Kategorie
    • Aktualności
    • Aktywnie
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
      • Nivå B1/B2
      • Nivå B2/C1
      • Nivå C1
    • Covid-19
    • Dzieci
    • Kulinaria
    • Kultura
      • Felieton
      • Film
      • Literatura
      • Muzyka
    • Na czasie
    • Opinia
      • Moim okiem
    • På norsk
      • Kronikk
    • Po godzinach
    • Podróże
    • Polecane
    • Polityka
    • Polityka lokalna
    • Popularne
    • Społeczeństwo
      • Historia
      • Lokalnie
      • Ludzie
      • NAV
    • Środowisko
    • Warto przeczytać
    • Wędkarstwo
    • Wybory 2021
    • Wydarzenia
    • Zdrowie
      • Kręg po kręgu
    • Українською
    Facebook Twitter Instagram YouTube
    Facebook Instagram Twitter YouTube
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Subskrybuj
    • Kristiansand
    • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Aktywnie
    • Kultura
    • På norsk
    • Українською
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Strona główna»På norsk»Hvor kommer du egentlig fra?
    På norsk

    Hvor kommer du egentlig fra?

    By Kristine Begot23 stycznia 2023Brak komentarzy5 minut czytania
    Foto: Anika Huizinga/Unsplash
    Udostępnij
    Facebook Twitter LinkedIn Email

     Kristine Begot er forfatter av samtidsroman «Gi meg en sjanse»

    «Hvor kommer du egentlig fra?»

    Spørsmålet forfølger meg hvor enn jeg går, selv i hjembyen Stavanger, hvor dialekten i seg selv burde være et godt nok svar på hvor jeg er født og oppvokst. 

    Jeg ser meg i speilet og ser øynene jeg har arvet fra min norske far. Min mørke hårfarge kommer også fra hans side av familien. Bortsett fra dette ligner jeg en ung kopi av min polske mor, med trekk jeg aldri har tenkt på som unorske. Hvor kommer du egentlig fra. Spørsmålet har jeg fått høre under mange forskjellige anledninger av mange forskjellige mennesker. Noen sier jeg ikke slår dem som helnorsk fordi jeg liker å pynte meg litt ekstra. Andre fordi jeg møter fremmede med den samme vennligheten, varmen og generøsiteten som jeg selv ønsker å bli møtt med. Hvorvidt dette er unorsk eller ei, er det bare menneskene som stiller spørsmålet som vet.

    Selv vet jeg ikke lenger hva som er norsk og hva som er polsk, annet enn det åpenbare, som blant annet språket, tradisjonene, matkulturen og underholdningen. Hva jeg vet er at familien til min mor bor i Krosno, og familien til min far i Stavanger. Selv står jeg med en fot i hvert land og aner ikke hvor jeg hører til. Reiser jeg til Polen føler jeg meg norsk, og det med god grunn, ettersom jeg snakker altfor dårlig polsk for å kunne identifisere meg som en lokalbeboer. Likevel føler jeg meg ikke norsk nok i Norge. Det har jeg aldri gjort.

    Selv står jeg med en fot i hvert land og aner ikke hvor jeg hører til.

    Jeg var alltid det barnet som hver sommerferie reiste til min mors hjemland, mens alle de andre barna i klassen dro til Spania, Hellas eller Danmark eller andre steder hvor det var vanlig å feriere for norske barn fra middelklassefamilier. Jeg lærte aldri å stå på hverken skøyter eller ski og dro aldri på hyttetur til fjellet i påsken. Ofte dro vi nemlig til Polen i påskeferien også. Ikke nødvendigvis for å besøke familie. Vi kunne fint reise hvor som helst i landet, for til syvende og sist var målet å føle en nærhet til min mors hjemland. Jeg forstod hennes behov den gang. Jeg forstod hvor viktig det var for henne å besøke sine røtter.

    Jeg forstår hvor viktig det er for både kropp og sjel, ikke minst for hjertet, å få lov til å høre sitt eget språk, kjenne nostalgiens smaker og dufter, vandre gjennom bygater smykket med arkitekturen som minner om hjemme, og føle en tilhørighet blant menneskene man går forbi. Foto: Zach Reiner/Unsplash

    Men jeg forstår henne enda bedre nå som jeg selv har opplevd å være den som løsriver seg fra sine røtter for å søke lykken et annet sted.

    Jeg forstår hvor viktig det er for både kropp og sjel, ikke minst for hjertet, å få lov til å høre sitt eget språk, kjenne nostalgiens smaker og dufter, vandre gjennom bygater smykket med arkitekturen som minner om hjemme, og føle en tilhørighet blant menneskene man går forbi. Mennesker som har vokst opp med den samme musikken på radioen, de samme programmene på TV, de samme oppskriftene på familiens kjøkken.

