Close Menu
  • På norsk
  • Українською
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • På norsk
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
      • Wybory 2021
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»La oss bøye våre hoder på minnedagen for Holocaust
På norsk

La oss bøye våre hoder på minnedagen for Holocaust

By Konrad Olszanowski27 stycznia 2023Brak komentarzy6 minut czytania
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad rok temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.

I dag, 27. januar markerer vi den 18. den internasjonale holocaustdagen som ble opprettet av FN i 2005. 

Det er minnedagen over holocaust, den tyske nazistenes folkemord på jøder under 2 verdenskrig. 27. januar 1945 ble ca 7.000 fanger fra den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau frigjort av den røde armè fra Sovjetunionen.

De fleste mennesker rundt om i verden forbinder Auschwitz med masseutryddelsen av jøder, og de har rett. Tyskerne myrdet i følge historikere fra 1 til 1,3 millioner mennesker, hvorav de fleste var jøder i Auschwitz. Få av oss vet at Auschwitz ble opprettet for massearrestasjoner av polske innbyggere, som ble denne leirens første fanger.

I 1940 ble nesten 8.000 fanger deportert og internert i Auschwitz, 7.000 av dem var polakker. Antallet fanger økte stadig og i 1941 var det over 26.000. 15.000 var polakker, 10.000 sovjetiske fanger, tatt etter det tyske angrepet på Sovjetunionen og over 1.000 jøder.

Det var først etter Wannsee-konferansen i 1942 at tyske embetsmenn, ledet av Reinhard Heydrich, bestemte seg for å løse det endelige jødespørsmålet – på denne eufemistisk måte kalte de folkemordet på jødene. Som et resultat av Wannaee avgjørelsene ble Auschwitz-leiren inkludert i nettverket av tyske dødsleire. Antallet jøder som ble deportert fra landene erobret av Tyskland, økte kraftig.

I 1942 ble ca 197.000 jøder utryddet. I 1943 ca 270.000 og i 1944 mer enn 600.000. Totalt ble nesten 1,1 millioner mennesker drept. Ca 200.000 jøder ble definert som arbeidsdyktige og ble brukt som arbeidskraft i leiren. De øvrige ble brutalt myrdet av tyskerne.

I årene 1942-1944, ble ca 160.000 polakker, sigøynere, hviterussere, ukrainere, tsjekkere, franskmenn og andre deportert og internert i Auschwitz, samt flere tusen sovjetiske krigsfanger og sigøynere.. 

I utgangspunktet lurte tyskerne mange av ofrene ved å love dem deportasjon til Øst-Europa.  Der skulle de bosette seg i gettoer presentert som separate, autonome enklaver med eget selvstyre. Mange falt for det og gikk frivillig om bord i jernbanevognene med eiendelene sine, men de ble sendt rett til dødsleirene. Jødene ble fratatt alt av personlige eiendeler og ført rett til gasskamrene. Senere, da ryktene begynte å nå Europa om hva som skjedde med folk i leirene, var ikke bedraget like effektivt.

For å fange jøder som brukte tyskerne hovedsakelig lokale politimenn, som ble beordret til å utarbeide proskriptionslister (i praksis fradømmelse av liv og eiendom) og overgi dem til Gestapo-enhetene, for senere å sende dem til utryddelsesleirer. Det var også samarbeidspartnere, kjent i Polen som szmalcownicy, som mot betaling ga tyskerne informasjon om jøder som flyktet fra døden. Slik var det i alle land og i alle nasjonaliteter: fra franskmenn, belgiere, nordmenn, jøder, til polakker og russere. 

Den polske undergrunnsbevegelsen straffet alle med døden, som engasjerte seg i denne praksisen.

Det var strenge straffer for å skjule eller hjelpe jøder, inkludert det å risikere å bli sendt til en konsentrasjonsleir. Dette var tilfelle i vesteuropeiske land. Men i Polen, okkuperte deler av Sovjetunionen og Balkan var det dødsstraff for all hjelp til jødene, selv for å gi en brødskive til et sultent, jødisk barn. Der risikerte alle som hjalp jøder sitt eget liv. 

Til tross for konsekvensene, fantes det i alle land modige og uredde mennesker som bestemte seg for å hjelpe og skjule jøder.

Kaptein Witold Pilecki meldte seg frivillig til å la seg ta til fange og bli internert i konsentrasjonsleiren Auschwitz, for å organisere en motstandsbevegelse i leiren og samle inn informasjon om det som foregikk. Han beskrev alle detaljer om grusomhetene i sin rapport, som ble overlevert til de allierte. Pilecki ble selv dømt og henrettet av kommunistregimet i Polen i 1948.

I Polen ble det også opprettet et råd (Council for Aid to Jews) kjent som Zegota for å redde jøder. Zegota var en hemmelig undergrunnsbevegelse. Ifølge historikeres beregninger var det nødvendig med samarbeid fra rundt hundre konspiratører for å redde et menneskeliv. Jødiske barn, som ofte ble gjemt i klostre,  ble undervist i språk og kristne bønner. Det ble utstedt falske dokumenter til jøder, som gjorde det mulig å overleve i et land okkupert av tyskerne, eller å rømme til utlandet. De fikk utlevert mat og medisiner. 

