Oljens framgang som den viktigste energiressursen for sivilisasjonen hadde ikke vært så lynrask hvis det ikke hadde vært for fire oppfinnsomme polakker.
Navnene til polakkene Ignacy Łukasiewicz og Jan Zeh forbinder vi med oppfinnelsen av parafinlampen. En annen polakk, Witold Zglenicki, oppdaget store oljeressurser nær Det kaspiske hav, mens Ignacy Mościcki var i sin tur ikke bare Polens president før andre verdenskrig, men også en kjemiker som arbeidet med nitrogengjødsel. Innsatsen til disse fire hadde den største innvirkning på vår sivilisasjon i og med at den har med fødselen av oljeindustrien å gjøre.
Mennesker har hatt befatning med olje i tusenvis av år i regioner der den kom til overflaten av seg selv. På denne tiden kalte man den rå- eller jordolje. At den er en ekstremt effektiv energikilde, ble imidlertid ikke oppdaget før i 1852. En ung polakk, farmasøyt Ignacy Łukasiewicz, kjøpte noen flasker jordolje fra kjøpmannen Abraham Schreiner, og overtalte sin kamerat Jan Zeh til å sammen foreta eksperimenter. På apoteket „Pod Złotą Gwiazdą” (Under den gyldne stjerne) der de jobbet, bygde de et destilleringsapparat som kunne tåle trykket fra oppvarmet olje. Deretter begynte Łukasiewicz å tilsette forskjellige stoffer til denne varme substansen. Omsider begynte oljen, etter å ha blitt blandet med svovelsyre og natriumoppløsning, å bli atskilt i fraksjoner: lettantennelig gass øverst, under den nafta, og videre oljer og tunge oljer. Alle disse lagene hadde forskjellige egenskaper, helt nederst i destilleringsapparatet samlet asfalten seg.
Nye kjemiske forbindelser fremstilt ved oljeraffinering har forandret verden. Før dette skjedde, skiltes veiene til de to farmasøytene. Zeh så helst vanskeligheter, mens Łukasiewicz hadde hode for forretninger. Blant oljefraksjonene var han mest interessert i parafin, datidens lamper viste seg å være helt uegnet til temperaturen og hastigheten på dens forbrenning. Łukasiewicz hadde som utgangspunkt at et nytt produkt krever et nytt marked, og ba en bekjent, blikkenslager Andrzej Bratkowski, om å lage en lampe tilpasset parafin. Den kom i mars 1853, men etter flere tiår med suksess ble den skjøvet ut av markedet av glødelampen. Teknologien for oljeraffinering viste seg derimot å være udødelig.
Łukasiewicz tjente en formue takket være olje, ved å bygge flere raffinerier i daværende østerriksk provins Galicja. Łukasiewicz innså, allerede før John D. Rockefeller, at store penger tjenes ikke av de som utvinner råvaren, men av firmaer som behandler og distribuerer den. Han lyktes i å dominere det europeiske markedet, og i 1874 foredlet hans raffinerier over 21 tusen tonn olje årlig. På samme tid oppdaget konstruktørene av forbrenningsmotorer, Nicolaus August Otto og Karl Benz, at det mest effektive drivstoffet var bensin raffinert ved hjelp av Łukasiewicz-metoden, noe som genererte en økende etterspørsel.
En annen polakk, Witold Zglenicki, som bosatte seg i Baku i 1891, skrev seg perfekt inn i denne trenden. De lokale oljefeltene ble utviklet av selskapet til Nobel-brødrene, som den polske geologen viste seg å være en verdifull samarbeidspartner for. Ikke bare var han veldig god på å finne nye felter, men han designet også et instrument for å måle krumning av brønner. Takket være denne oppfinnelsen ble antall ukontrollerte eksplosjoner og branner under nye boringer betydelig redusert.
Zglenicki var imidlertid mest opptatt av hvordan man skulle hente olje fra bunnen av Det kaspiske hav, så fra 1896 forbedret han utformingen av plattformen for boring av brønner i vannmagasiner. Prosjektet ble dessverre avbrutt i 1904 pga. en lynraskt utviklende diabetes hos Zglenicki. Etter oppfinnerens død fanget ideene hans oppmerksomheten til amerikansk oljeindustri. I dag står oljeplattformer til havs for omtrent en tredjedel av verdens oljeproduksjon.
Like intens benytter oljeindustrien seg av teknologien utviklet av Ignacy Mościcki. Da han, kjent som en stor oppfinner (patenterte 40 innovative teknologier) flyttet fra Sveits til Lviv, ble han kontaktet av Institutt for vitenskapelig og teknisk forskning „Metan”. Oljeindustrien i Galicja-regionen slet med forurensning av forekomster med saltlake. Hvert år ble tusenvis av tonn forurenset olje sluppet i elver ettersom den var uegnet til raffinering. Etter å ha blitt kjent med problemet, fant Mościcki en løsning. Teknologien gikk ut på å fordampe oljen, med en strøm av oppvarmede eksosgasser eller varm luft, og deretter kondensere de enkelte fraksjonene. Den første prosesslinjen etter Mościckis prosjekt ble bygget i 1921 i raffineriet i Jedlicze. Amerikanske investorer ble umiddelbart interessert i det, og snart kom Mościckis patent til USA. I dag er det få som husker dette, i likhet med oppfinneren av oljerigger og det faktum at den største prestasjonen til farmasøytene fra apoteket „Pod Złotą Gwiazdą” slett ikke var parafinlampen.
Andrzej Krajewski er en polsk historiker, publisist og vitenskapsformidler.
Tekst został przetłumaczony przez Ambasadę Rzeczypospolitej Polskiej w Oslo.