Kategorie
    • Aktualności
    • Aktywnie
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
      • Nivå B1/B2
      • Nivå B2/C1
      • Nivå C1
    • Covid-19
    • Dzieci
    • Kulinaria
    • Kultura
      • Felieton
      • Film
      • Literatura
      • Muzyka
    • Na czasie
    • Opinia
      • Moim okiem
    • På norsk
      • Kronikk
    • PiR
    • Po godzinach
    • Podróże
    • Polecane
    • Polityka
    • Polityka lokalna
    • Popularne
    • Społeczeństwo
      • Historia
      • Lokalnie
      • Ludzie
      • NAV
    • Środowisko
    • Warto przeczytać
    • Wędkarstwo
    • Wybory 2021
    • Wydarzenia
    • Zdrowie
      • Kręg po kręgu
    • Українською
    Facebook Twitter Instagram YouTube
    Facebook Instagram Twitter YouTube
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Subskrybuj
    • Kristiansand
    • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Aktywnie
    • Kultura
    • På norsk
    • Українською
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Strona główna»På norsk»Polakker i Norge har det ikke så bra. Og dette gjelder ikke arbeidsforholdene
    På norsk

    Polakker i Norge har det ikke så bra. Og dette gjelder ikke arbeidsforholdene

    By Katarzyna Karp23 lutego 2021Jeden komentarz6 minut czytania
    Obraz Free-Photos z Pixabay
    Zdjęcie: Pixabay
    Udostępnij
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Oversettelse: Aleksandra Kosałka

    Noen polakker i Norge har det ikke så bra. Denne gangen er det ikke snakk om arbeidsforhold, men noe langt viktigere.

    Helsetilstanden blant polakker bosatt i Norge har over en periode vekket bekymring blant flere helsefaglige eksperter. Det er særlig den mentale helsen som nevnes i den forbindelse. Folkehelseinstituttets undersøkelse, som er gjennomført blant innvandrere bosatt i Norge, viste at prosentandelen som sliter med mental helse var nesten to ganger høyere blant polakker sammenlignet med hele landets øvrige befolkning. Ifølge statistikkene ellers i verden kommer det frem at til og med flyktninger fra konfliktrammede områder i Afrika og Asia er i en betraktelig bedre livssituasjon når det gjelder psykisk velvære. Hva kan årsaken til dette være?

    – Når man flytter hjemmefra, og til et nytt land spesielt, befinner man seg i en vanskelig situasjon der man plutselig står overfor en rekke utfordringer. Man skal lære seg et nytt språk, bli kjent med en ny kultur og et sosialt system med egne regler, sier psykolog Karolina Dorna, ansatt hos DPS Strømme i Kristiansand. 

    – Dette er bare noen få av de faktorene som kan føre til økt stressnivå, og følgelig svikt i konsentrasjon og beslutningstakingsevne. Problemene hoper seg opp og forsterker følelsen av hjelpeløshet. Dette kan videre etterfølges av blant annet isolasjon og ensomhet. 

    – Emosjonelle vanskeligheter holder vi for oss selv, sier Karolina Dorna. Bilde: Unsplash

    Dessverre betrakter mange polakker det å snakke med en psykolog som et tabu og søker av den grunn ikke om hjelp, selv om de trenger det. Vi observerer at andre minoriteter har en sterkere fellesskapsfølelse som stammer fra deres kultur, noe den polske minoriteten ofte mangler. Dette kan være en av årsakene til at flere polakker skårer såpass dårlig mentalt sett.

    – Jeg opplever at man i vår kultur ikke skal snakke om sine følelser, sier Dorna. – Emosjonelle vanskeligheter holder vi for oss selv. Nederlag forbindes med skamfølelse. Vi snakker ikke om ting vi ikke får til. Konsekvensene av en slik fornærming rammer ikke bare de som lider, men også deres familier og bekjente. Ikke minst blir vår fysiske helse i stor grad påvirket negativt. Vi som er foreldre, bør huske på at vi er rollemodeller for våre barn. Måten vi håndterer våre følelser på har stor innflytelse på hvordan våre barn klarer seg emosjonelt i fremtiden.

