Oversettelse: Justyna Jendretzka
Det er 6 måneder siden vår lokalavis – Razem Kristiansand, dukket opp på internett.
I løpet av de tre første månedene har vår avisens nettside blitt besøkt mer enn 90 000 ganger!
Til dags dato har de mest leste artiklene vært:
- Deportasjon etter begravelse
- Polakker i Norge har det ikke så bra
- Den rene sannheten
- Advokater slår alarm over utvisninger fra Norge
- Bryter Norge menneskerettigher?
Vi er glade for at leserne av vår avis ikke bare er de som bor i Kristiansand, men også fra Norge.
Det har skjedd mange flotte ting over den tiden, vi har hatt mange møter og samtaler med folk vi aldri hadde kunnet snakke med om det ikke var for avisen.
Takket være artikkelen „Polakker i Norge har det ikke det bra. Og det er ikke på grunn av lønn” har foreningen Razem=Sammen blitt invitert til å samarbeide med andre organisasjoner for å forbedre psykisk helsevesen i Kristiansand kommune. Med artikler om problemstillinger med D-nummer ble vi med i diskusjonen og slo oss sammen med andre personer og foreninger, som synes at polakkers situasjon i Norge er viktig. Det har sikret oss i vår tro i at det finnes styrke i Razem.
Razem=Sammen, er oss. Alle vi som bor her, i Kristiansand. Enten vi kjenner hverandre, om vi møttes personlig eller ikke – vi er her og skaper dette stedet.
Vi drømte i mange år om å gjøre noe Sammen
Og det begynte som noe veldig lite, som De Polske Mødre klubben. Da vi satt oss tre sammen i februar 2017 i SKMU kafé, hadde vi ikke peiling om hvor mye den ideen å møte andre mødre, kom til å forandre livene våre. Vi fant ut at det er flere mennesker rundt oss som ønsker å inspirere hverandre og dele positiv energi.
Derfor ble Det polsk-norske Forening Razem=Sammen dannet. To år med fantastiske seminar, piknik, møter fylt med latter og gleden av å være Sammen, har gjort oss sikre på at vi er et godt team og at vi har lyst å gjøre det. I desember 2018 tok vi beslutningen om å registrere oss offisielt, som en organisasjon.
Siden denne dagen, har foreningen organisert mer enn 100 forskjellige seminar, møter, ekspedisjoner, piknik – kort sagt, en mulighet til å bli kjent med hverandre. Hovedideen er rett og slett å skape et støttende polsk samfunn.
Avisen Sammen Kristiansand er det siste prosjektet i Foreningen Razem=Sammen og ville ikke ha oppstått hvis ikke for en gruppe velønskende, dyptfølt individer som tror at det er verdt å gjøre noe Sammen.
«Vi er forent av en felles idé»
Intervju utført av Marta Czajkowska fra Beatus Cras Forening fra Bergen, publisert på nettsiden til det polske senteret for hjelp og informasjon
Jeg snakker med medskaperen av den polsk-norske foreningen Razem=Sammen, basert i Kristiansand
Her er det, en samtale med Sylwia Balawender, en varm, forståelsesfull person, som glir på vingene av kreativitet, der vinden blåser rett fra de like visjonære menneskene som omgir henne. Sylwia er fylt med optimisme, tro på andre, men samtidig er hun veldig jordnær, og i etableringen av organisasjonen streber etter det formålet å bruke sin omfattende erfaring med å jobbe med folk fra Polen. Hun verifiserer dem og overfører dem til norske realiteter. I samtalen påpeker hun tidløse verdier og etikk samt gjennomsiktigheten av handlinger som hun mener er grunnlaget for godt samarbeid med mennesker.
M.C: Vi blir kjent med hverandre på et rart tidspunkt da verden gikk opp ned, så det er umulig å ikke spørre om den oppfatningen som rådde under pandemien blant polakker i Kristiansand.
S.B.: Folk føler blandede følelser, akkurat som alle andre, tror jeg. Å være borte fra de nærmeste, restriksjoner knyttet til arbeid og lockdown, hjalp ikke. Vi måtte verifisere handlingene til vårorganisasjonen og.
M.C: Fortell meg hvordan eventyret begynte med opprettelsen av et så tett sammensveiset team av mennesker under dekke av organisasjonen.
S.B.: Vår organisasjon begynte å utvikle seg uformelt fra 2017, da vi spontant, sammen med to andre mødre, startet en klubb for polske mødre i Kristiansand for å integrere og støtte hverandre. Det ble raskt tydelig at formelen til klubben for mødre er utilstrekkelig, at det er mange som ønsket å bli med oss og sammen med oss gjøre noe for polakkene som bor i Kristiansand. Som en forening registrerte vi oss i 2019, så de to første årene handlet vi uformelt. I løpet av denne tiden organiserte vi mange seminar og arrangementer for polske familier fra byen vår. Da vi registrerte oss, åpnet det helt nye muligheter til å finansiere våre aktiviteter, fordi jeg vil understreke at hele denne tiden har vi operert helt uten noen utenforstående ressurser.
Det viktigste for oss var å for det første ha det gøy, og for det andre skape et rom hvor alle ville føle seg bra og forfølge sine lidenskaper til en viss grad. Ingen sto for noe, ingen påla noe på noen — vi gjorde en avtale om at vi gjorde så mye som vi hadde mulighet til. Derfor vi slapp mye stress, og fikk det til å virkelig bygge et kult team av mennesker som bryr seg om hverandre og samfunnet.
I 2020 ble vi med i Forum for samarbeid og dialog, som samler polske organisasjoner og initiativtakere fra hele Norge. Ideen til Forum spirte fra det polske dialogprosjektet ledet av Stiftelsen Mangfold og Arbeidslivet fra Oslo.
