Lønnstyveri og andre forbrytelser som rammer
arbeidstakere

Oversettelse: Sviatlana Kharkevich

Lønnstyveri er en av de vanligste arbeidsrelaterte forbrytelsene i Norge. Flere arbeidsinnvandrere vet ingenting om sine rettigheter.

For de fleste arbeidsinnvandrere er deres egen arbeidsplass den eneste sosiale arenaen som i tillegg er ganske lukket.  Dette resulterer i at de får ganske begrenset sosialt nettverk i Norge. 

Arbeidsinnvandrerne har vanligvis lite tilgang til informasjon om sine rettigheter. Dette er en grunn til at utenlandske arbeidstakere ofte blir misbrukt.

Det å gå til lege er ikke ønskelig

Bilde: Flystock/Shutterstock

Piotr har jobbet i Norge i tretten år og han har fortsatt bare et midlertidig identifikasjonsnummer, et såkalt D-nummer. Hos hans første arbeidsgiver, hvor han jobbet som sesongarbeider, fikk han ugunstige arbeidskontrakter som resulterte i at han ikke kunne få et fast ID-nummer. Da han jobbet som sesongarbeider, ble han utsatt for en ulykke.  Piotr falt ned fra en stige og skadet kragebeinet sitt. Han oppsøkte ikke lege, da hans daværende arbeidsgiver ikke likte at arbeidstakere brukte arbeidstiden på legebesøk. Kragebeinet har blitt bedre etter hvert, men av og til har Piotr fortsatt vond i den skadede skulderen.

Senere ble han ansatt i en annen bedrift, men der ble heller ikke arbeidstakerne behandlet på en god måte. Det var først i sin tredje jobb at traff han vennlige arbeidsgivere. Det ble gjort forsøk på å hjelpe ham med å få et ID-nummer. Forsøket lyktes ikke, da Piotr hadde en familie i Polen. Spørsmålet om familien var det første og det eneste han fikk. Etter at han bekreftet at hans kone og barn bodde i hjemlandet, ble søknaden hans avslått med en gang.

Arbeidssituasjonen hans har stabilisert seg nå, til tross for at han hverken har fastlege eller ID-nummer. I løpet av sine tretten år i Norge oppsøkte han aldri en lege eller var sykemeldt.

Bo hos oss

Bedriften der Tomasz ble ansatt forpliktet ham til å bo i lokalene som arbeidsgiveren stilte til disposisjon. Dette var en del av arbeidskontrakten. Han betalte 7000 kroner for et rom i et hus (det å leie en liten leilighet i dette området koster like mye). Selv om han var klar over at arbeidsgiverens leievilkår var lite konkurransedyktige, våget verken han eller flere av de andre ansatte i den samme bedriften takke nei til bostedsplikten. Han var redd for å miste jobben sin. Utrykket «Ikke klag. Det kunne vært verre.” – fungerte som et slags mantra blant de ansatte. Det gjenspeilet seg veldig godt i bedriftens miljø og den daglige stemningen på jobb.  Timelønnen var også mye lavere enn man hadde ønsket seg. Tomasz sa opp jobben sin, men fremdeles er det flere andre mennesker som utsettes for denne type praksis.

Din ulykke – ditt problem

I juli 2019 falt Marcin ned fra andre etasjehøyde da han jobbet på et stillas. Fallulykken ble forårsaket av en sterk vind i kuling styrke. Som følge av fallet har han ødelagt skulderbeinet, skadet nyrer, brukket beinet og tre ryggvirvler, i tillegg til at han har fått ryggradsmuskulaturen i korsryggen avrevet. Siden den gang blir han av og til svimmel (muligens på grunn av kompresjon av ryggvirvlene) og konsekvensene av fallet vil følge ham resten av livet.

Bilde: Jay EeUnsplash

Arbeidsgiveren meldte ikke hendelsen inn som en arbeidsulykke. Uten sjefens bekreftelse klarte ikke Marcin å overbevise NAV om at ulykken skjedde på arbeidsplassen. Han hadde et midlertidig identifikasjonsnummer og måtte selv betale for sykehusinnleggelse og behandling. På tidspunktet han ikke fikk innvilget sykepenger var han selv tom for personlige midler. Sjefen besvarte ikke telefonen da Marcin ringte. Sjefen nektet å snakke med NAV og var heller ikke villig til å svare på tekstmeldinger. Til slutt konkluderte sjefen med at han ikke ville ha noe som helst med Marcin å gjøre.

Da Marcin ble litt bedre, besøkte han NAV-kontoret hver dag for å få orden på saken sin. Over en lengre periode trodde ikke NAV på Marcins historie. Det tok flere uker før han traff en sympatisk NAV-konsulent som viste forståelse og var villig til å hjelpe. Først da den NAV-ansatte minnet sjefen til Marcin på at det finnes en offentlig institusjon (Arbeidstilsynet journ, anm.) som kan foreta kontroll av slike hendelser, innrømmet sjefen at ulykken skjedde på arbeidsplassen.

