Alt går begge veier. Respekt og toleranse. Integrasjon handler også om det.
Han er opprinnelig fra Tsjetsjenia, og flyttet til Norge i 2006, da han var 9 år gammel. “Barndommen min begynte da jeg kom hit”, forteller en ung, smilende mann.
Islam heter han, og han vil fortelle deg sin historie.
Islam, fortell meg din historie.
Jeg kom fra Tsjetsjenia som var herjet av krig, da jeg var ni år gammel. Først kom pappa hit alene, fordi han var politisk engasjert og i fare i Tsjetsjenia. Etterpå kom jeg og broren min, og deretter mamma med søsknene mine.
Det er krig i Tsjetsjenia, en langvarig konflikt. Det var konflikter med Russland i flere hundre år. Etter at Sovjetunionen falt, så ville Tsjetsjenia også ha selvstendighet. Men Russland nektet. Flere land, som Kasakhstan og Usbekistan, fikk det. Men Tsjetsjenia fikk det ikke fordi vi har mange naturressurser. Så det var kriger frem og tilbake. I 1996 fikk vi selvstendighet. Russerne ble jaget ut. I år 2000, gjennom propaganda, så startet Putin krigen igjen. Det var veldig likt det som nå skjer i Ukraina. Forskjellen var at ingen ønsket å hjelpe tsjetsjenere. Denne krigen har blitt kalt den blodigste siden andre verdenskrig.
Har du fortsatt familie i Tsjetsjenia?
Jeg har besteforeldre fra pappa sin side, som takket være Gud kan besøke oss her. Men de to er de eneste som har lov å komme til Norge. Jeg har tanter, onkler og kusiner, men de kan ikke komme hit. Jeg kan heller ikke reise dit. Min far var asylsøker, så vi fikk asyl alle sammen, og det innebærer at vi ikke kan reise til Russland. Norge tillater ikke at vi reiser dit, og det kan være livsfarlig for oss på grunn av politikken.
Alle dine søsker er her?
Ja, all nær familie er her.
Du var godt og vel 9 år gammel da du flyttet til Norge. Husker du, hva du lekte i hjemlandet ditt da du var barn?
Jeg har ikke hatt så mye barndom, som mange andre. Jeg ble født i 1997, og i 2000 var det fire år mellom krigen og den selvstendigheten vi oppnådde. Da jeg vokste opp så pleide jeg å gå flere kilometer hånd i hånd med mora mi, for å finne faren min. Jeg kunne se stridsvogner som kjørte forbi av russerne. Jeg har vokst opp med krigen.
Jeg hadde kanskje en venn, som jeg ikke husker navnet på. Jeg hadde ikke mulighet til å leke med andre. Jeg gikk ikke i barnehage. Da jeg begynte på skolen, begynte jeg i tredje klasse. Før hadde jeg bare hjemmeundervisning. Det var ikke mulighet til å ha barndomstanker, siden jeg var den eldste i familien, og min far var politisk aktiv og var med i krigen. Så min barndom startet da jeg kom til Norge.
Hva har vært det mest utfordrende ved å komme til Norge?
Jeg vil si det var mangel på familie rundt meg.
Utfordringen i barndommen var språket. Som innvandrer i Norge vil jeg ikke si at jeg har opplevd så mye rasisme. Men med tanke på at du heter Islam, at du ikke kan helt norsk, så hadde det vært en måte å vokse opp på, at du må skaffe deg venner og et nettverk rundt deg. Med tiden, når du lærer språket, så blir du inkludert i samfunnet. Derfor føler jeg at det er litt lettere for barn å vokse opp i Norge enn det er for de eldre som kommer hit. Jeg føler at mobbing starter i tenårene, i ungdomsskolen, eller kanskje enda mer i videregående skole.
Språket har veldig mye å si. Det er veldig vanskelig å integrere seg i det norske miljøet, hvis du ikke kan språket. Det har også noe å si hvor aktivt du deltar på de forskjellige stedene. Min far opplevde krig, min mor passet på barna, så de hadde heller ikke så mye tid til å delta på skoleaktiviteter eller reiser. De har sine problemer. Og jeg forstår dem, jeg beskylder dem ikke for noen ting.
Var du med på idrett? Var det en viktig arena for integrering for deg?
Jeg har alltid vært på forskjellige treninger.