Her igjen er Zoja Ghimire en god sjel, som nådde ut til representanter for organisasjoner, grupper, lokalsamfunn og fikk oss til å begynne å møte, bli kjent med norske organisasjoner, men mest av alt, med hverandre.
Forum spilte en utrolig viktig rolle under pandemien, for da ble det tydelig at norske myndigheter ikke var særlig i stand til å nå polakker med informasjon, var det medlemmene av Forum som viste seg å være bindeledd mellom de norske institusjonene og det polske samfunnet.
M.C.: Hva er deres flaggskip prosjekt?
S.B: For øyeblikket vårt nøkkelprosjekt som absorberer veldig mye tid og energi er avisen, som vi kjører sammen med Kasia Karp. Avisen heter Razem Kristiansand og vi skriver i den om byen vår, om lokalpolitikk, kultur, menneskene som bor her og inspirerer oss. Kasia er en profesjonell journalist og ideen til en avis spiret i hodet hennes i januar i år. Avisen utkom på nettet så tidlig som 15. februar, og – jeg må understreke dette – den ville ikke blitt dannet om det ikke hadde vært for medlemmene av foreningen som skrev de første artiklene og støttet oss sterkt i etableringen.
Det som vi skriver om varierer, men det er svært viktig for oss at det er en lokalavis og at innholdet som vi lager, samler folk og ikke deler dem. Vi har en god del bevissthet i valg av artikler.
Et annet prosjekt vi jobber med er «Kvinner for kvinner» -prosjektet, men begrensningen er en pandemi når vi ikke kan gjøre antagelser og møtes i den form som det var planlagt. Og, selvfølgelig, vårt prosjekt – Sterkere sammen – det vil si integrasjonsmøter for polske familier.
M.C.: Er det vanskelig å være leder?
S.B.: Enn å være en leder, jeg foretrekker å være sosial animatør. Definisjonen av denne funksjonen er alt jeg identifiserer med og takket være den, kan jeg støtte, bygge, være motoren av handlinger. En sosial animatør er noen som gjenoppliver, stimulerer handling. Når du trenger det, er man en leder, men en er hovedsakelig opptatt av å støtte at folk implementerer sine ideer og prosjekter. Derfor sier jeg at vi gjør så mye vi vil og kan.
Vi har vært i stand til å sette sammen en gruppe som ønsker å gjøre det, og mener det er viktig for samfunnet vårt.
«Alle bør være i stand til å forfølge seg selv i den grad de føler for det og måten de føler det på.»
M.C. Hvilken fase er Razem=Sammen i nå?
S.B.:Vi får en positiv utvikling for våre handlinger, det gir oss et kraftig spark til å jobbe videre. Det er et veldig stabilt stadium når det er fornuftig å identifisere seg med foreningen fordi vi er en svært integrert del av samfunnet vårt. Men vi er stadig på jakt etter måter å rekruttere folk og å være lønnede medlemmer av foreningen, fordi frivillige organisasjoner opererer i Norge på en helt annen basis enn i Polen. For eksempel, finansieringen av slike organisasjoner av kommunen eller stiftelser avhenger av mengden av betalte medlemmer
M.C.: Kan en organisasjon selv være et ror og et skip?
S.B.: Absolutt ikke. Menneskets styrke er at de gjør noe sammen. Det er viktig å få partnere til å jobbe med menneskelige ressurser. Hvis du gjør noe med folk, for andre mennesker, er det en sjanse for at noen kan støtte det.
Vi er en uavhengig forening, men våre handlinger viser at andre ønsker å jobbe med oss. Per i dag er våre samarbeidspartnere Kristiansand Kommune, FiDA, Bateriet, eller nevnte Rom Agder, som gir lokaler for foreningens og avisens virksomhet. Dette er første gang vi har mottatt et stipend fra IMDi.
M.C.: Er det å bygge et lokalsamfunn en erstatning av det vi etterlot av innvandring, utvandring?
S.B.: Sånn som det. I en tid med globalisering, da det virket for oss at vi tilhørte verden, at vi kunne være overalt og gjøre alt, begynte vi å bryte vekk fra våre røtter, tradisjoner. Det er en felle. Vi møter mennesker fra forskjellige steder, med forskjellig erfaring, utdanning, som i motsetning til opptredener trenger et sted å identifisere seg med.
M.C.: Hvis jeg spurte deg hva som er viktig når du oppretter en organisasjon i Norge, hva ville det vært?
S.B.: Det er viktig å svare på samfunnets behov, og denne regelen fungerer virkelig overalt, ikke bare i Norge. Det er viktig å fokusere på det som bringer oss sammen – enten det er hekling eller et problem med å finne en jobb. Sammen kan vi støtte og inspirere hverandre. Hvis vi ser på samfunnet som en kilde til ulike kompetanser, erfaringer, som en ressurs vi kan trekke for å styrke oss selv, vil vi oppdage hvor mektig makt er i samfunnet. Hvis jeg vet noe, kan du gi noe, noen andre legger til noe, det viser seg at vi kan gjøre noe sammen. Det er utrolig hvor mye vi kan være sammen hvis det er det vi vil og vi har muligheten.
Association of Razem=Sammen ville ikke ha blitt dannet om ikke for folk som samlet seg rundt ideen om det polske lokalsamfunnet og deres entusiasme, glede, vennlighet, men også deres arbeid førte til at vi handler. Og vi stopper ikke.
Feiring av polsk nasjonaldag med det polske miljøet på Sørlandet
Bilder: Forenings arkiv