Å lytte, ikke bare høre

Å lytte til andre mennesker, ikke bare høre, men se andre mennesker og møte de i den sårbare situasjonen de er i, lage en plan om det er nødvendig, skaffe videre hjelp om det også trengs. Å ha noen, det trenger vi alle.

Skambelagt

Da jeg var yngre hadde jeg flere innleggelser i psykiatrien, jeg var såpass syk at jeg drev med selvskading og hadde selvmordstanker. Jeg var dypt deprimert. Til tross for at jeg var ung skulle egentlig leve mitt liv på best mulig måte som en ungdom burde leve, så det ble veldig annerledes enn det jeg hadde tenkt. Det at jeg kommer fra Chile og har vært psykisk syk har heller ikke hjulpet, ettersom det er noe vi ikke snakker om. Det er skambelagt. Jeg hadde flerre innleggelser, og etter hver gang ønsket jeg det var noen jeg kunne snakke med som hadde hatt det som meg. Ikke en som var innlagt, men en som var utskrevet og frisk. Noen som kunne gi meg håp om at ting kom til å bli bedre. Jeg synes det var veldig vanskelig å akseptere hvor jeg var og at jeg kunne føle meg så alene, tross for at jeg hadde familien ved min side. Ikke alle har det. 

På den andre siden

Etter mange år med samtaler og mindre innleggelser bestemte jeg meg for at jeg en dag skulle være på den andre siden, jeg ville jobbe med de som var i min situasjon, jeg ønsket å fortelle de at «det du går gjennom nå, trenger ikke å være slutten på livet, og ting vil bli bedre. Jeg vil følge deg opp til det du trenger meg til. Jeg vil veilede deg videre om det trengs og fortelle deg, at vi kan gå sammen mot en bedringens vei. Jeg er her». Det var akkurat de ordene jeg trengte å høre. Jeg fortsatte å gå til terapi og drev samtidig med frivillig arbeid, og til og med holdt foredrag på skoler, universiteter og sykehus (det gjør jeg enda, men ikke så mye som før). Jeg ønsket å jobbe med mennesker, og det gjør jeg fortsatt den dag i dag. Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe med noe annet.

Vanessa Poblete

Mitt navn er Vanessa og jeg er koordinator for erfaringskonsulenter og likeperson formidling på Rom-Agder og samtidig så jobber jeg på et prosjekt på sykehuset innen selvskading og selvmordsproblematikken. En del av min jobb går ut på å finne likepersoner.

Å være “likeperson” 

«Likeperson er samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon. Målet med samhandlingen er å være en hjelp, støtte og veiledning partene imellom. Målet med likepersonsarbeid er å utveksle erfaringer så disse kan komme til nytte og gi støtte». Hvorfor jobber jeg med dette? Det skal også fortelle deg litt om.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har mulighet til for å kunne jobbe så tett med mennesker som ikke ser håp og tenker at alt er mørkt til tider. Jeg har vært i situasjoner der jeg har mistet noen i selvmord også og det gjør inntrykk på meg og vil alltid gjør det men jeg har noen fantastiske kollegaer og på Rom så ivaretar vi hverandre, vi finner roen når vi trenger en prat og ting kan være tunge å bære på.

Hvor viktig det er å snakke

Jeg har respekt for menneskers liv og tenker derfor hvor viktig det er å snakke om psykisk helse. Vi har vært gjennom en vanskelig tid med corona, der noen av oss har kjent godt på ensomheten. Vi har sittet alene med våre tanker og spørsmål om hva kommer til skje? Hva vil dette gjør med oss? Jeg tror ikke noen av oss tenkte vi skulle bli isolert fra våre familier, venner og jobb. Men nå har ting forandret seg igjen. Med vaksine og mindre smitte har byen åpnet for fullt og mange har utfordringer også på grunn av det. Vi håndterer det på best mulig måte, vi er jo bare mennesker og prøver å gjør det beste ut av alle situasjoner vi er i. Men hvorfor gå med de tankene alene? Livet handler om både glede og sorg, liv og død og dette må vi akseptere men vi trenger ikke å gjør det alene. 

Det var litt om hva jeg jobber med og om meg selv. Om du ønsker en prat, så kan du kontakte meg. Jeg vil høre din historie om du ønsker å dele den med meg. Jeg har taushetsplikt, så det vi snakker blir mellom oss. Kanskje vi har mer til felles enn det du tror?

Vanessa

mobil: 41129829

e-post: vanessa@rom-agder.no

Rom- Råd og muligheter Agder er ett av fem regionale brukerstyrte sentre i Norge. ROM-Agder er kompetansesenter innen feltet psykisk helse og avhengighet.

Rom’s Agder mål (kilde: https://www.rom-agder.no/):

  • drive kurs og informasjonsvirksomhet på regionalt nivå
  • bidra til styrket livsmestring og brukermedvirkning
  • bidra til tjenesteutvikling innen psykisk helse, rus og voldsfeltet
  • systematisere og gyldig gjøre brukere- og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap
  • invitere til samarbeid og samskaping mellom fagkunnskap og erfaringsbasert kunnskap


Akutthjelp 113!

Kirkens SOS: Døgnåpen tlf. 22400040

Mental Helse: Døgnåpen tlf.116123

Kors på halsen(rødekors)for barn og unge under 18 år: tlf 80033321 (man-fred, kl.14-20)

Snakk litt: samtale på telefon eller chat: tlf. 22040499

Dodaj komentarz

Twój adres e-mail nie zostanie opublikowany. Wymagane pola są oznaczone *