Idrett er en viktig arena for selvkontroll, synes jeg. Det gjelder de fleste som deltar på forskjellige kampsport-discipliner. De er roligere når det kommer til kommunikasjon. Fordi de vet at de kan selvforsvar. Men ingenting er sterkere enn kommunikasjon. Det er veldig viktig å snakke med folk.
Respekt og høflighet har veldig mye å si. At du aksepterer og respekterer at en annen person er annerledes enn deg. Og at du unngår å være aggressiv, uansett situasjon.
Er det ting du liker spesielt godt her? Hva er det?
Når jeg var yngre, var jeg bare glad for at min familie var her.
I dag er jeg glad for at her i Norge har du lov til å si din mening. Du har lov til å faktisk stå for det du mener, egentlig uten å være redd for andre. Fra et psykologisk synspunkt er det ganske naturlig at vi prøver å roe meningene våre, begrense dem litt, tilpasse de andre. Vi trenger å være inkludert. Men jeg tror det er riktig.
Er du en sånn type, at du tilpasser deg?
Det kan være i noen tilfeller. Spesielt når det kommer til eldre mennesker. Jeg har vokst opp med å respektere eldre. Det er en selvfølge. Min mor lærte meg at respekt kommer fra innsiden, og du lærer det fra barndommen av. Så hvis du er en høflig person, kommer det automatisk. Jeg vet at Gud ser meg, jeg er en troende person, jeg er muslim, og alt jeg gjør, ser Gud. Men nå driver jeg på med politikk, og jeg kan være veldig sta.
Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i livet ditt så langt?
Jeg er glad for at jeg har et godt forhold til familien. Jeg er takknemlig for det som foreldrene mine lærte meg. Rolighet og rettferdighet har jeg fått av mamma, og min far lærte meg å være en mann, hvordan man håndterer situasjoner, være kritisk, se mulighetene du har og være litt skeptisk til ting.
Mine verdier klarer jeg å beholde. Norge gir meg den muligheten. Men det finnes utfordringer, overalt.
For det første er jeg glad for at jeg er en troende person. Jeg er også veldig takknemlig for at Norge mottok oss på en veldig bra måte. Her er det slik at hvis ikke du gjør noe, så gjør ingen det for deg. Du må være ansvarlig for å gå ut å gjøre forskjellige ting, i samarbeid med frivillige organisasjoner for eksempel. Jeg sier til veldig mange som er her at det hjelper ikke å sitte hjemme og håper at de kommer til oss og si kom, det er ikke sånn det fungerer. Du må selv komme deg ut og du må fortelle hvem du er, hvilke verdier du står for, hva du bryr deg om. Bare da vil folk høre på deg og bry seg om dine meninger.
Men hvordan er det egentlig å være muslim i Norge? Hvilke utfordringer står du overfor?
Utfordringer kan være at du må be fem ganger om dagen, men du ikke har plass eller forståelse fra de rundt deg. Utfordringer kan også være å tilpasse mat til våre regler, og andre verdier som muslimer står for, og å tilpasse seg samfunnet som ikke forstår ditt forhold til Gud.
Hva synes du om koranbrenning, som også skjer i Norge?
Du må vite hvem du er, du må bruke din ytringsfrihet. Det er veldig viktig å passe på ytringsfriheten, men det betyr ikke at du skal si hva som helst, på hvilken som helst måte til en person. Vi er mennesker, vi kan kommunisere på en forståelig og høflig måte.
Når folk bruker ytringsfriheten for å undertrykke en annen kultur eller en annen person, kan det splitte mennesker. Koranbrenning skaper en slik splittelse. Man tror at det er ytringsfrihet. Ja, kanskje det er det. Men du splitter folk. Når man ser en norsk person på scenen, som brenner Koranen rett foran deg, så undertrykker det din identitet, og det provoserer mange muslimer. I dag forventer samfunnet at jeg skal akseptere at det finnes flere forskjellige kjønn. Men hvorfor kan ikke min religion bli respektert? Hvorfor kan du ikke akseptere hvem jeg er hvis det ikke handler om kjønnet mitt? At jeg er muslim, og jeg kom fra Tsjetsjenia. Jeg er en god borger i Norge. Jeg ber fem ganger om dagen og jeg faster under Ramadan. Hvis folk aksepterer hvordan jeg er, så er det ikke noe problem for meg å akseptere hvordan de er.