Marcin hadde vondt i hele kroppen. Kroppen hans full av bandasjer og han var helt tom for penger da husverten kastet ham ut av leiligheten. Hadde Marcin reist tilbake til Polen hadde han ikke hatt noen mulighet for å få sykepenger. Heldigvis hadde han en venn som hjalp ham med å flytte til Ålesund og tok ham under sitt tak.

Det har nå gått nesten to måneder siden ulykken ble klassifisert som en arbeidsulykke. Tomasz fikk tilbakebetaling i desember og det var seks måneder etter ulykken fant sted.

– Da jeg falt ned fra stillaset ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre – sier Marcin. – Jeg fylte verken ut et skadeskjema eller hadde formell tillatelse for å kunne arbeide i høyden. Jeg visste ikke engang at jeg skulle ha det. Jeg mottok ingen erstatning for skaden og jeg vet fortsatt ikke om jeg har krav på det. Manglende offentlig løyve for høydearbeid, og behandlingen Marcin fikk i etterkant av skaden, har fortsatt ikke fått noen konsekvenser for arbeidsgiveren.  

Akkurat nå jobber Marcin kun 20%.  Legen vil ikke la ham jobbe mer.

Du er ikke alene

Migrasjonssenteret i Oslo drives av Frelsesarmeen og er medfinansiert av blant annet Oslo kommune, NAV og Justisdepartementet. Migrasjonssenteret støtter hovedsakelig mennesker med begrensede sosiale rettigheter; det vil si de som ikke har bosatt-status (de som har D-nummer). 

Aleksandra Czech er koordinator i Migrasjonssenteret og har jobbet der i nesten tre år. 

Når arbeidstakeren signerer arbeidskontrakten og arbeidsgiveren betaler skatten utgjør dette en garanti for at vedkommende har arbeidstakerrettigheter og helserettigheter – sier Aleksandra. – Mange arbeidsinnvandrere aner ikke at de blir lurt, fordi de ikke vet om rettighetene sine. Noen arbeidsgivere misbruker sin makt til å øke sin egen inntekt, fremfor å passe på at arbeidsforholdene er i samsvar med lovpålagte forpliktelser.

Aleksandra Czech er koordinator ved Migrasjonssenteret i Oslo.

Det må understrekes at dersom arbeidsgiver betaler skatt, er arbeidstaker registrert i folketrygden, uavhengig av hva slags identifikasjonsnummer vedkommende har.  På dette grunnlaget kan arbeidstakeren få hjelp av det norske helsevesenet på lik linje som nordmenn gjør. *Arbeidskontrakten og lønnslippene er tilstrekkelig dokumentasjon for å bevise at  man er  medlem av folketrygden. Sykehuset må ringe Helfo for å bekrefte medlemskapet og retten til sykehusbehandling*.

Dessverre har verken helsevesenet eller arbeidstakerne tilgang til tilstrekkelig informasjon. Arbeidstakerne tror ofte at siden de ikke har fastlege, har de heller ikke rett til å få hjelp fra det norske helsevesenet, og at de dermed kun har tilgang til medisinsk hjelp i hjemlandet sitt.

Vanligvis er det arbeidsgiverne som er den primære informasjonskilden om arbeidsrettighetene. Noen arbeidsgivere velger å ikke informere sine ansatte om hva de har krav på, da de går ut ifra at jo mer arbeidstakerne vet om, jo mer vil de kreve. 

–Arbeidsgivere som bryter loven blir stadig flinkere til å gjøre det vanskeligere å bevise lovbrudd. De veksler mellom lovlige og ulovlige handlinger – sier Aleksandra. Det beste eksempelet på dette er tilfeller der NAV avslår arbeidstakerens søknad om sykepenger eller dagpenger. Et annet eksempel kan være at beregnede satser blir overraskende lave når arbeidsgiveren ikke betaler skatt fra hele arbeidstakerens inntekt.

Aleksandra Czech anbefaler de som jobber i Norge å sjekke den såkalte A-meldingen med jevnlige mellomrom.  Med dette menes å sjekke informasjon om inntekt og skatt som ble betalt av arbeidsgiverne. Dette kan gjøres ved å logge inn på Skatteetaten.no

Det er også viktig at man mottar en lønnsslipp hver eneste måned og at timelister er signert av både sjefen og den ansatte.

I løpet av det siste året har det dukket opp flere tilfeller av svindel som ble knyttet til koronasituasjonen (såkalt korona-juks). Ofte har dette handlet om å permittere ansatte for så å beordre vedkommende på jobb for å ikke miste den økonomiske støtten. Om arbeidsgiver betaler for denne jobben eller ikke er avhengig av hvor mye arbeidstakeren vet om sine rettigheter.

