Å oppdra barn i Norge kan bety et møte mellom to kulturer og to verdener
Det som for én forelder er et uttrykk for omsorg, kan se helt annerledes ut for det norske systemet. Dette er én av grunnene til at det kan være nyttig å bli kjent med ICDP (International Child Development Programme) – et program som skal hjelpe foreldre med å forstå barnet bedre, bli mer bevisste på egne reaksjoner og reflektere over kulturelle forskjeller.
«Gjør jeg dette riktig?» – Det er et spørsmål de fleste foreldre stiller seg. Særlig når barnet blir eldre, konfliktene øker, det oppstår problemer på skolen, barnet gjør opprør eller situasjoner oppstår der forelderen ikke lenger vet hvordan han eller hun skal snakke med sitt eget barn.
– Jeg tror dette kurset er svært relevant for innvandrere, som ofte ikke har familien sin rundt seg, som bygger opp livet på nytt, og som kanskje også ønsker å endre noen av sine egne handlingsmønstre, sier Mariola Makuch, sertifisert ICDP-veileder.
For familier med innvandrerbakgrunn som bor i Norge, kommer det enda et element i tillegg: kulturelle forskjeller.
For vi tar med oss våre egne erfaringer, oppdragelsesformer og oppfatninger av hva respekt, ansvar, lydighet og grensesetting betyr.
Dette er ikke et kurs for «dårlige foreldre»
ICDP, International Child Development Programme, er et gruppebasert støtteprogram for foreldre og omsorgspersoner til barn og unge fra 0 til 18 år.
Målet er å styrke omsorgspersonene i foreldrerollen og bidra til bedre relasjoner mellom voksne og barn. Programmet gir ikke én bestemt «bruksanvisning» for hvordan man skal oppdra et barn. I stedet snakker foreldrene om egne erfaringer, ser på egen atferd og leter etter løsninger som passer deres egen familie.
– Det som først og fremst fanget oppmerksomheten min ved dette kurset, var at det ikke bare handler om oppdragelsesteknikker, men egentlig om å bygge relasjonen mellom den voksne og barnet.
Barnet trenger ikke alltid et nytt forbud
Et viktig element i ICDP er å se på hverdagssituasjoner fra barnets perspektiv.
Programmet legger blant annet vekt på å:
- vise barnet at det er elsket og viktig
- legge merke til barnets initiativ
- gjenkjenne og anerkjenne barnets følelser
- rose og verdsette barnets innsats
- oppleve og utforske verden sammen
- hjelpe barnet med å forstå ulike situasjoner
- støtte barnet i å bli mer selvstendig
- sette positive og tydelige grenser
Høres enkelt ut?
I praksis er det nettopp disse enkle tingene som kan være vanskeligst – særlig når forelderen er sliten, barnet roper, og den neste konflikten oppstår om mobilen, skolen, rydding på rommet eller når tenåringen skal komme hjem.
Egne verdier og norsk virkelighet
For familier med innvandrerbakgrunn kan ICDP være interessant av enda en grunn.
Det norske synet på barn og foreldreskap kan være forskjellig fra det mange foreldre kjenner fra hjemlandet.
– Kurset gir rom for å reflektere over egen måte å reagere på, og introduserer også en tilnærming som bygger på relasjon, snarere enn straff og kontroll, sier sertifisert ICDP-veileder Mariola Makuch, som leder ICDP-kurs for polskspråklige grupper. Foto: Privat
– Kurset gir rom for å reflektere over egen måte å reagere på, og introduserer også en tilnærming som bygger på relasjon, snarere enn straff og kontroll, sier Mariola Makuch.
I Norge snakkes det mye om dialog med barnet, barnets selvstendighet, følelser og medvirkning i beslutninger. En forelder som kommer fra et annet land, kan ha helt andre utgangspunkter.
Det betyr ikke at den ene tilnærmingen er «riktig» og den andre «gal».
Det handler om hvordan man kan ta vare på egne verdier, samtidig som man fungerer godt i samfunnet der barna våre vokser opp.
Bufdir, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, fremhever at foreldreprogrammet for innvandrerforeldre skal bidra til at foreldrene blir mer bevisste på egne kulturelle verdier og egen oppdragelsesstil. Det handler ikke om å gi avkall på disse verdiene, men om å finne måter å praktisere dem på i en norsk kontekst.
Kanskje oppdager du at problemet egentlig ikke ligger der du trodde
ICDP oppmuntrer foreldre til å reflektere over det som skjer mellom forelderen og barnet.
Hvorfor reagerer barnet med sinne?
Hvorfor reagerer jeg med å rope?
Ignorerer barnet meg egentlig, eller prøver det å fortelle meg noe?
– Det jeg synes er mest verdifullt, og som også bekreftes av deltakerne på møtene, er at ICDP endrer måten man ser på barnets atferd. I stedet for «Hvordan får jeg barnet til å slutte med dette?», stiller man oftere spørsmålet: «Hva prøver barnet å fortelle meg på denne måten, og hvordan kan jeg hjelpe det?», forklarer Mariola Makuch.
Perspektivene og erfaringene til andre foreldre
ICDP-samlinger gjennomføres først og fremst i grupper på noen få til et titalls deltakere. Vanligvis består programmet av åtte eller tolv møter, som arrangeres én gang i uken.
Foreldrene deler egne erfaringer og snakker om situasjoner de kjenner fra hverdagen.
For personer som bor i et annet land enn det de selv vokste opp i, kan dette ha en ekstra verdi.
Noen ganger er det nok å høre:
«Slik har vi det også.»
Og plutselig oppdager man at man ikke er den eneste forelderen som ikke vet hvordan man skal snakke med tenåringen, hvordan man skal reagere på opprør, eller hvordan man skal forene egne verdier med det barnet møter på en norsk skole.
– Det kan være utfordrende å rekruttere foreldre til disse møtene fordi kurset går over såpass lang tid. Tilbakemeldingene fra foreldrene som har deltatt, er imidlertid tydelige og viser at de opplever møtene som nyttige og verdifulle, sier Mariola Makuch.
Du trenger ikke vente til det oppstår en krise
ICDP er et forebyggende program. Det er ikke bare for familier som har alvorlige problemer.
Det kan også være nyttig for en forelder som ganske enkelt ønsker å forstå barnet sitt bedre og føle seg tryggere i foreldrerollen.
Bufdir opplyser at tilbudet er rettet mot alle foreldre og omsorgspersoner med barn under 18 år. Mange steder er tilbudet gratis, og foreldre kan ta kontakt på eget initiativ. Enkelte kommuner, blant annet Kristiansand, tilbyr også grupper på andre språk.
Kanskje det er verdt å prøve?
ICDP-grupper arrangeres ofte i tilknytning til helsestasjoner. Hvis du er interessert i å delta, kan du derfor kontakte den lokale helsestasjonen direkte.
Du kan også finne kontaktinformasjon til ICDP-koordinatoren i kommunen din på Bufdirs nettsider: www.bufdir.no/familie/tilbud/icdp-grupper/
I Kristiansand starter det 6. oktober grupper for foreldre som deltar i ICDP-programmet i Vågsbygd – ved helsestasjonen – og på Nodeland.
Det arrangeres også grupper på andre språk. For mer informasjon kan du kontakte ICDP-koordinator i Kristiansand, Tone Langeland:
Telefon: 900 28 176
E-post: tone.langeland@kristiansand.kommune.no