Dersom du er praktiserende muslim, hva vil du si er de største utfordringene ved å praktisere Islam i Norge, i Europa?
I mange tilfeller er det vanskelig å finne forståelse for å be fem ganger om dagen.
Jeg føler også at veldig mange gode verdier forsvinner med tanke på hva vi lærer fra barndommen. Verdier og respekt for Gud ble fjernet. Religion er greit, men ta Gud til side. For meg er det en Gud som har skapt alt dette her. Det er riktig for meg med tanke på at jeg en dag må svare for alt jeg har gjort. Jeg gjør noe bra for folk nå.
Hvis du ser på Frankrike hvor de har gjort det forbudt for kvinner å gå med hijab på skolen, så er det veldig trist å se på. Jenter går med hijab frem til skolen, og når de skal inn i skolegården, tar de av hijaben. Hvorfor har de gjort det? Hvis de selv vil bruke hijab, hvorfor skal de la det være? Det finnes grupper i Kristiansand som er mot muslimer. Jeg var til stede da en kvinne som representerte denne gruppen pratet med to unge muslimske jenter. Hun sa “jeg vet at dere blir tvunget til å bruke det”. Og de nektet, og sa at de har selv bestemt det. “Nei, nei, jeg vet at dere blir tvunget til det” – svarte dama – “Vi skal hjelpe dere”.
Så hvor er toleranse, og respekt for hverandre? Hvis muslimske kvinner vil gå med hijab, bare tillatt det. Vi tillater andre å gå med piercing, vi tillater oss å sminke oss helt svart, alt er lov, alt er fint. Men når det kommer til islam, så sier noen “vi vet at dere trenger hjelp”. Og jeg er bevisst på at det finnes noen som blir tvunget, men det er ikke bra å legge det på alle muslimer. Mange jenter velger det, fordi de følger sin religion.
Hva betyr ordet „integrasjon” for deg? Hvordan oppfatter du dette ordet? Hvordan foregår integrering?
Det betyr at samtidig som jeg skal tilpasse meg til din kultur og dine verdier så forventer jeg at du skal akseptere, og tilpasse deg til min kultur og mine verdier. Ikke at du skal være tsjetsjener, ikke at du må be fem ganger om dagen, men at du respekterer at jeg gjør det, og respekterer at noen andre kan være litt annerledes enn deg. Så selve ordet integrering betyr utveksling av hverandres verdier, kultur og tradisjoner.
Alt går begge veier. Respekt og toleranse. Integrasjon handler også om det.
Vi hører ofte når vi kommer til Norge – dere må integrere dere. Men når vi hører på de fleste, hvordan de definerer integrering, så går de ut i fra at – du må være mer norsk. Men det er ikke assimilering vi snakker om. Assimilering betyr at jeg skal være norsk, jeg skal forlate alt som er mitt, og være hundre prosent norsk. Så veldig mange unge sliter i dag med krysskulturelle utfordringer, fordi familier står for en ting, og venner står for noe annet og du vet ikke hvordan du skal tilpasse deg. Det kommer ut i fra at folk ikke aksepterer den du er.
Hva kan denne mangelen på aksept føre til?
Med tanke på kriminaliteten her i Kristiansand så har det veldig stor påvirkning på hvordan man tar imot asylsøkere. Du ikke ser ukrainere henger og blir kriminelle, fordi de har Netflix på ukrainsk, du går på skole med en gang, du får kurs og penger. Og de blir tatt imot som de skal være norske. Men når jeg har kommet til Norge, har jeg gått på skole på mottaket, som mange av mine venner. Vi har vokst opp i Kristiansand fra barndommen av, og vi har ikke penger. Våre foreldre har ikke penger, og vi får ikke like mange ting som norske venner. I sosiale medier, har dine venner merkeklær, og du ser kjendiser med masse penger som koser seg. Det vil du også ha.
Du er en menneske, alle vil ha det.
Disse ungdommene møter oftere jobbutfordringer, og problemer på skolen. De blir ikke tatt imot på den måten de er på, så vil noen andre gjøre det. Noen andre som ikke kan like bra norsk, som ikke har skole, ikke jobber, og som kanskje selger rusmidler. Det er lettere å tiltrekke seg folk fra samme land som opplever det samme. Og det starter med at de unge trenger litt penger. Men når de først begynner med det, så har de ikke noen vei ut. De føler at ingen kommer til å akseptere dem uansett om de kommer til å forlate dette miljøet her. Og da stakk de.
