Cecilie Lønn lærer og daglig leder i Norsk for deg! lærebokforfatter (norsk og spansk) daglig leder for Mestizo i Kristiansand
En fortelling
I «Cecilies språkhjørne» kan du lese ulike tekster. Du kan lese en ny tekst hver onsdag. Av og til handler tekstene om språklige eller grammatiske emner. Andre ganger settes det fokus på kultur, integrasjon og samfunn. I dag blir det en litt annerledes tekst. I dag kan du lese den første delen av en fortelling. Del nummer to av denne fortellingen kommer onsdag i neste uke. Vil du følge med?
Det kan være krevende å være ærlig mot seg selv. Noen ganger er det enklere å fortelle noen fine historier til seg selv om sitt eget liv – og så forsøke å tro hardt på disse historiene. Dette kan være lettere enn å kjenne på historien bakenfor – den man ikke liker å tenke på og ikke helt forstår… Noen ganger klarer man å tro så innbitt på disse fine historiene at man til slutt ikke husker hva man tenkte før man laget disse fortellingene.
Sånn er det i hvert fall for henne. Men av og til klarer hun likevel å være ærlig mot seg selv. Akkurat nå sitter hun foran peisen i leiligheten deres på Sørlandet. Barna sover omsider. Mannen er ennå på jobb. Han jobber overtid for tredje gang denne uka. Skuldrene verker. Nakken er stiv. Øynene svir av mangel på søvn. Hun burde ha lagt seg, men hun orker rett og slett ikke å bevege kroppen fra stolen til senga. Blikket fanges inn av de grådige flammene i den nye peisen mannen hadde fått satt opp med en kamerat for et par måneder siden. I kveld er hun så sliten at hun ikke orker å fortelle seg selv noe hun ikke vet kommer fra hjertet. Hun kjenner sannheten dunke langt inn i hjerteroten.
Prosjektet med å flytte til Norge ble vanskeligere enn hun hadde sett for seg. Hvorfor klarte hun ikke å forutse dette da hun satt i den vesle hjembyen og drømte om det nye, spennende livet i det rike velferdslandet Norge? Hvorfor klarte hun ikke å forstå at livet ikke ville bli så mye lettere – selv om lønnen er bedre og man kan få seg fine hus her? I dag forstår hun det ikke. Men i kveld er hun ærlig. Dette har ligget henne tungt på hjertet i lang tid nå. Hun aner ikke helt hvor lenge hun har kjent på dette presset. Kanskje startet det straks hun kom til det nye landet. Uten at hun selv var klar over det, satte det inn noen mekanismer i kroppen. Hun ville så inderlig at andre skulle like dem, være fornøyd med henne og like mannen hennes og de to søte, små barna deres. Hun ønsket så intenst at alt skulle gå dem vel. De trengte en ny start. De hadde virkelig behov for et nytt liv. De trengte mennesker som ville støtte dem, smile til dem og gi dem nye muligheter. Hun følte at hennes innsats var avgjørende. Hun måtte være sterk for barna. Ideen om å flytte var jo først og fremst hennes, så hun måtte også vise for mannen at dette var en god idé. Livet i Norge ville være fantastisk for dem! Mannen måtte forstå at var det riktige for dem å flytte til Norge!
Av og til kjente hun en snikende stemme liksom hviske henne i øret: Hva om hun tok feil? Hva om hun hadde trukket hele familien til Norge – og så var det en gal beslutning? Hun makter ikke ta denne tanken innover seg. Hun ser dypere inn i flammene. Men i kveld er hun likevel ærlig. Dette hadde vært mye vanskeligere enn hun hadde sett for seg. Det er vondt å la tanken formes til ord. Derfor har hun funnet en slags metode for å kompensere for dette. Hun har et våpen. Et sterkt våpen. Det fungerer nesten alltid. Smilet. Hun smiler mot alle. Hun smiler mot barna, mot mannen, mot lærerne på barnas skole, mot kollegaene, mot naboene, mot damen i kassa på Rema, mot alle hun møter. Smilet. Det evige smilet. Hun har smilt så mye at munnvikene kjennes tunge. Det fordømte smilet… Den eneste gangen hun ikke smiler, er når hun møter sitt eget speilbilde. Da trer ansiktet fram for henne slik det er. Da ser hun seg selv slik hun føler seg: sliten, usikker, litt redd og litt eldre. Hun lukker øynene. Nå blir tankene for mange…
Vokabular til «Livets fortelling»
innbitt (adj.): når man egentlig er sint, men man undertrykker det og viser det ikke
tydelig, er man innbitt
verke (v1): gjøre vondt (ofte i form av en bankende smerte)
svi (ureg., v4): brenne; stikke
grådig (adj.): som vil ha mye (grådige flammer = store flammer)
avgjørende (adj.): viktig; utslagsgivende; bestemmende
forme (v1) til ord: uttrykke; si
munnvik (m): vinkel mellom leppene
fordømt (adj.): forbannet; svært (banneord)
tre fram (ureg.): vise seg
Norsk for deg!-medlem
Vil du lære mer norsk med meg hver eneste dag på nettet? Da er du velkommen til å bli Norsk for deg!-medlem. Det koster kun 149,- per måned – og du kan slutte når du ønsker
det selv. Da kan du se på over 400 timer på video (nivå A1-C1) – og bli med på nye timer
nesten hver eneste dag.
Hilsen, Cecilie
Zdjęcie: Unsplash