I dag, 27. januar markerer vi den 18. den internasjonale holocaustdagen som ble opprettet av FN i 2005.
Det er minnedagen over holocaust, den tyske nazistenes folkemord på jøder under 2 verdenskrig. 27. januar 1945 ble ca 7.000 fanger fra den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau frigjort av den røde armè fra Sovjetunionen.
De fleste mennesker rundt om i verden forbinder Auschwitz med masseutryddelsen av jøder, og de har rett. Tyskerne myrdet i følge historikere fra 1 til 1,3 millioner mennesker, hvorav de fleste var jøder i Auschwitz. Få av oss vet at Auschwitz ble opprettet for massearrestasjoner av polske innbyggere, som ble denne leirens første fanger.
I 1940 ble nesten 8.000 fanger deportert og internert i Auschwitz, 7.000 av dem var polakker. Antallet fanger økte stadig og i 1941 var det over 26.000. 15.000 var polakker, 10.000 sovjetiske fanger, tatt etter det tyske angrepet på Sovjetunionen og over 1.000 jøder.
Det var først etter Wannsee-konferansen i 1942 at tyske embetsmenn, ledet av Reinhard Heydrich, bestemte seg for å løse det endelige jødespørsmålet – på denne eufemistisk måte kalte de folkemordet på jødene. Som et resultat av Wannaee avgjørelsene ble Auschwitz-leiren inkludert i nettverket av tyske dødsleire. Antallet jøder som ble deportert fra landene erobret av Tyskland, økte kraftig.
I 1942 ble ca 197.000 jøder utryddet. I 1943 ca 270.000 og i 1944 mer enn 600.000. Totalt ble nesten 1,1 millioner mennesker drept. Ca 200.000 jøder ble definert som arbeidsdyktige og ble brukt som arbeidskraft i leiren. De øvrige ble brutalt myrdet av tyskerne.
I årene 1942-1944, ble ca 160.000 polakker, sigøynere, hviterussere, ukrainere, tsjekkere, franskmenn og andre deportert og internert i Auschwitz, samt flere tusen sovjetiske krigsfanger og sigøynere..
I utgangspunktet lurte tyskerne mange av ofrene ved å love dem deportasjon til Øst-Europa. Der skulle de bosette seg i gettoer presentert som separate, autonome enklaver med eget selvstyre. Mange falt for det og gikk frivillig om bord i jernbanevognene med eiendelene sine, men de ble sendt rett til dødsleirene. Jødene ble fratatt alt av personlige eiendeler og ført rett til gasskamrene. Senere, da ryktene begynte å nå Europa om hva som skjedde med folk i leirene, var ikke bedraget like effektivt.
For å fange jøder som brukte tyskerne hovedsakelig lokale politimenn, som ble beordret til å utarbeide proskriptionslister (i praksis fradømmelse av liv og eiendom) og overgi dem til Gestapo-enhetene, for senere å sende dem til utryddelsesleirer. Det var også samarbeidspartnere, kjent i Polen som szmalcownicy, som mot betaling ga tyskerne informasjon om jøder som flyktet fra døden. Slik var det i alle land og i alle nasjonaliteter: fra franskmenn, belgiere, nordmenn, jøder, til polakker og russere.
Den polske undergrunnsbevegelsen straffet alle med døden, som engasjerte seg i denne praksisen.
Det var strenge straffer for å skjule eller hjelpe jøder, inkludert det å risikere å bli sendt til en konsentrasjonsleir. Dette var tilfelle i vesteuropeiske land. Men i Polen, okkuperte deler av Sovjetunionen og Balkan var det dødsstraff for all hjelp til jødene, selv for å gi en brødskive til et sultent, jødisk barn. Der risikerte alle som hjalp jøder sitt eget liv.
Til tross for konsekvensene, fantes det i alle land modige og uredde mennesker som bestemte seg for å hjelpe og skjule jøder.
Kaptein Witold Pilecki meldte seg frivillig til å la seg ta til fange og bli internert i konsentrasjonsleiren Auschwitz, for å organisere en motstandsbevegelse i leiren og samle inn informasjon om det som foregikk. Han beskrev alle detaljer om grusomhetene i sin rapport, som ble overlevert til de allierte. Pilecki ble selv dømt og henrettet av kommunistregimet i Polen i 1948.
I Polen ble det også opprettet et råd (Council for Aid to Jews) kjent som Zegota for å redde jøder. Zegota var en hemmelig undergrunnsbevegelse. Ifølge historikeres beregninger var det nødvendig med samarbeid fra rundt hundre konspiratører for å redde et menneskeliv. Jødiske barn, som ofte ble gjemt i klostre, ble undervist i språk og kristne bønner. Det ble utstedt falske dokumenter til jøder, som gjorde det mulig å overleve i et land okkupert av tyskerne, eller å rømme til utlandet. De fikk utlevert mat og medisiner.
Privatpersoner tok stor personlig risiko og hjalp jødene ved å gjemme dem i sine hjem. Det anslås at i Polen alene var det 160.000 til 360.000 mennesker som ga jøder husly og gjemte dem. Anslagene ovenfor er basert på antall overlevende jøder, som var ca 50.000.Antallet mennesker som ble drept, ofte sammen med hele familien for å hjelpe jødene er ukjent. Et anslag kan tilsi at det var over 150.000 menneskeliv som gikk tapt. Nyere forskning viser at dette tallet nok er noe lavere.
Yad Vashem, Holocaust Martyrs’ and Heroes’ Remembrance Institute i Jerusalem, deler ut spesielle medaljer (Rettskaffen blant nasjonene) og planter et tre ved holocaust senteret til de heltene som risikerte livet for å redde jøder. Rettskafne blant nasjonene kan være en inspirasjon for den unge generasjonen. Derfor burde kunnskap om de som var klare til å gjøre det ultimate offeret for å hjelpe de forfulgte jødene også være allmenn kunnskap.
Her er en liste over de som er hedret etter nasjonalitet:
- Polen 7232
- Nederland 5982
- Frankrike 4206
- Ukraina 2691
- Belgia 1787
- Litauen 924
- Ungarn 876
- Italia 766
- Hviterussland 680
- Tyskland 651
- Slovakia 638
- Hellas 364
- Russland 217
- Serbia 139
- Latvia 138
- Kroatia 120
- Tsjekkia 119
- Østerrike 112
- Moldova 79
- Albania 75
- Romania 69
- Norge 67
- Bosnia-Hercegovina og Sveits 49
- Armenia 24
- Danmark, Storbritannia 22
- Bulgaria 20
- Slovenia 15
- Nord-Makedonia, Sverige 10
- Spania 9
- USA 5
- Estland, Portugal 3
- Brasil, Chile, Indonesia, Peru, Kina 2
- Montenegro, Egypt, Ecuador, Georgia, Irland, Japan, Cuba, Luxembourg, El Salvador, Tyrkia, Vietnam 1
I alle tyske konsentrasjonsleire, avhengig av kildene, ble mellom 6 millioner og 7,5 millioner mennesker utryddet, inkludert rundt 6 millioner jøder. I hendene på nazistene ble 5,1 millioner polske borgere drept, hvorav ca 1,5 til 1,7 millioner var polakker, 2,9 til 3,3 millioner jøder.
La oss alle bøye våre hoder på denne dag for deres martyrium og la oss gjøre alt for at en slik tragedie aldri skal skje igjen.
Artikkelen er skrevet som en del av Bufdir-prosjektet: «Motrekke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer 2023»