De døde fordi de ble mål for hat
I Norge lever denne datoen fortsatt. Hvert år, på tidspunktet da bomben gikk av i Oslo, stanser hele landet opp et øyeblikk. De etterlatte, overlevende og tusenvis av vanlige mennesker minner oss om at demokratiet ikke kan tas for gitt.
I Polen snakkes det i dag lite om Utøya. Likevel er historien om tragedien svært aktuell.
Vi lever i en tid der den offentlige debatten blir stadig mer brutal. Sosiale medier belønner sterke og ekstreme følelser. Det er lettere å få oppmerksomhet ved å fornærme enn ved å føre en samtale. Stadig oftere vurderes mennesker ikke ut fra hva de gjør, men ut fra hvilken gruppe de tilhører, hvem de stemmer på, hvor de kommer fra eller hvilke holdninger de har.
Selvfølgelig fører de aller fleste harde ord aldri til vold. Det går ikke an å sette likhetstegn mellom dem. Historien viser likevel noe svært viktig: Vold oppstår ikke i et tomrom. Før handlingene kommer, finnes det ofte et språk preget av avhumanisering, forakt og en overbevisning om at den andre siden ikke lenger er mennesker, men fiender.
Det er nettopp derfor nordmenn legger så stor vekt på å ta vare på minnet om 22. juli. De ønsker å lære kommende generasjoner hvor radikalisering, avhumanisering og politisk hat kan føre.
Som redaksjonen i Razem Norge har vi i fem år forsøkt å bygge broer mellom mennesker med ulik nasjonalitet, kultur og ulike politiske syn. Vi vet at det er mulig å være uenig. Demokratiet krever faktisk uenighet. Men demokratiet krever også respekt – også for dem vi er uenige med.
Vi ønsker ikke en verden der motstanderen blir en fiende. Vi ønsker ikke et språk som fratar mennesker deres verdighet.
Vi ønsker ikke medier som lever utelukkende av å piske opp sinne.
Minnet om Utøya minner oss om at ord har betydning. De kan bygge fellesskap, men de kan også forsterke splittelse. Derfor kan det være verdt å stoppe opp et øyeblikk i dag og stille oss selv et spørsmål: Bidrar det vi publiserer, deler og kommenterer i sosiale medier, til å bygge et samfunn basert på dialog – eller legger vi enda en murstein til muren av mistillit?
Den beste måten å hedre ofrene på er å velge dialog fremfor forakt, samtale fremfor rop og menneskelighet fremfor hat – hver eneste dag.
For det er nettopp gjennom slike daglige valg at et trygt samfunn begynner å ta form.