Som politiker vil jeg jobbe mest for barn og unge, jeg vil hjelpe dem til å tilrettelegge for å ta gode og riktige valg.
Har du selv opplevd rasisme eller diskriminering?
Mot min religion eller min kultur, så har jeg ikke det. Små ting har skjedd, men jeg er flink til å snakke, jeg liker å kommunisere. Når noen kan si noe stygt til meg, smiler jeg. Men jeg vet at det er flere som har opplevd mye vondt, og det er det jeg bryr meg om.
Hvordan finner dine søstre, din mor og kvinner du kjenner seg til rette i europeisk kultur og lokale standarder, så forskjellige fra deres hjemland? Stillingen til en kvinne i Europa er veldig forskjellig fra posisjonen til en kvinne i din kultur, ikke sant?
Kvinner er løfet veldig høyt opp i islam, men folk vet ikke om det. Det er flere plikter for en mann enn for kvinner i vår religion.
Min mor sliter mest med kommunikasjon. Hun var på flere kurs, men hun kan ikke så godt norsk. Hun har opplevd rasisme og diskriminering for det hun er og for det hun holder på med. Flere ganger.
Hvor tror du diskriminering kommer fra?
Det er mangel på kunnskap og mangel på aksept for at andre kan være annerledes enn deg. Ut av det kommer det en vilje til å provosere.
Ser du en mulighet til å handle mot diskriminering? Hvordan?
Jeg smiler alltid. Jeg har vært i konflikt flere ganger, og jeg smilte. Enten kan smilet gjøre en glad eller det kan irritere. Men du trenger ikke å gjøre noe annet enn å smile.
Vi må også vise hvem vi er. Hvis jeg bare sitter hjemme, vet ikke noen om hva min religion innebærer. De vet ikke hvem jeg er, og da vil hatet mot muslimer vokse. Media setter ofte et negativt søkelys på muslimer, uansett. Jeg, som muslim, har ansvar for å delta. Noen kan være uenig med meg. Men hvis ikke jeg viser hvem jeg er, og hva som er viktig for meg, så vil ingen høre på meg.
Hva er etter din mening det viktigste samfunnet kan gjøre for å fremme en god integrering mellom mennesker fra ulike land?
Innbyggerinvolvering. Det å la folket være med når du skal bestemme for dem. Så hvis du skal bestemme over muslimer, ta imot muslimer og hør på dem. Da kan du etterpå begynne å handle. Noen i Norge vil gjøre det forbudt for jenter å gå med hijab på ungdomsskolen. Hvorfor skal du undertrykke andre, og fjerne verdier fra andres religioner? Hvorfor kan du ikke gå rundt og si vi skal gjøre det forbudt å snakke om pride helt til tiende klasse?
Hva vil du si til folk som setter merkelapper på deg og de som behandlet deg på en uvennlig måte på grunn av din tro eller bakgrunn?
Åpne øynene dine og se helheten i verden. Helheten om at vi alle ikke kan være helt like.
Hør på hverandre, ikke konkludere ut ifra bare det du ser. Tenk litt ut av boksen.
Hvordan vil du fullføre setningen:
Jeg er…
en muslim. Jeg er en muslim, og veldig mange kommer til å tolke det feil, men igjen, på grunn av mangel på kunnskap. Som jeg sier: en muslim er en som hjeper andre, en som er en høflig person, en som respekterer andre. Det er egentlig det som islam underviser i – om å spre kjærlighet til hverandre. Men ut av det media har fortalt de siste 20-30 årene, så har de ødelagt mye av bildet av muslimer generelt. Så jeg vil si jeg er en god muslim. Dette med tanke på at jeg vet hvordan jeg kan fortelle om min religion på en riktig måte slik at folk kan forstå hva det betyr. Men jeg heter også Islam, så jeg kan si – jeg er Islam.
Islam Aliev er 27. liste kandidat for Partiet Sentrum liste i Kristiansand ved kommunevalget. Han vil være mest opptatt av barn og unge og for å tilrettelegge en bra framtid for neste generasjon
Artikkelen er skrevet som en del av Bufdir-prosjektet: «Motrekke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer 2023»