    Med utvandring kommer en hjemlengsel bare andre utvandrere vil kunne kjenne seg igjen i. Først da jeg flyttet til Frankrike hvor jeg ble boende i sju og et halvt år, forstod jeg for alvor hvor viktige disse påskeferiene og sommerferiene må ha vært for min mor. Noe så simpelt som å handle dagligvarer som ikke eksisterer i landet man har flyttet til, oppleves som en stort og fantastisk begivenhet når man endelig står med handlekurven full av sjokolader, kjeks og pålegg fra barndommen.

    For selv smaken av en kjeks kan føles som en reise tilbake i tid, etter en lang periode med hjemlengsel.

    Som flerkulturell lever jeg til en viss grad med denne lengselen hele tiden, men det var som nevnt årene i Frankrike som virkelig fikk meg til å stille meg selv en rekke spørsmål om egen identitet. Jeg har reist mye, flyttet mye, oppnådd mye og blir likevel mer og mer forvirret jo mer jeg lærer. Igjen stiller jeg meg selv det samme spørsmålet som andre stiller meg støtt og stadig.

    Er det språket jeg mestrer best som avgjør hvor jeg kommer fra, eller er det kulturen jeg har vokst opp med som definerer meg best? Foto: Schayane Feitoza/Unsplash

    Hvor kommer jeg egentlig fra?

    Er det språket jeg mestrer best som avgjør hvor jeg kommer fra, eller er det kulturen jeg har vokst opp med som definerer meg best?

    Handler tilhørighet om menneskene rundt oss og hvordan de tar oss inn i varmen, eller handler det om en tilknytning til et land, en by, et geografisk område man av personlige grunner forelsker seg i?

    Jeg er halvt norsk, halvt polsk og har bodd i Stavanger, Oslo, Bergen, England, USA og Frankrike – og nå har jeg flyttet til Østlandet igjen (Lørenskog). Jeg vil ikke lenger spørre meg selv hvor jeg egentlig kommer fra, men heller snu spørsmålet mot fremtiden og høre hvor veien går videre.

    Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

    Warto przeczytać

    La oss studere en ordfamilie!

    Trondheim: De ville vise den beste siden av Polen, som ikke er så kjent blant nordmenn

    La oss bøye våre hoder på minnedagen for Holocaust

    Zostaw kometarz Anuluj komentarz

    Budka z… książkami

    Aktualności 3 czerwca 2021

    Mole książkowe na pewno ucieszą się wiadomością, że z inicjatywy Stowarzyszenia !les w całej Norwegii…

    Możliwe nowe obostrzenia

    23 grudnia 2021

    Łapcie się za kieszenie. Rząd przedstawił budżet na następny rok

    6 października 2022

    Kulturalna mapa Kristiansand

    24 lutego 2021

    Tatere, czyli tajemniczy przybysze ze wschodu

    18 listopada 2021

    Centrum Szczepień zaprasza

    23 sierpnia 2021

    Droga do zdrowego kręgosłupa

    24 maja 2022

    Kristiansand przygotowuje się do przyjęcia uchodźców z Ukrainy

    10 marca 2022

    Biegówki z dziećmi

    7 stycznia 2022

    Od jutra więcej ulg?

    31 stycznia 2022

    Rząd zmienia decyzję. Ułatwienia dla obcokrajowców przy wjeździe do Norwegii

    12 maja 2021

    Zagraniczne media polecają Polskę jako kierunek wakacyjny

    19 stycznia 2023

    Напрямок оздоровчого центру Helsestasjon. На шляху до здоров’я та безпеки

    31 marca 2022

    Polske filmdager i Fredrikstad og Oslo – 9. utgave

    29 września 2022

    Serial „Wielka woda” – polski sukces na Netfliksie

    22 października 2022
    Dane kontaktowe

    Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen

    nr org. 923 205 039

    tel. +47 966 79 750 – Katarzyna
    tel. +47 968 67 210 – Sylwia

    e-mail: kontakt@razem.no

    VIPPS: #588852

    Więcej o nas »

    Ostatnio dodane

    Do Danii tylko z Kristiansand

    4 lutego 2023

    E16 zamknięta w obu kierunkach, kładka dla pieszych blokuje przejazd

    3 lutego 2023

    TOP 10 imion najchętniej nadawanych dzieciom w Norwegii i Polsce w 2022 roku

    3 lutego 2023
    Najnowsze komentarze
    • Martyna - Norweski Urząd Statystyczny chce widzieć każdy Twój paragon
    • ewa - Taras Boroweć ps. „Bulba”, przeciwnik Bandery i Rzezi Wołyńskiej
    • Katarzyna Karp - Norweskie dzieci poniżej 10 roku życia sprzedają swoje ciała online korzystając z „języka kodów”
    • Monika - Norweskie dzieci poniżej 10 roku życia sprzedają swoje ciała online korzystając z „języka kodów”
    Facebook Instagram Twitter YouTube

    Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp
    Adm. direktør: Sylwia Balawender
    Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
    © 2023 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

    Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.