I Norge har vi mange innvandrere og det snakkes ofte om innvandringsproblemer. Men hvordan er det når rollene byttes? Hvordan er det å være norsk og bo i utlandet? Jeg har snakket med to nordmenn som har bodd i Polen.
Ruben er 29 år gammel og jobber som kundekonsulent. Etter endt studie i 2019 ønsket han flytte til utlandet, noe han gjorde da han fikk jobb i byen han kaller «Europas hjerte»: Kraków.
Er det noe som du forventet fra Polen?
– Jeg forventa mye mer fyll, grunnet de latterlige alkoholprisene. Det stemte over hodet ikke med virkeligheten. Foruten bryllup da, da var det fest!
Magnus er Kreativ Leder i et reklamebyrå i Warszawa. Han har bodd i Polen halve livet sitt.
– Det var September 1995. Jeg begynte med 3 måneder praksis… og ble til slutt 24 år. – forteller han. – På 90. tallet forventet jeg en grå stor Warszawa. Ble møtt av gjestfrie, varme og hjelpsomme polakker.
Hva liker, og hva liker dere ikke i Polen?
R: – Jeg liker at det er rimelig med sosiale aktiviteter ute. Være seg mat, drikke, bowling, kino, trening eller fotballkamper. I tillegg var folk veldig imøtekommende. Jeg liker ikke lufta. Spesielt om vinteren var lufta veldig forurenset.
M: – Jeg liker dynamikken, menneskene og kulturen. Jeg liker ikke… for lite innsjøer – smiler han og legger til mer seriøs. – Og det byråkratiske systemet. Kan være så mye mer menneskeorientert. Et polsk „Nav” eller MinID kunne gjort seg for å gjøre livet litt enklere. Følelsen av at staten tar vare på deg er ganske tynn. Du må klare deg selv. Noe som for mange er tøft.
Hvilke kulturforskjeller har dere lagt mest merke til?
R: – Den største kulturforskjellen var nok religion, men jeg la egentlig ikke veldig merke til det foruten religiøse hendelser som tog o.l i regi av kirka.
M: – Førsteintrykket mitt var gjestfriheten, øyekontaktene og et mer åpent folk. Men samtidig reservert på et vis.. komplisert men i bunn og grunn en super spennende kultur. Kunst og kulturkunnskapen er mye høyere i Polen enn i Norge har jeg følelsen av. Grunnskolen har et mye bredere tilbud og krav når det gjelder f.ex litteratur. Polakkene elsker også å reise, og det overalt. Ikke bare Maldivene, Mallorca og Gran Kanaria. Hvor enn jeg reiser dukker det alltid en polakk opp.
Hvordan behandler folk deg? Føler du deg bra i Polen?
R: – Har stort sett blitt behandlet bra av alle som ikke jobber som konsulent. Ikke at de behandler meg dårlig, men opplever å være en kasteball mellom konsulenter til en endelig kan snakke Engelsk.
M: – Føler meg bra. Men som nevnt: polske statlige organisasjoner bør lære mye fra Norge og Sveits f.ex om hvordan å behandle administrative saker osv. Men i sosiale sammenhenger og profesjonelt er polakkene super.
Er det vanskelig å finne seg en jobb?
R: – Nei det vil jeg ikke si, jeg ble headhunta av ganske mange ulike firmaer etter jeg flytta til Polen.
M: – Med mye internasjonale firmaer i Polen tror jeg ikke det er noe problem å finne jobb som nordmann. Språket er det jo alltid bra å kunne men i nettverksorganisasjoner er det neppe noe problem med kun engelsk. Jeg lærte polsk litt da jeg studerte men snakket likevel mest engelsk i mine første år på jobb frem til jeg mestret polsk 2-3 år senere. Polakkene setter veldig pris på at du prøver språket og viser interesse. Mye feil blir tilgitt – ler han.
Hvordan er det å besøke Norge med lønn fra Polen?
Begge menn svarer: dyrt. «Forbaska dyrt» – legger Ruben til.
Hvordan er det å lære polsk? Er det vanskelig?
R: – Jeżyk Polskiego jest bardzo komplikowanie – prøver Ruben å forklare på polsk at språket er kjempekomplisert. – Jeg bruker å kalle Polsk for Tysk på steroider grunnet alle de ulike kasusene. Men uttalen er veldig lik skrivemåten, som gjør språket relativt enkelt å lese.
M: – Jeg var heldig fordi jeg lærte det grunnleggende polske språket da jeg studerte på Kunstakademiet i Warszawa. Bare muntlig med mine kompiser på et helt avslappende nivå. Og som nevnt overfor var jeg ikke redd for å gjøre feil, noe som ble min sjarmerende styrke også i det profesjonelle livet. Mine feil har mang en gang vært „icebreakers” i stive og seriøse møter – smiler han. – Ved å lære språket muntlig i sosiale sammenhenger som student slapp jeg stresset og angsten for å gjøre feil. Men JA Polsk er et vanskelig språk og man må smøre seg med tålmodighet. Språket klinger bra. Etter alle disse årene strever jeg fremdeles med å uttale forskjellen på ź,ż,z i setningssammenheng.
Mat! Har du en polsk favorittrett? Savner du noe norsk mat?
R: – Jeg elsker suppene! Żurek er blitt min favoritt. Jeg savner mest fisk, spesielt kveite.
M: – Pierogi z mięsem!! Og jeg savner Pizza Grandiosa – tuller han.
Kunne du anbefalt å bo i Polen til andre nordmenn?
R: – Definitvt! Om målet ikke er å bli steinrik, men å nyte livet fra dag til dag er Polen helt himmelsk.
M: – Det kommer helt an på. Jeg traff midt i blinken! Jeg tror jeg vil anbefale enhver nordmann å prøve noe nytt, være åpen og nysgjerrig på den Polske kulturen. Polen har fremdeles en eksotisk sjarm. På 90 tallet var det annerledes. Polen utvikler seg i turbospeed. Jeg har vært vitne til en stor forandring i både polske ansiktsuttrykk, bylandskap og livsglede. Det er virkelig en fryd å ha Polen så tett til mitt hjerte. Plus at min livspartner Gosia har gitt meg mye godt i form av polsk integrering med familie, tradisjoner og kulturliv! Fantastisk! Jeg angrer ikke ett sekund!!
Navnene i artikkelen er endret.
Fot. Jacek Dylag/Unsplash