Polakker i Norge har det ikke så bra. Og det er ikke arbeidsforhold det gjelder

Noen Polakker i Norge har det ikke så bra. Denne gangen er det ikke snakk om arbeidsforhold, men noe langt viktigere.

Det er helsetilstanden som en stund nå har vekket vår uro – og særlig mental helse. Folkehelseinstituttets undersøkelse, gjennomført blant innvandrere bosatt i Norge, viste at prosentandelen polakker som sliter med mental helse var i denne gruppen nesten to ganger høyere enn blant hele landets befolkning. Ifølge statistikkene, har til og med flyktninger fra konfliktrammede områder i Afrika og Asia det betraktelig bedre når det  gjelder psykisk velvære. Hva kan årsaken være?

– Når en flytter hjemmefra, og da i særdeleshet til et nytt land, befinner vi oss i en vanskelig situasjon der vi er nødt til å plutselig stå over en rekke utfordringer: å lære seg et nytt språk, bli kjent med en ny kultur og et sosialt system med dens egne regler – sier psykolog Karolina Dorna, ansatt hos DPS Strømme i Kristiansand. – Det er bare noen få av faktorene som kan føre til økt stressnivå, og følgelig svikt i konsentrasjon og beslutningstakingsevne. Problemene hoper seg opp og forsterker følelsen av hjelpeløshet. Dette kan videre etterfølges av blant annet isolasjon og ensomhet. 

Dessverre betrakter mange polakker det å snakke med en psykolog som et tabu og søker av den grunn ikke om hjelp, selv om de trenger den. Vi observerer at andre minoriteter har en sterkere fellesskapsfølelse som stammer fra deres kultur, noe den polske minoriteten ofte mangler. Dette kan være en av grunnene til at flere polakker skårer såpass dårlig mentalt sett.

– Jeg opplever at man i vår kultur ikke skal snakke om sine følelser. Emosjonelle vanskeligheter holder vi for oss selv; nederlag forbindes med skamfølelse. Vi prater ikke om ting som vi ikke får til. Konsekvensene av denne fornærmingen rammer ikke kun dem som lider, men også deres familier og bekjente. Ikke minst blir vår fysiske helse i stor grad påvirket negativt. Dem av oss som har barn, bør huske at de er rollemodeller for dem. Måten vi håndterer våre følelser på har stor innflytelse på hvordan våre barn klarer seg emosjonelt i fremtiden.

– Blant annet derfor er det så viktig at vi begynner å snakke om det som plager oss. Det er det første steget vi må ta for å være i stand til å støtte hverandre i hverdagens utfordringer. Det er viktig å gjøre ting sammen, til og med starte støttegrupper. Ofte er det sånn at ved å bryte språkbarrieren gjenvinner man kontrollfølelsen. Dette fører til at vi føler oss tryggere og finner det lettere å ta vare på oss selv. I noen tilfeller kan det være nok til at stress – og angstnivå synker. Man må imidlertid huske at før man kan hjelpe andre, må man lære å være god mot seg selv. Måten vi behandler våre egne følelser på henger tett sammen med hvordan vi betrakter andre mennesker, legger hun til. 

Flere polakker  hindres også av liten eller ingen  kunnskap  om det norske helsevesenet. 

– Ofte aner vi ikke hvor vi kan søke om hjelp, sier psykologen. – Det er viktig å vite at det er vår fastlege som vi burde kontakte aller først. Fastlegens oppgave er å vurdere situasjonen vi befinner oss i.  Hvis det er nødvendig, blir andrelinjetjeneste – psykisk helsevernsenter – involvert. Der blir enkelte saker undersøkt nærmere av spesialister, som deretter bestemmer hvilke pasienter som trenger profesjonell hjelp av en psykolog eller psykiater. Fastlegen kan også gi henvisning til en samtale med Rask psykisk hjelp. 

Samtidig eksisterer det en form for akutt hjelp tilgjengelig for alle. Det finnes flere telefontjenester som er rettet mot folk i forskjellig alder. Samtalen kan føres på norsk eller engelsk. En annen løsning kan være å ta kontakt med en polsk psykolog på nettet.

Elżbieta Czapka, en sosiolog forbundet med NAKMI (Norwegian Center for Migration and Minority Health), var leder for forskningen som viste at en stor andel av polakkene som bor fast i Norge ikke har mye tillit til norske leger. Språkbarrieren gjør saken enda mer komplisert. Selv om stadig flere innvandrere er bevisste på det, er det verdt å nevne at alle har rett til tolk i helsetjenester. Legen har plikt til å etter beste evne forsøke å forstå sine pasienter.

– Vi disponerer dessverre ganske begrenset kunnskap om det som handler om polakkenes psykisk helse, sier dr Elżbieta Czapka. – Men det vi vet er at polakker, spesielt menn, svært sjelden søker hjelp hos psykologer eller psykiatere. Som nevnt før er det å slite med mental helse tabu for mange som vokste opp i vår kultur. Ifølge undersøkelsen er det mellom 20 og 30 prosent polakker som lider av dårlig psykisk helse. -Jeg synes at det er viktig å observere og følge med på polakkenes mental helse i dens helhet. Jeg tenker på psykisk helse i en fysisk, psykisk og sosial forstand. Vi trenger mer utdypende informasjon og grundig forskning. Pandemien kan dessverre bidra til at flere sliter med sin mental helse. Mange har mistet jobbene sine eller blitt permittert. I tillegg ble det svært vanskelig å reise hjem til Polen. Flere av oss føler seg usikre og bekymret for sin fremtid. Alt dette kan føre til at helsen til mange blir verre og flere opplever problemer med sin psykisk helse. Samtidig må vi huske at hver av oss har ansvar for sin egen velvære og bør derfor ta best mulig vare på den. Arbeidsinnvandrere er som gruppe på flere måter spesielt utsatt for den slags problemer. En bør legge særlig vekt på forebygging. Det finnes noen enkle ting som kan hjelpe å med å håndtere stress. Fritidsaktiviteter er en av dem. Norge har jo så mye å tilby når det gjelder friluftsliv. Det er også viktig å bygge et sosialt nettverk. Jeg vil i tillegg gjøre alle oppmerksomme på alkoholmisbruk. Det er en svært ineffektiv og skadelig måte å håndtere sine problemer på. For å forbedre den generelle situasjonen må innvandrere få bedre tilgang til informasjon som gjelder psykisk helse og institusjoner man kan henvende seg til i tilfelle et problem oppstår. For det andre bør innvandrere ha tilgang til gratis eller delvis dekket språkkurs – påstår dr Czapka. – Språkkurs koster mye og det er ikke alle som har råd til å delta. Samtidig er det den viktigste faktoren som muliggjør vellykket integrasjon – legger hun til.

Oversettelse: Aleksandra Kosałka