 

Enkelheten som et slikt liv kan gi her et sted i villmarken, har begynt å sive innover deg. Det er et spa for sjel og kropp og en restart av ditt eget sinn.

Det går opp for deg hvor lite som skal til for å være her fullt tilstede og i selskap med deg selv. En kombinasjon av avslapping, sjelefred, en total omstart av ditt eget hode, fiske og en smak og et innblikk i hvordan forfedrene dine levde. Uten stress og jag kjenner du på en fullkommen harmoni og egen tilstedeværelse i den naturen du er omsluttet av harmoni.

Tidligere ville du aldri vært tilbøyelig til å utsette deg for kulde, du var vanligvis en person som trengte gode varme steder. Din eneste kamp med kulden var når du måtte gå ut av bilen for å gå inn i et varmt hus. Nå som naturen hadde trukket deg inn i sitt indre, går du ut av teltet og setter de bare føttene på bakken som er dekket av morgenfrost. Et fint lag med tynt rim  som ennå ikke har sluppet unna den oppadstigende solen. Kjenner du på lysten til å ta en dukkert i det klare sjøvannet?

Et eller annet sted har frykten og motstanden fordampet, og aversjonen mot kulden har plutselig forsvunnet. Du hopper i vannet og kjenner en prikkende følelse i kroppen. Pusten går mye raskere, og det oppleves som en kraftig bølge av positiv energi som skyller gjennom deg.

Så enkelt var det. Så lett var det å komme seg bort fra hverdagens kjas og mas og ut i villmarken, der du er alene, der tiden går saktere og du blir lykkeligere. 

Nok en dag med fiskestangen i hånden. Du forvandler deg til en jeger, og gjør ditt beste for å jakte på mat som kan spises. En villskap tennes i sinnet ditt – et villskap som du kanskje har kjent på for første gang i livet ditt, en sterk dragning mot naturen som var så fullstendig ukjent for deg før selv om den ikke var langt unna.

Etter tre dager hentes du ut av naturen og tilbake til din hverdag. Men nå oppfatter du det annerledes, du vet at du alltid kan komme tilbake hit.

Nå, når du står på klippen og ser båten komme for å hente deg, føler du at du vil tilbake til hverdagen din. Men du ser det fra et annet perspektiv. 

Du er tilbake, og nå til og med omsluttet av naturen. Lykkelig, kanskje litt svett og sliten men nullstilt og med nyladete batterier. Det finnes ikke noe vakrere enn å strekke ut en hånd mot natur og villmark.

Bildene er tatt av Marcin Pitucha, forfatter av teksten 

Vi oppfordrer deg til å ta turer, også de små, i nærheten av hjemmet ditt.