    – Derfor er det blant annet så viktig at vi begynner å snakke om det som plager oss. Det er det første steget vi må ta for å være i stand til å støtte hverandre i hverdagens utfordringer. Det er viktig å gjøre ting sammen, til og med starte støttegrupper. Ofte er det slik at ved å bryte språkbarrieren gjenvinner man kontrollfølelsen. Dette fører til at vi føler oss tryggere og finner det lettere å ta vare på oss selv. I noen tilfeller kan det være nok til at stress og angstnivå synker. Man må imidlertid huske at før man kan hjelpe andre, må man lære å være god mot seg selv. Måten vi behandler våre egne følelser på henger tett sammen med hvordan vi betrakter andre mennesker, legger hun til. 

    – Ofte aner vi ikke hvor vi kan søke om hjelp, sier psykologen. Bilde: Unsplash

    Flere polakker  hindres også av liten eller ingen kunnskap  om det norske helsevesenet. 

    – Ofte aner vi ikke hvor vi kan søke om hjelp, sier psykologen. Det er viktig å vite at det er vår fastlege som vi burde kontakte aller først. Fastlegens oppgave er å vurdere situasjonen vi befinner oss i. Den psykiske helsetjenesten blir så involvert på andrelinjenivå hvis det er nødvendig. Der blir enkelte saker undersøkt nærmere av spesialister, som deretter bestemmer hvilke pasienter som trenger profesjonell hjelp av en psykolog eller psykiater. Fastlegen kan også gi henvisning til en samtale med “Rask psykisk hjelp” (et lavterskeltilbud journ anm). 

    Samtidig eksisterer det ulike former for akutte tilbud innen psykisk helsehjelp, som er tilgjengelig for alle. Det finnes flere telefontjenester som er rettet mot mennesker i ulike aldersgrupper, og hvor samtalene kan foregå på enten norsk eller engelsk. En annen løsning kan være å ta kontakt med en polsk psykolog på nettet for å avtale med online-konsultasjon. 

    Norge har mye å tilby når det gjelder friluftsliv. Videre er det viktig å bygge seg et sosialt nettverk. Bilde: Unsplash

    Elżbieta Czapka, en sosiolog tilknyttet NAKMI (Norwegian Center for Migration and Minority Health), var leder for forskningen som viste at en stor andel av polakkene som bor fast i Norge ikke har stor tillit til norske leger. Språkbarrieren gjør saken enda mer komplisert. Selv om stadig flere innvandrere er bevisste på det, er det verdt å nevne at alle har rett til tolk når man benytter seg av helsetjenestene. Legen har en plikt til å sette seg inn i hva pasienten formidler, og prøve å forstå sine pasienter etter beste evne.  

    – Vi har dessverre ganske begrenset kunnskap om det som handler om polakkenes psykisk helse, sier dr. Elżbieta Czapka. 

    – Men det vi vet er at polakker, spesielt menn, svært sjelden søker hjelp hos psykologer eller psykiatere. Som tidligere nevnt er det å slite med mental helse tabu for mange som har vokst opp i vår kultur. Ifølge undersøkelsen lider mellom 20 og 30 prosent av polakker av dårlig psykisk helse. Jeg mener derfor det er viktig å observere for å følge med på polakkenes mental helse i sin helhet. Jeg tenker på psykisk helse i en fysisk, psykisk og sosial forstand. Vi trenger mer utdypende informasjon og grundig forskning. Pandemien kan dessverre bidra til at flere sliter med sin mental helse. Mange har mistet jobbene sine eller blitt permittert. I tillegg ble det svært vanskelig å reise hjem til Polen. Flere av oss føler seg usikre og bekymret for sin fremtid. Alt dette kan føre til at helsen til mange blir verre og flere opplever problemer med sin psykisk helse. Samtidig må vi huske på at hver og en av oss har ansvar for sitt eget velvære, og bør derfor ta best mulig vare på den. Arbeidsinnvandrere som gruppe er på flere måter spesielt utsatt for problemer som dette. En bør legge særlig vekt på forebygging. Det finnes noen enkle ting som kan være til hjelp for å håndtere stress. Fritidsaktiviteter er en ting. Norge har mye å tilby når det gjelder friluftsliv. Videre er det viktig å bygge seg et sosialt nettverk. Jeg vil i tillegg gjøre alle oppmerksomme på alkoholmisbruk. Det er en svært ineffektiv og skadelig måte å håndtere sine problemer på. For å forbedre den generelle situasjonen må innvandrere få bedre tilgang til informasjon som handler om psykisk helse, og om institusjoner man kan henvende seg til i tilfelle et problem oppstår. For det andre bør innvandrere ha tilgang til gratis eller delvis dekket språkkurs, mener dr. Czapka. 

