Close Menu
  • På norsk
  • Українською
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • På norsk
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
      • Wybory 2021
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»Hvor kommer du egentlig fra?
På norsk

Hvor kommer du egentlig fra?

By Kristine Begot23 stycznia 2023Brak komentarzy5 minut czytania
Foto: Anika Huizinga/Unsplash
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad rok temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.

 Kristine Begot er forfatter av samtidsroman «Gi meg en sjanse»

«Hvor kommer du egentlig fra?»

Spørsmålet forfølger meg hvor enn jeg går, selv i hjembyen Stavanger, hvor dialekten i seg selv burde være et godt nok svar på hvor jeg er født og oppvokst. 

Jeg ser meg i speilet og ser øynene jeg har arvet fra min norske far. Min mørke hårfarge kommer også fra hans side av familien. Bortsett fra dette ligner jeg en ung kopi av min polske mor, med trekk jeg aldri har tenkt på som unorske. Hvor kommer du egentlig fra. Spørsmålet har jeg fått høre under mange forskjellige anledninger av mange forskjellige mennesker. Noen sier jeg ikke slår dem som helnorsk fordi jeg liker å pynte meg litt ekstra. Andre fordi jeg møter fremmede med den samme vennligheten, varmen og generøsiteten som jeg selv ønsker å bli møtt med. Hvorvidt dette er unorsk eller ei, er det bare menneskene som stiller spørsmålet som vet.

Selv vet jeg ikke lenger hva som er norsk og hva som er polsk, annet enn det åpenbare, som blant annet språket, tradisjonene, matkulturen og underholdningen. Hva jeg vet er at familien til min mor bor i Krosno, og familien til min far i Stavanger. Selv står jeg med en fot i hvert land og aner ikke hvor jeg hører til. Reiser jeg til Polen føler jeg meg norsk, og det med god grunn, ettersom jeg snakker altfor dårlig polsk for å kunne identifisere meg som en lokalbeboer. Likevel føler jeg meg ikke norsk nok i Norge. Det har jeg aldri gjort.

Selv står jeg med en fot i hvert land og aner ikke hvor jeg hører til.

Jeg var alltid det barnet som hver sommerferie reiste til min mors hjemland, mens alle de andre barna i klassen dro til Spania, Hellas eller Danmark eller andre steder hvor det var vanlig å feriere for norske barn fra middelklassefamilier. Jeg lærte aldri å stå på hverken skøyter eller ski og dro aldri på hyttetur til fjellet i påsken. Ofte dro vi nemlig til Polen i påskeferien også. Ikke nødvendigvis for å besøke familie. Vi kunne fint reise hvor som helst i landet, for til syvende og sist var målet å føle en nærhet til min mors hjemland. Jeg forstod hennes behov den gang. Jeg forstod hvor viktig det var for henne å besøke sine røtter.

Jeg forstår hvor viktig det er for både kropp og sjel, ikke minst for hjertet, å få lov til å høre sitt eget språk, kjenne nostalgiens smaker og dufter, vandre gjennom bygater smykket med arkitekturen som minner om hjemme, og føle en tilhørighet blant menneskene man går forbi. Foto: Zach Reiner/Unsplash

Men jeg forstår henne enda bedre nå som jeg selv har opplevd å være den som løsriver seg fra sine røtter for å søke lykken et annet sted.

Jeg forstår hvor viktig det er for både kropp og sjel, ikke minst for hjertet, å få lov til å høre sitt eget språk, kjenne nostalgiens smaker og dufter, vandre gjennom bygater smykket med arkitekturen som minner om hjemme, og føle en tilhørighet blant menneskene man går forbi. Mennesker som har vokst opp med den samme musikken på radioen, de samme programmene på TV, de samme oppskriftene på familiens kjøkken.

Med utvandring kommer en hjemlengsel bare andre utvandrere vil kunne kjenne seg igjen i. Først da jeg flyttet til Frankrike hvor jeg ble boende i sju og et halvt år, forstod jeg for alvor hvor viktige disse påskeferiene og sommerferiene må ha vært for min mor. Noe så simpelt som å handle dagligvarer som ikke eksisterer i landet man har flyttet til, oppleves som en stort og fantastisk begivenhet når man endelig står med handlekurven full av sjokolader, kjeks og pålegg fra barndommen.