Privatpersoner tok stor personlig risiko og hjalp jødene ved å gjemme dem i sine hjem. Det anslås at i Polen alene var det 160.000 til 360.000 mennesker som ga jøder husly og gjemte dem. Anslagene ovenfor er basert på antall overlevende jøder, som var ca 50.000.Antallet mennesker som ble drept, ofte sammen med hele familien for å hjelpe jødene er ukjent. Et anslag kan tilsi at det var over 150.000 menneskeliv som gikk tapt. Nyere forskning viser at dette tallet nok er noe lavere.

Yad Vashem, Holocaust Martyrs’ and Heroes’ Remembrance Institute i Jerusalem, deler ut spesielle medaljer (Rettskaffen blant nasjonene) og planter et tre ved holocaust senteret til de heltene som risikerte livet for å redde jøder. Rettskafne blant nasjonene kan være en inspirasjon for den unge generasjonen. Derfor burde kunnskap om de som var klare til å gjøre det ultimate offeret for å hjelpe de forfulgte jødene også være allmenn kunnskap.

Her er en liste over de som er hedret etter nasjonalitet:

  • Polen 7232
  • Nederland 5982
  • Frankrike 4206
  • Ukraina 2691
  • Belgia 1787
  • Litauen 924
  • Ungarn 876
  • Italia 766
  • Hviterussland 680
  • Tyskland 651
  • Slovakia 638
  • Hellas 364
  • Russland 217
  • Serbia 139
  • Latvia 138
  • Kroatia 120
  • Tsjekkia 119
  • Østerrike 112
  • Moldova 79
  • Albania 75
  • Romania 69
  • Norge 67
  • Bosnia-Hercegovina og Sveits 49
  • Armenia 24
  • Danmark, Storbritannia 22
  • Bulgaria 20
  • Slovenia 15
  • Nord-Makedonia, Sverige 10
  • Spania 9
  • USA 5
  • Estland, Portugal 3
  • Brasil, Chile, Indonesia, Peru, Kina 2
  • Montenegro, Egypt, Ecuador, Georgia, Irland, Japan, Cuba, Luxembourg, El Salvador, Tyrkia, Vietnam 1

I alle tyske konsentrasjonsleire, avhengig av kildene, ble mellom 6 millioner og 7,5 millioner mennesker utryddet, inkludert rundt 6 millioner jøder. I hendene på nazistene ble 5,1 millioner polske borgere drept, hvorav ca 1,5 til 1,7 millioner var polakker, 2,9 til 3,3 millioner jøder.

La oss alle bøye våre hoder på denne dag for deres martyrium og la oss gjøre alt for at en slik tragedie aldri skal skje igjen.

Artikkelen er skrevet som en del av Bufdir-prosjektet: «Motrekke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer 2023»

Andre verdenskrig holocaustdagen Polens historie
Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email
Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Polska Szkoła Sobotnia w Moss

Społeczeństwo 2 maja 2025

W rozmowie z Sylwią Persińską, dyrektorką Polskiej Sobotniej Szkoły im. Marii Skłodowskiej- Curie w Moss…

Kryzys: masz sobie poradzić przez tydzień

2 maja 2025

Legoland? Warto, warto!

30 kwietnia 2025

Dożywocie dla Norwega za zabójstwo w Oświęcimiu

30 kwietnia 2025

Viggo Kristiansen ponownie przed sądem – adwokat chce 90 milionów koron odszkodowania

29 kwietnia 2025

Oslo: Bieg Konstytucji 3 Maja

28 kwietnia 2025

Dlaczego nie chcemy mieć dzieci? Nowy raport

27 kwietnia 2025

Morderstwo w Baneheia: Sprawa, która wciąż trwa

26 kwietnia 2025

Spotkanie Trump-Støre: „bardzo dobre” czy „żenujące”? 

25 kwietnia 2025

Emerytura w Norwegii: Co czwarta osoba traci prawo do wcześniejszej emerytury​

24 kwietnia 2025

Stig Millehaugen, najgroźniejszy człowiek w Norwegii zatrzymany

23 kwietnia 2025

Haakon, następca tronu Norwegii w Polsce

22 kwietnia 2025

Wschodnia Norwegia: mniej pociągów, większy chaos

22 kwietnia 2025

Skąd się wziął śmigus-dyngus?

21 kwietnia 2025

Lysefjord z maluchem

20 kwietnia 2025
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Sprawdź czego jeszcze nie wiesz o 17. maja

17 maja 2025

Szantaż seksualny z motywem finansowym

16 maja 2025

Definiował największe cywilizacyjne zagrożenie. Rocznica urodzin Leopolda Tyrmanda

16 maja 2025
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Informujemy, że polsko-norweskie stowarzyszenie Razem=Sammen otrzymało za pośrednictwem Stowarzyszenie "Wspólnota Polska" dofinansowanie z Ministerstwa Spraw Zagranicznych w ramach konkursu Polonia i Polacy za Granicą 2024 – Media i Struktury. Nazwa zadania publicznego: Wsparcie działalności organizacji polonijnych w krajach skandynawskich Kwota dotacji 2024: 78,587.60 PLN w 2024 r. Całkowita wartość zadania publicznego 2024: 232 704,80 PLN Data podpisania umowy: Październik 2024 r. Wsparcie w ramach projektu dotyczy m. in. dofinansowania kosztów wynajmu pomieszczeń, ubezpieczenia, wynagrodzeń pracowników, zakupu materiałów biurowych oraz innych kosztów funkcjonowania organizacji.

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2025 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.