    Innvandrere bør ha tilgang til gratis eller delvis dekket språkkurs. Bilde: Unsplash

    – Språkkurs koster mye og det er ikke alle som har råd til å delta. Samtidig er det den viktigste faktoren som muliggjør vellykket integrasjon, legger hun til.

    FHI Polakker i Norge
    Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

    Warto przeczytać

    Om å være usynlig i bransjen

    En reise ikke bare for ett smil, eller hvordan Kwiat Jabłoni erobret Oslo

    ​Hania Rani. En musikalsk meteor i Bergen

    Jeden komentarz

    1. Evitawita on 27 lutego 2021 00:18

      Dette viser tydelig at folk fra Afrika eller Asia som lærer norsk finansiert av den norske staten gjør det bedre fordi de snakker lokalspråket raskere. Dette er det viktigste problemet at selv utdannede, kloke mennesker fra Polen, hvis de ikke kan norsk, føler seg fremmedgjort og ensomme.

      Odpowiedz

    Zostaw kometarz Anuluj komentarz

    Tani prąd z północy dla reszty Norwegii?

    Polityka 29 lipca 2022

    Możliwości przesyłu prądu z północy na południe są ograniczone, dlatego obszary poza północną Norwegią nie mogą…

    Niewidoczni imigranci?

    14 września 2021

    Agder: brutalne pobicia. Policja prosi świadków o informacje

    6 grudnia 2022

    Aktywizuj swój norweski

    26 lutego 2021

    Uwaga alarm

    11 stycznia 2023

    Wojenne zwierzaki

    20 kwietnia 2022

    Eurowizja: zwycięstwo faworytów. Norwegia uplasowała się przed Polską

    15 maja 2022

    Uwaga żmije!

    9 czerwca 2021

    Jak siedzieć, to tylko tu

    13 października 2021

    Przemoc w norweskiej szkole

    16 marca 2023

    Це відбувається вже ЗАРАЗ! ЛАСКАВО ПРОСИМО НА POLSKE FILMDAGER 2022

    30 września 2022

    Wyjątkowe odkrycie w Kvinesdal

    7 kwietnia 2022

    Brutalne pobicie w Agder. Nastoletni sprawcy trafili do aresztu

    6 lutego 2023

    Ukraina i våre hjerter

    2 marca 2022

    Ludzie nie chcą zniesienia obostrzeń

    11 lutego 2022
    Dane kontaktowe

    Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen

    nr org. 923 205 039

    tel. +47 966 79 750 – Katarzyna
    tel. +47 968 67 210 – Sylwia

    e-mail: kontakt@razem.no

    VIPPS: #588852

    Więcej o nas »

    Ostatnio dodane

    Niewolnictwo w Norwegii

    30 maja 2023

    Jedenaste: nie symuluj

    30 maja 2023

    Myrdal: Pozostawiony namiot – zakończono poszukiwania

    29 maja 2023
    Najnowsze komentarze
    • The Wizard of Oz - „Jesteś z Polski? Ale przecież jesteś ładna!”
    • Sylwia - Rozrywka w Oslo – przewodnik po… barach
    • Katarzyna Karp - „Jesteś z Polski? Ale przecież jesteś ładna!”
    • Jacek - „Jesteś z Polski? Ale przecież jesteś ładna!”
    Facebook Instagram Twitter YouTube

    Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Adm. direktør: Sylwia Balawender
    Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

    © 2023 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

    Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.