Å lytte til andre mennesker. Ikke bare høre, men se andre rundt seg og møte dem i den sårbare situasjonen de er i. Lage en plan om det er nødvendig og skaffe videre hjelp om det også trengs. Å ha noen, det trenger vi alle.
Skambelagt
Da jeg var yngre hadde jeg flere innleggelser i psykiatrien. Jeg var såpass syk at jeg drev med selvskading og hadde selvmordstanker. Jeg var dypt deprimert. Til tross for at jeg var ung og skulle egentlig leve mitt liv på best mulig måte som en ungdom burde leve, så ble det veldig annerledes enn det jeg hadde tenkt. Det at jeg kommer fra Chile og har vært psykisk syk har heller ikke hjulpet, ettersom det er noe vi ikke snakker om. Det er skambelagt. Jeg hadde flere innleggelser, og etter hver gang ønsket jeg det var noen jeg kunne snakke med som hadde hatt det som meg. Ikke en som var innlagt, men en som var utskrevet og frisk. Noen som kunne gi meg håp om at ting kom til å bli bedre. Jeg synes det var veldig vanskelig å akseptere hvor jeg var og at jeg kunne føle meg så alene, til tross for at jeg hadde familien ved min side. Ikke alle har det.
På den andre siden
Etter mange år med samtaler og mindre innleggelser bestemte jeg meg for at jeg en dag skulle være på den andre siden. Jeg ville jobbe med mennesker som var i min situasjon, jeg ønsket å fortelle dem at «det du går gjennom nå, trenger ikke å være slutten på livet, og ting vil bli bedre. Jeg vil følge deg opp til det du trenger meg til. Jeg vil veilede deg videre om det trengs, og fortelle deg at vi kan gå sammen mot en bedringens vei. Jeg er her». Det var akkurat de ordene jeg trengte å høre. Jeg fortsatte å gå i terapi og drev samtidig med frivillig arbeid, og holdt til og med foredrag på skoler, universiteter og sykehus (det gjør jeg ennå, men ikke så mye som før). Jeg ønsket å jobbe med mennesker, og det gjør jeg fortsatt den dag i dag. Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe med noe annet.
Mitt navn er Vanessa og jeg er koordinator for erfaringskonsulenter og likeperson-formidling på Rom Agder. Samtidig jobber jeg med et prosjekt på sykehuset innenfor selvskading- og selvmordsproblematikk. En del av min jobb går ut på å finne likepersoner.
Å være “likeperson”
«Likeperson betyr samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon. Målet med samhandlingen er å være en hjelp, støtte og veiledning partene imellom. Målet med likepersonsarbeid er å utveksle erfaringer, slik at disse kan komme til nytte og gi støtte». Hvorfor jobber jeg med dette? Det skal også fortelle deg litt om.
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har muligheten å kunne jobbe så tett med mennesker som ikke ser håp og til tider tenker at alt er mørkt. Jeg har også vært i situasjoner der jeg har mistet noen i selvmord, noe som gjør inntrykk på meg og vil alltid gjøre det. Men jeg har noen fantastiske kollegaer. På Rom ivaretar vi hverandre, finner roen når vi trenger en prat og når ting kan være tungt å bære på.
Hvor viktig det er å snakke
Jeg har respekt for menneskers liv, og tenker derfor hvor viktig det er å snakke om psykisk helse. Vi har vært igjennom en vanskelig tid med corona, hvor noen av oss har kjent godt på ensomheten. Vi har sittet alene med våre tanker og spørsmål om hva kommer til skje. Hva vil dette gjøre med oss? Jeg tror ikke noen av oss tenkte vi skulle bli isolert fra våre familier, venner og jobb. Men nå har ting forandret seg igjen. Med vaksine og mindre smitte har byen åpnet for fullt igjen og mange har utfordringer også på grunn av det. Vi håndterer dette på best mulig måte, vi er jo bare mennesker og prøver å gjøre det beste ut av alle situasjoner vi er i. Men hvorfor gå med disse tankene alene? Livet handler både om glede og sorg, liv og død. Dette må vi akseptere, men vi trenger ikke å gjøre det alene.
Dette var kort fortalt om meg selv og hva jeg jobber med. Om du ønsker en prat, kan du kontakte meg. Jeg vil høre din historie om du ønsker å dele den med meg. Jeg har taushetsplikt, så det vi snakker blir imellom oss. Kanskje vi har mer til felles enn det du tror?
Vanessa
Kontaktinformasjon:
Vanessa Poblete Mobiltelefon: 41129829 E-post: vanessa@rom-agder.no Rom- Råd og muligheter Agder er ett av fem regionale brukerstyrte sentre i Norge. ROM-Agder er kompetansesenter innen feltet psykisk helse og avhengighet.
Hovedmålene for Rom Agder (kilde: https://www.rom-agder.no/):
- drive kurs og informasjonsvirksomhet på regionalt nivå
- bidra til styrket livsmestring og brukermedvirkning
- bidra til tjenesteutvikling innen psykisk helse, rus og voldsfeltet
- systematisere og gyldig gjøre brukere- og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap
- invitere til samarbeid og samskaping mellom fagkunnskap og erfaringsbasert kunnskap
Andre nyttige hjelpetelefoner:
Akutthjelp 113!
Kirkens SOS: Døgnåpen tlf. 22400040
Mental Helse: Døgnåpen tlf.116123
Kors på halsen (Røde Kors) for barn og unge under 18 år: tlf 80033321 (mandag-fredag, kl.14-20)
Snakk litt: samtale på telefon eller chat: tlf. 22040499