Cecilie Lønn driver nettskolen Norsk for deg! - og hun har skrevet 18 lærebøker i språk. I tillegg driver hun "Mestizo Pachamama" i Oslo.
Hva er forskjellen på «Jeg var der» og «Jeg har vært der»?
Når man jobber for å komme videre i norskinnlæringsprosessen, er det viktig å få en god forståelse for verbsystemet. Det er viktig at man kjenner til hele verbskjemaet – og at man lærer seg å bruke alle tidene aktivt. Man må kjenne til både verbtider og verbformer. Her er oversikt over verbskjemaet:
Infinitiv (verbform): å bruke Presens: bruker Preteritum: brukte Perfektum: har brukt Pluskvamperfektum: hadde brukt 1. futurum: skal bruke 2. futurum: skal ha brukt 1. kondisjonalis: skulle bruke 2. kondisjonalis: skulle ha brukt
På nettkurset mitt i norsk jobber vi veldig mye med å forstå hvordan de ulike verbtidene brukes. Det er viktig å lære mye om dette. En ting som kan være utfordrende når det gjelder bruk av verbtidene, er forskjellen på preteritum og perfektum. Hva er egentlig forskjellen på å si «Jeg var der» og «Jeg har vært der»? Betyr dette helt det samme?
«Jeg var der» og «Jeg har vært der» er begge riktige setninger, men de betyr ikke helt det samme. Setningen «Jeg var der» har fokus på at man var der på et bestemt tidspunkt. -Setningen «Jeg har vært der» har fokus på verbhandlingen – men ikke at det skjedde på et bestemt tidspunkt. Tidspunktet er ubestemt. Man kan altså velge å bruke både preteritum og perfektum her – men man har ulikt fokus når man uttrykker seg.
Utfordringen ved bruk av preteritum og perfektum oppstår når man bruker et tidsuttrykk i setningen. Da kan det lett snike seg inn en del feil. Det finnes veldig mange ulike tidsuttrykk. Noen av tidsuttrykkene kan man bruke sammen med både preteritum og perfektum. Mange tidsuttrykk kan man bare bruke med preteritum – og andre uttrykk kan bare brukes med perfektum. Tidsuttrykk som brukes sammen med preteritum må uttrykke bestemt tid – eller at noe er avsluttet. Tidsuttrykk som brukes sammen med perfektum må uttrykke ubestemt tid – eller at noe startet i fortiden og at det ennå ikke er slutt. Her er noen eksempler på hvilke tidsuttrykk man kan bruke i de ulike tidene:
Preteritum:
i går for … siden på lørdag i forrige måned i fjor
Perfektum:
hele denne uka i dette århundret i denne måneden siden
Preteritum og perfektum:
ofte alltid aldri i dag
Det blir feil å si: «Jeg har vært der i fjor»* og «Jeg var der hele denne uka».*
Man må altså vite hva verbtidene uttrykker – og hvilke tidsuttrykk som passer sammen med de ulike verbtidene. Dette kan man si mye mer om. Verbtidene på norsk er et stort, viktig og spennende tema! Du er velkommen til å lære mer på Norsk for deg!-portalen – om du har lyst!
Hilsen
Cecilie
I «Cecilie språkhjørne» vil du framover finne mange grammatikkforklaringer og generelle refleksjoner og tips rundt språkinnlæring. Følg gjerne med!
Her kan du bli Norsk for deg!-medlem til 149,- per måned:
norskfordeg.no/norskkurs/medlem/
Foto: redcharlie/Unsplash