Polske vitenskapsmenn og forskere har bidratt vesentlig til utviklingen av elektronikk, kjemi og luftfartsindustri. Polakker konstruerte manuelle minedetektorer og dechiffrerte den tyske Enigma, noe som påvirket en raskere slutt på andre verdenskrig.
Tidlig på 1980-tallet, da hele verden så på Solidaritets kamp i Polen, og Johannes Paul II’s navn var på avisenes forsider, var det bare noen få som var klar over at 90 prosent av produksjonen av rustfritt stål, som nesten alle har befatning med hver dag, også på sitt eget kjøkken, skjer med bruk av teknologier utviklet av den polske ingeniøren Tadeusz Sendzimir, bosatt i USA, kjent som „metallurgiens Edison”.
Kunnskapen om polske bidrag til utvikling av teknologi og vitenskapelig forskning – som påvirket utviklingen av oljeindustrien, elektronikk, trådløs kommunikasjon og moderne kjemisk industri – er liten ikke bare ellers i verden, men også i Polen. Dette skyldes to grunner.
For det første ble polakker i eksil som oppnådde suksess, ikke sjelden av global betydning, forvist av det kommunistiske systemet til glemsel. For det andre, som følge av de siste tre århundrenes historie, ble nasjonal hukommelse og sosial bevissthet dominert av heltene i frihetskampen, mens de som oppnådde store seirer i laboratorier og på byggeplasser, forble i skyggen. I over to hundre år var polakkene fratatt en uavhengig stat, fem generasjoner levde i et land delt mellom sine naboland. Etter en kort pause i mellomkrigstiden kom Polen under tysk og sovjetisk okkupasjon under andre verdenskrig, og siden 1944 under det kommunistiske regimets styre.
Undertrykkelsen fra land som delte Polen samt undertrykkelsen under okkupasjonen rammet alltid utdanningssystemet og følgelig vitenskap. Samfunnet frarøvet sin frihet hadde ingen mulighet for utvikling, og havnet i en økonomisk bakevje. Idet de første passasjerene gikk ombord på undergrunnsbanen i London i januar 1863, begynte i Polen januaropprøret mot Russland.
Mens Józef Piłsudski er allment kjent, et symbol på Polens gjenvinning av uavhengighet i 1918 og forsvar i krigen med bolsjevikene i 1919-1920, har bare noen få hørt om innsatsen til broren Bronisław. Forvist til Sibir for å ha deltatt i attentatet på den russiske tsaren, forsket han på Ainu-folket i Sakhalin og ble en av mange Sibir-forskere hvis navn vi i dag kan finne på kart og i vitenskapelige publikasjoner. For å ære dem fikk fjellene Czerski, Dybowski og Czekanowski deres navn.
I fjerne Chile kommer vi mange steder over vitnesbyrd om minnet til geologen, mineralogen og ingeniøren Ignacy Domeyco – en utvandrer som ble tvunget til å forlate hjemlandet etter nederlaget for novemberopprøret. I Peru og Ecuador er Ernest Malinowski, designeren av den sentraltrans-andes jernbanelinjen (Ferrocarril Central) – verdens høyest beliggende jernbane – ikke glemt.
Polens uavhengighet i 1918 skapte en mulighet for forskere til å jobbe for fedrelandet, som sto overfor store utfordringer. På bare tjue år med frihet ble landet i stor grad gjenoppbygd, og polske forskere ble verdenskjent på flere områder.
Flere flykonstruktører oppnådde internasjonal suksess. En av dem, 26 år gamle ingeniør Zygmunt Puławski, bygget P-1, hyllet som den beste prototypen på et jagerfly. Løsningene som Puławski benyttet ble beskrevet som en luftfartsrevolusjon. Vingeformen på P-1, kalt „polsk vinge”, finnes i alle lærebøker i aerodynamikk. Den mest moderne bombeflymodellen, den legendariske P-37 „Łoś”, anerkjent som en av de beste bombeflyene i verden på Det internasjonale flystevnet i Paris, ble konstruert av ingeniør Jerzy Dąbrowski. Etter andre verdenskrig jobbet han med romfartøy ved Boeing-anlegget i Seattle.