For selv smaken av en kjeks kan føles som en reise tilbake i tid, etter en lang periode med hjemlengsel.

Som flerkulturell lever jeg til en viss grad med denne lengselen hele tiden, men det var som nevnt årene i Frankrike som virkelig fikk meg til å stille meg selv en rekke spørsmål om egen identitet. Jeg har reist mye, flyttet mye, oppnådd mye og blir likevel mer og mer forvirret jo mer jeg lærer. Igjen stiller jeg meg selv det samme spørsmålet som andre stiller meg støtt og stadig.

Er det språket jeg mestrer best som avgjør hvor jeg kommer fra, eller er det kulturen jeg har vokst opp med som definerer meg best? Foto: Schayane Feitoza/Unsplash

Hvor kommer jeg egentlig fra?

Er det språket jeg mestrer best som avgjør hvor jeg kommer fra, eller er det kulturen jeg har vokst opp med som definerer meg best?

Handler tilhørighet om menneskene rundt oss og hvordan de tar oss inn i varmen, eller handler det om en tilknytning til et land, en by, et geografisk område man av personlige grunner forelsker seg i?

Jeg er halvt norsk, halvt polsk og har bodd i Stavanger, Oslo, Bergen, England, USA og Frankrike – og nå har jeg flyttet til Østlandet igjen (Lørenskog). Jeg vil ikke lenger spørre meg selv hvor jeg egentlig kommer fra, men heller snu spørsmålet mot fremtiden og høre hvor veien går videre.

integrering
Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Olena Vorontsova: „Frivillig arbeid er kallet i min sjel”

Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Polska Szkoła Sobotnia w Moss

Społeczeństwo 2 maja 2025

W rozmowie z Sylwią Persińską, dyrektorką Polskiej Sobotniej Szkoły im. Marii Skłodowskiej- Curie w Moss…

Kryzys: masz sobie poradzić przez tydzień

2 maja 2025

Legoland? Warto, warto!

30 kwietnia 2025

Dożywocie dla Norwega za zabójstwo w Oświęcimiu

30 kwietnia 2025

Viggo Kristiansen ponownie przed sądem – adwokat chce 90 milionów koron odszkodowania

29 kwietnia 2025

Oslo: Bieg Konstytucji 3 Maja

28 kwietnia 2025

Dlaczego nie chcemy mieć dzieci? Nowy raport

27 kwietnia 2025

Morderstwo w Baneheia: Sprawa, która wciąż trwa

26 kwietnia 2025

Spotkanie Trump-Støre: „bardzo dobre” czy „żenujące”? 

25 kwietnia 2025

Emerytura w Norwegii: Co czwarta osoba traci prawo do wcześniejszej emerytury​

24 kwietnia 2025

Stig Millehaugen, najgroźniejszy człowiek w Norwegii zatrzymany

23 kwietnia 2025

Haakon, następca tronu Norwegii w Polsce

22 kwietnia 2025

Wschodnia Norwegia: mniej pociągów, większy chaos

22 kwietnia 2025

Skąd się wziął śmigus-dyngus?

21 kwietnia 2025

Lysefjord z maluchem

20 kwietnia 2025
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Sprawdź czego jeszcze nie wiesz o 17. maja

17 maja 2025

Szantaż seksualny z motywem finansowym

16 maja 2025

Definiował największe cywilizacyjne zagrożenie. Rocznica urodzin Leopolda Tyrmanda

16 maja 2025
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Informujemy, że polsko-norweskie stowarzyszenie Razem=Sammen otrzymało za pośrednictwem Stowarzyszenie "Wspólnota Polska" dofinansowanie z Ministerstwa Spraw Zagranicznych w ramach konkursu Polonia i Polacy za Granicą 2024 – Media i Struktury. Nazwa zadania publicznego: Wsparcie działalności organizacji polonijnych w krajach skandynawskich Kwota dotacji 2024: 78,587.60 PLN w 2024 r. Całkowita wartość zadania publicznego 2024: 232 704,80 PLN Data podpisania umowy: Październik 2024 r. Wsparcie w ramach projektu dotyczy m. in. dofinansowania kosztów wynajmu pomieszczeń, ubezpieczenia, wynagrodzeń pracowników, zakupu materiałów biurowych oraz innych kosztów funkcjonowania organizacji.

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2025 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.