EU-kommisjonen, etterfulgt av Norge, har godkjent bruken av hus-siriss-pulver, larvepasta og andre insekter i menneskelige produkter. Høyt proteininnhold er en av fordelene ved en diett som inneholder insekter.
Insektoppdrett er også miljøvennlig fordi det slipper ut mindre karbondioksid enn f.eks. kuoppdrett. Miljøgevinsten er åpenbar.
Gjelder de samme fordelene for mennesker som spiser insekter? På den ene siden indikerer EUs godkjenning sikkerheten ved å spise disse insektene. De er en kilde til protein, sporstoffer og mineraler som kalium, jern og vitamin B12. På den annen side er det spørsmål om næringshemmende eller skadelige stoffer som finnes i insekter. Vi skriver om potensielle trusler senere i artikkelen.
Produkter som inneholder insekter
I norske butikkhyller er det fortsatt tradisjonelle matvarer som dominerer. NorgesGruppen, hovedinvestoren til den norske produsenten av larvene Invertapro AS, har ingen planer om masseproduksjon av mat med insekter.
Hvordan skal insektprodukter merkes i Norge? Du kan lese mer om det nedenfor.
NorgesGruppen står bak merker som Meny, Joker og Kiwi. Selskapet investerte 8 millioner kroner i Invertapro AS. Larvene, beregnet for produksjon av fiske- og fjørfefôr, samt menneskemat, mates med matavfall som en del av en enda grønnere produksjonssyklus.
– Vi har investert i Invertapro fordi vi mener utnyttelse av overskuddsmat til produksjon av proteiner er fremtidsrettet og miljøvennlig og vi leverer overskudd av frukt og grønt fra ca. 15 butikker som fôr til produksjonen, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i NorgesGruppen til Razem Norge. – Men det selges ingen produkter med larver i våre butikker i dag, og brødet Meny hadde planer om å lansere kommer ikke i butikk.
Larveproduksjonen hos Invertapro og søsterselskapet Larveriet på Voss går fremover. Kjeder tilknyttet NorgesGruppen, som Meny, Kiwi og Joker, er ingen insektprodukter i salg enda.
– Vi hadde brød med mel fra melbillelarver i 2019 som en pilot. Det var spennende! Vi har ikke noen planer om å relansere brødet i nær fremtid, og har heller ingen andre produkter med insekter i vårt sortiment, skriver Nina Horn Hynne, kommunikasjonssjef i Meny, i en e-post til Razem Norge.
Fabrikker på Voss skal etter hvert produsere 70 tonn larver per uke.
Invertapro AS og Larveriet-gründer Alexander Solstad Ringheim og hans team har siden 2016 produsert melorm larver ved bedriften på Voss.
– Først og fremst produserer vi fôr til fisk og kylling. Dette utgjør 97 % av virksomheten vår. Vi har også et prosjekt under utvikling, som omhandler bruk av larvene våre i mat til mennesker og enkelte små mottakere, sier Solstad Ringheim. – Omtrent 2,5 milliarder mennesker i verden spiser insekter. Men det er forståelig at det er mye skepsis i Norge, dette er nytt.
Selskapet får mange henvendelser fra privatpersoner.
– Vi prøver å være helt transparente. Vi får mange spørsmål som vi prøver å svare på. Det tar oss mye tid. Noen mennesker er redde for nye ting. Jeg forstår at det tross alt var det samme da sushi dukket opp i Norge. Å spise rå fisk var utenkelig for mange. Det er imidlertid også spørsmål fra «konspirasjonsteoretikere» som forbinder mine aktiviteter med verdenseliten. Dette er irrasjonelt for meg, kommenterer grunnleggeren av Invertapro AS.
Merking av produkter som inneholder insekter
Alexander Solstad Ringheim nevner også at det er en gruppe mennesker som er redde for at det skal tilsettes insekter i maten uten merking på produktet. Matvarer som inneholder insekter er imidlertid underlagt de samme merkingskravene som andre matvarer.
– Alle matvarer som inneholder insekter, må merkes tydelig med dette, beroliger Mattilsynet. Hvis man for eksempel kjøper en matvare som inneholder tørkede larver av gul melorm, så skal det i ingredienslisten stå «tørkede larver av Tenebrio molitor (gul melorm)».
Mattilsynet har godkjent produksjon og salg av Invertapro-larver til konsum og fôr, og for salg av insekter som organisk gjødsel.
Fra januar 2023 kan halvfabrikata fra seks ulike insekter tilsettes mat i EU. Noen av tillatelsene gjelder også for Norge.
