I mitt kontor møter jeg ofte personer som er godt utdannet, har rik erfaring, er kloke, handlekraftige og kreative – men til tross for alt dette mangler de noe. Det handler om selvtillit og tro på egne evner. Når disse personene står ved siden av en nordmann, undervurderer de ofte sin egen betydning og sammenligner seg unødvendig. Kan man styrke selvtilliten uten å bli arrogant?, spør terapeuten Karolina Borkowska.
Beskjedenhet forankret i polsk kultur
Å være beskjeden har vært verdsatt i polsk kultur gjennom generasjoner.
«Sitt i hjørnet – de vil finne deg,» pleide min bestemor å si… I mange år har jeg prøvd å luke bort dette budskapet i meg selv for å så frøet av stolthet og anerkjennelse av egen betydning.
I Norge finnes på den ene siden tradisjonen med den spøkefulle Janteloven, som sier at man ikke skal tro man er bedre enn andre. På den andre siden virker nordmenn svært selvsikre – på sin kultur, sine goder, sitt flagg og sin identitet. Vi polakker mister oss selv litt i dette og glemmer noen ganger hvor mye vi er verdt.
Tro på seg selv og egen verdi
Først er det viktig å skille mellom selvtillit og egenverd.
Selvtillit kommer ofte fra erfaring. Over tid bygger man en tro på at man kan håndtere en oppgave.
Egenverd er noe dypere, «opprinnelig», som kommer fra innsiden. Den bør ikke avhenge av andres meninger, suksesser, feil eller nåværende livssituasjon.
En måte å bygge solid selvfølelse på er selvinnsikt. Jeg leser ofte kommentarer i sosiale medier og møter holdninger som sier at personlig utvikling, terapi eller coaching er bortkastet tid – «man kan jo snakke med en venn eller gjøre noe hyggelig for seg selv, og det vil ha samme effekt». Selv om disse rådene gir mening, gir ekte og dyp jobbing med seg selv varige fundamenter. Hvorfor føler mange av oss likevel usikkerhet?
Skyggen fra erfaringer i Polen
Det hvordan vi ser på oss selv påvirkes ikke bare av familieoppdragelse, men også av samfunnets kommunikasjonsstil. I Polen bygges motivasjon ofte gjennom kritikk, ikke gjennom styrking – slik det gjøres i Norge. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har hørt ordet flink når jeg gjorde noe lite. Mine første år i Norge var en stor overraskelse – ingen krevde mye, men ofte ble man verdsatt og løftet opp. I Polen opplevde jeg mange sammenligningssituasjoner, noe som styrket mitt perfeksjonistiske behov.
I Norge er kulturen mer støttende, og folk har en stabil egenverd – noe som kan svekke og dra ned vår egen tro på oss selv, spesielt i starten.
Mekanismen med sosial sammenligning
Innen psykologien omtales dette som mekanismen for sosial sammenligning. Det er en automatisk prosess: i et nytt land blir majoritetsgruppen referansepunktet – her nordmenn. Hvorfor går ofte sammenligningen til vår ulempe? Fordi nordmenn:
- kan språket,
- forstår systemet,
- er «hjemme».
Mens vi prøver å finne oss til rette. Det er derfor ikke rart at polakker symbolsk tillegger seg en «lavere posisjon».
Skjult status-hierarki
En annen psykologisk tilnærming er teorien om sosial dominans (Sidanius & Pratto). Den antar at det i ethvert samfunn finnes et skjult status-hierarki. Norge forbindes med:
- høy levestandard,
- «godt», stabilt system,
- egalitarisme,
- velstand.
Det er derfor forståelig at migranter ofte tenker: «Deres verden er bedre. Min er dårligere – derfor er jeg dårligere.»
Språket som kompetanseindikator
I mange samtaler med migranter dukker et tema opp: frykten for å snakke norsk. Manglende trygghet i kommunikasjon fører til:
- følelse av lavere kompetanse,
- skam,
- unngåelse av kontakt,
- tanker som: «Jeg er dum», «Jeg er begrenset».
Slike tanker skaper stress og undergraver selvtillit. Dette handler ikke om mangel på intelligens – men mangel på ord i et fremmed språk.
Hvordan bygge selvtillit i utlandet?
Selvtillit handler om troen på at man kan klare ting. Egenverd er uavhengig av andre – den er der, og kan styrkes på en sunn måte. Mange spør: «Hvorfor coaching, psykolog, terapeut?» For å bli kjent med seg selv. Dette styrker indre stabilitet og øker egenverd – sunn, og ikke basert på andres vurderinger.
Å ha egenverd handler ikke om å heve seg over andre, men om å ta vare på sitt eget velvære, grenser og verdier, samtidig som man respekterer andre. Å speile seg i andres øyne gir kun midlertidig trøst. Ekte styrke vokser innenfra – gjennom selvinnsikt, arbeid med frykt, læring av nye strategier og gradvis å gå utenfor komfortsonen.
Noen råd for å bygge egenverd
Husk: små steg fungerer best. Gi deg selv tid og legg bort overdrevne krav.
- Tid for deg selv
Sørg for dette hver uke – sett det gjerne i kalenderen. Signal til hjernen: «Jeg er viktig.» Rutine med egenomsorg hjelper å bygge emosjonell stabilitet. - Skrive dagbok
Skriving har dokumentert terapeutisk effekt. Det hjelper å organisere tanker, regulere følelser og legge merke til egne behov. Det er også en samtale med deg selv. - Endre narrativ
I stedet for å kritisere deg selv, lær å se små suksesser. Velg tre ting du gjorde bra hver dag – selv om de er små. - Bygge takknemlighet
Takknemlighet styrker positive forbindelser i hjernen. Skriv ned én ting daglig du kan være takknemlig for. Det er en enkel, men effektiv måte å endre holdning til deg selv og verden. - Støttende affirmasjoner
Velg én–to som virkelig resonnerer med deg. Det trenger ikke være stort – det er viktig at det er ekte: «Jeg gjør så godt jeg kan. Det er nok.» - Normalisere hvile
Du har rett til å hvile. Ikke bare når du «fortjener det», men fordi du er menneske. En overarbeidet hjerne bygger ikke egenverd. - Respekt for seg selv og andre
Sunt egenverd krever ikke sammenligning eller å heve seg over andre. Det handler om: «Jeg er OK, og du er OK.» - Vær deg selv
Det viktigste. Autentisitet gir ro – og ro bygger selvtillit.
Om forfatteren:
Karolina Borkowska er psykotraumatolog, sexolog, EFT-terapeut, sertifisert i ACT (Acceptance and Commitment Therapy), TUS (trening i sosiale ferdigheter) og TSR (løsningsfokusert terapi), sertifisert coach, student i femte år av klinisk psykologi, yoga-instruktør 500 RYT, og grunnlegger av terapeutisk praksis i Lillehammer — Det gode livet.