De første bokstavene til navnene til de tre ingeniørene Stanisław Wojciech Rogalski, Stanisław Wigura og Jerzy Drzewiecki ga i 1927 navnet til en småfly-serie „RWD” (23 typer frem til utbruddet av andre verdenskrig). Den mest berømte blant disse konstruktørene ble Rogalski – amerikanerne brukte løsningene hans til å bygge romfartøyet Apollo og hans lærebok i aerodynamikk ble brukt av amerikanske studenter.
Den fremragende kjemikeren Jan Czochralski fikk internasjonal anerkjennelse for utviklingen av en metode for å fremstille monokrystaller, oppkalt etter ham som Czochralski-metoden, noe som muliggjorde utviklingen av elektronikk. Den dag i dag er han den mest siterte polske forskeren i verden. Han kom til hjemlandet fra Tyskland på invitasjon fra president Mościcki, selv en fremragende forsker, oppfinner og den polske kjemiindustriens pioner.
Ignacy Mościcki utviklet en meget rimelig metode for å skaffe salpetersyre, brukt i farmasøytisk industri og forsvarsindustri. Han bygde høyspenningskondensatorer og de såkalte batterier for glasskondensatorer som brukes i radiokommunikasjon. De ble bl. a. brukt av den sveitsiske hæren, og ble også installert i sendeutstyret på Eiffeltårnet. Det var Mościcki som utviklet en metode for å beskytte elektriske nettverk mot destruktive effekter av elektriske utladninger, brukt over hele Europa.
Etter utbruddet av andre verdenskrig sto Polen opp mot sine fiender hjemme og på alle fronter, noe som for alltid har skrevet seg in i den nasjonale hukommelsen. Derimot ble navn på vitenskapsmenn glemt. Unntaket er tre polske matematikere fra universitetet i Poznań som brøt kodene til den hemmelige tyske krypteringsmaskinen Enigma før krigen: Marian Rejewski, Józef Różycki og Henryk Zygalski. Resultatene av polske kryptologers arbeid ble overbragt britisk og fransk etterretning i juli 1939. Under krigen var det bare i Storbritannia omtrent fem tusen polske ingeniører, som blant annet jobbet i våpenindustrien. Mange vitenskapsmenn befant seg ved krigens utbrudd i andre land. Deres oppfinnelser og arbeid hadde en betydelig innvirkning på de alliertes seire. Skaperen av den mest berømte walkie-talkie-radioen i verden, brukt av den amerikanske hæren, er ingeniør Henryk Magnuski. Den håndholdte minedetektoren, „Polish mine detector”, som ble brukt for første gang i slaget ved Al-Alamajn, og senere brukt i titalls år, ble konstruert av ingeniør Józef Kosacki.
Etter krigen kunne mange forskere ikke komme tilbake til det kommunistiske Polen. Ved siden av de nevnte ingeniørene Dąbrowski og Rogalski i USA, var Stanisław Ulam medlem av teamet som arbeidet med den termonukleære bomben. Ingeniør Mieczysław Bekker deltok i konstruksjonen av månekjøretøyet i Apollo-programmet, og general og ingeniør Zdzisław Starostecki konstruerte stridshodet til „Patriot”- missilet.
Det amerikanske filmakademiet hedret Stefan Kudelski, skaperen av Nagra-båndopptakeren – en teknologisk åpenbaring på 1960-tallet, med to Oscar-priser for teknologiske bidrag til utviklingen av filmteknologi. Etter å ha kommet seg til Frankrike sammen med foreldrene etter utbruddet av andre verdenskrig, bosatte Stefan Kudelski seg i Sveits, hvor han utviklet en oppfinnelse som – takket være eksepsjonell høy lydkvalitet og forenkling av synkronisering av lyd og bildet i etterproduksjonens prosess – ble hovedtypen av båndopptakere brukt i radio, TV og filmstudioer rundt om i verden til slutten av 1990-tallet.
Mange generasjoner forskere kjenner godt til Wacław Szybalski, en pioner innen moderne molekylærbiologi. Han forlot Polen i 1949 for å bosette seg i USA. Han jobbet som professor ved University of Wisconsin i Madison (døde i 2020) og gjorde oppdagelser som ifølge spesialister skulle ha plassert ham blant nobelpristagerne. Enda en blant polske forskere som la det teoretiske og praktiske grunnlaget for moderne teknologi i det 20. århundre.
Jarosław Szarek er preses i Institutt for nasjonal hukommelse (IPN).