Slik vil de bli oppført i ingrediensene til produktet i Norge:
Tørkede larver av Tenebrio molitor (gul melorm)
Locusta migratoria (europeisk vandregresshoppe) i fryst form, tørket form og pulverform
Larver av Tenebrio molitor (gul melorm) i fryst form, tørket form og pulverform
Acheta domesticus (hussiriss) i fryst form, tørket form og pulverform
Delvis avfettet pulver av Acheta domesticus (hussiriss) – ikke tatt inn i norsk regelverk enda
Larver av Alphitobius diaperinus (liten melbille) i fryst form, pasteform, tørket form og pulverform – ikke tatt inn i norsk regelverk enda
Den europeiske union har uttalt at det er trygt å spise insekter, og at å spise proteinrike retter med innholdet er gunstig for mennesker.
Alexander Solstad Ringheim i Invertapro er av samme oppfatning.
– Med tanke på om det er trygt å spise insekt mener jeg bestemt at svaret er ja. EU har brukt 6 år på å vurdere denne saken (2016-2022). Mattilsynet har gått grundig igjennom dette spørsmålet og konkludert at insekt er trygge å spise, og 2,5 milliarder folk spiser og har spist insekt i generasjoner. Vi spiser allerede insekt deler i vår dagligdagsmat (frukt, grønt, korntyper, etc.) fordi de lever på planter og blir høstet når f.eks korn blir høstet av store maskiner. Vi har brukt 6 år på å teste og validere insekt fra vårt selskap og konkludert med at det er trygt. Sånn sett men jeg at insekter er like trygt å spise som f.eks grønnsaker, frukt, kjøtt etc.
Noen forskere advarer: „Mer forskning er nødvendig”
Faren for å spise insekter er forbundet med allergier. Mange insekter kan gi allergiske reaksjoner hos personer med allergi mot leddyr, bløtdyr og støvmidd. EU informerer om denne trusselen.
Derimot peker forskning fra Fakultet for veterinærmedisin ved Universitetet i León (ULe) på de potensielt skadelige effektene av anti-ernæringsmessige og giftige stoffer som finnes i insekter, som kitin, hovedmaterialet som eksoskjelettet til leddyr fra består av. Teamet mener „mer forskning er nødvendig” før det kan inkluderes i folks dietter.
I tillegg til kitin, tanniner, fytater og oksalater, kan chelateringsmidler som reduserer absorpsjonen av mineraler som kalsium, sink, mangan, jern og magnesium vise seg å være skadelig, ifølge spanske forskere.
– Det kan være at insekt inneholder anti-næringsstoffer, men disse fins også i stort omfang i alle planter vi spiser. Likevel er det veldig sunt å spise planter. Det er viktig å ha et variert kosthold, og insekt vil absolutt bidra til et sunt kosthold, med masse positive næringsstoff, vitaminer og mineraler. Men man bør ikke spise bare insekt, akkurat som man ikke skal spise bare banan – sier Jakob Irgens Blakstad, biolog som jobber for Invertapro.
Men prof. Dominika Matuszek, leder for Institutt for biosystemteknikk og kjemiske prosesser ved Opole University of Technology, advarer mot å vilkårlig introdusere insekter i kostholdet til europeere. I tillegg til ernæringsmessige verdier, tiltrekker den oppmerksomheten til problemene med assimilering av kroppen.
Insekter produserer og kan akkumulere anti-ernæringsmessige eller skadelige stoffer som begrenser utnyttelsen av næringsstoffer. Professor Dominika Matuszek, i likhet med forskere fra Universitetet i León, peker på ingredienser som kan vise seg å være farlige for mennesker: tiaminase, fytinsyre, tanniner, oksalater, saponiner, kinoner og andre. Den spesifikke mikrofloraen til insekter kan også være en trussel.
– I motsetning til andre dyr blir insekter vanligvis spist hele. Som et resultat av det er det nye, ukjente trusler knyttet til muligheten for akkumulering av forurensende stoffer. På grunn av deres beskjedne størrelse er det umulig å sikre deres renhet før konsum. Det bør også huskes at ved å spise et insekt i sin helhet, gir vi kroppen et spesifikt mikrobiom, som forekommer for eksempel i tarmen. Helseeffektene av denne tilstanden er ikke kjent for øyeblikket, sier en ekspert fra Opole University of Technology sitert av PAP (Polsk pressebyrå).
Professor Matuszek påpeker at når det gjelder insekter godkjent av EU, har deres innvirkning på mikrobiomet blitt analysert, og overholdelse av god produksjonspraksis (GMP) og hygienepraksis (GHP) på alle stadier av produksjonen kan minimere mikrobiologiske, kjemiske og fysiske risikoer forbundet med forbruket. Samtidig mener hun at svaret på spørsmålet om den europeiske menneskekroppen er i stand til å bruke næringsverdien til spiselige insekter på riktig måte, forblir i sfæren for gjetning og forskning.