– Det er stadig flere som tar kontakt med oss, men det ikke er nødvendigvis fordi det er et økende antall saker – fortsetter Aleksandra. Vi har bygget senteret helt fra bunnen av, og nå er vi i stand til å nå flere mennesker som trenger hjelp. Det er også flere som vet at de kan ta kontakt med oss. Jeg merker en positiv endring i responsen på de hendelsene som blir rapportert av oss, da flere institusjoner tar dem på alvor og gjør noe med dem. For noen år siden ble svindelsaker i tilknytning til jordbærplukkeres arbeidsforhold avvist med uttalelsen: «det er sånn det er». Nå kan man se en større bevissthet rundt praksisen og en endringsvilje blant politikerne.

De vanligste arbeidsrelaterte sakene som utlendinger melder om til Migrasjonssenteret handler om manglende språkferdigheter og kunnskap om det norske helsevesenet, folketrygden, arbeidsrettigheter, alkoholavhengighet og mangel på fast personnummer.

På grunn av den økende bevisstheten rundt arbeidsrelatert kriminalitet, vokser det opp nye organisasjoner i Norge som jobber med å fange opp uregelmessigheter og som støtter arbeidstakere som trenger hjelp. 

Bilde: Becca Tapert/ Unsplash

Erfaring fra polititjenesten

En slik organisasjon er Fair Play Agder, som har sitt hovedkontor i Kristiansand.  Virksomheten ble etablert i andre halvdel av 2020 og drives av Leif Vagle, en tidligere politimann.  Han har jobbet i polititjenesten i 34 år, der han blant annet ledet avdelingen for organisert arbeidskriminalitet. Leif Vagle påpeker at noen saker kan løses veldig raskt, mens andre krever mer tid og etterforskning. Arbeidet hans er ledet av det overordnede prinsippet om å beskytte vitner ved å anonymisere dem.

Arbeidskriminalitetssaker dreier seg stort sett om ubetalt lønn, ubetalt eller ikke fullt betalt overtid, og ikke konkurransedyktige, dyre lokaler hvor arbeidstakere blir forpliktet til å bli boende i. Fair Play Agder samarbeider med A-krimgruppen og hybridorganisasjonen A-krimsenteret. A-krimgruppen er en politiavdeling som jobber med arbeidsrelatert kriminalitet, mens A-krimsenteret består av representanter fra NAV, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet.

De fleste sakene som har blitt anmeldt så langt gjelder ulovlig arbeid. Omtrent 20 % av meldingene gjelder svindel fra arbeidsgivernes side.

– Det å miste jobben er den største frykten blant utenlandske arbeidstakere som blir misbrukt av sine arbeidsgivere. Dette er årsaken til at de ofte bestemmer seg for å ikke søke hjelp. Jeg forstår det veldig godt, sier Leif Vagle. Jeg vil de skal vite om at jeg kan garantere dem full anonymitet, fordi det faktisk finnes situasjoner der det lønner seg å være anonym.

Man bør også være bevisst på at den kulturelle forskjellen og andre erfaringer polakker har gjort seg gjør at «det å si ifra» oppleves som noe negativt.

– Jeg forstår dette standpunktet, men det er viktig å se på saken fra et annet perspektiv. Hvis ansatte blir misbrukt eller lurt og ikke gjør noe med det, utsetter de seg selv og mange andre for urettferdighet og mishandling. Derfor oppfordrer jeg alle til å kontakte meg. Vi har alle verktøy for å kunne håndtere slike saker, samtidig som vi beskytter vitner som ellers kunne stå i fare for trakassering eller å miste jobben sin.

Leif mener at rettighetene til utenlandske arbeidstakere ikke er tilstrekkelig ivaretatt og vil derfor gjerne at de skal kunne få gratis hjelp. Slik er det med Fair Play Agder.

Viktig informasjon: Dersom du ikke har mottatt full lønn eller deler av lønnen fra en uærlig arbeidsgiver, har du tre års frist til å kreve dine rettigheter. Etter dette tidspunktet foreldes saken.

I oktober 2020 holdt regjeringen konsultasjoner om straffansvar for lønnstyveri og strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven. Ifølge rapportene som ble presentert var utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft og skatteunndragelse de vanligste formene for arbeidsrelatert kriminalitet i 2019.

Ifølge A-krimsenterets årlige rapport er det ansatt over 4000 mennesker i virksomheter som er drevet av kriminelle.

__________________________________________________________________________

Informasjon om arbeidsrettigheter på flere språk finnes på nettsiden til Arbeidstilsynet.

Institusjoner hvor man kan melde ifra om lovbrudd i relasjon til byggebransjen:

FairPlay Bygg Oslo

FairPlay Bygg Rogaland

Uropatruljen i Trondheim

Avdeling Fair Play Agder behandler saker som er knyttet til flere bransjer. Dersom du ønsker å anmelde en sak, men du verken snakker norsk eller engelsk, er det mulighet for å bestille tolk.

Utlendingens helserettigheter* Personer med D-nummer har krav på et gratis Europeisk helsetrygdekort.  Kortet kan bestilles ved å ringe Helfo på tlf. +47 23 32 70 00 eller ved å fylle ut kontaktskjema på www.helfo.no


Hoved bildet: Yancy Min / Unsplash

Dodaj komentarz

Twój adres e-mail nie zostanie opublikowany.