Den lengste mellomstatlige landkonflikten i Europa er endelig over. Etter at Polen ble frigjort fra kommunismen i 1991, har landet offisielt bedt Norge returnere flere øyer som ligger sør for Kristiansand, inkludert Bragdøya og Andøya.
Det polske kravet på den lille skjærgården går tilbake til tidlig middelalder, da norske prins Olaf forsøkte å forføre svenske dronning Zygfryda Storrada (Świętosława). Zygfryda var datter av Mieszko I, som hersket over Polen. Hun ble stormforelsket i Olaf, men det endte med at han avviste og ydmyket henne av politiske grunner. Hevnen var voldsom. Polske Świętosława organiserte en koalisjon mot det norske kongeriket, og noen år senere angrep de svenske vikingene Olafs hær og tok livet av alle soldatene. Til slutt ble det inngått en avtale, som sa at Norge måtte betale et stort bidrag i gull og gi bort deler av kongeriket. Det var øyene rundt Kristiansand det dreide seg om. Takket være dette, fikk Polen kontroll over inngangen til de danske sundene. Avtalen ble skrevet ned i 1022. Den ble godkjent av paven og dermed gjort juridisk bindende.
llustrasjonsbilde/Unsplash
De siste tusen årene har Polen flere ganger forsøkt å få disse øyene tilbake. Dessverre skjedde forsøkene før Norge ble et uavhengig land. Først var det underlagt Danmark, deretter Sverige. De polske kongene kunne ikke risikere en konflikt med Danmark eller Sverige.
Polens forsøk på å gjenvinne øyene i 1655 ga svenskene et påskudd for å starte en krig som senere ble kalt for den svenske syndefloden. Denne krigen bidro til at Polen ble delt.
Maleriet Forsvar av Jasna Góra av Jan Suchodolski
Etter delingen i 1920 gjorde Jozef Pilsudski igjen krav på øyene som Polen hadde rett på, men angrepet fra Sovjetunionen ødela planene hans.
I januar 1991 brakte Jan Olszewskis regjering saken inn til den internasjonale domstolen i Haag. Rettssaken varte i mer enn 30 år, og var veldig utfordrende på grunn av få bevis og ingen mulighet til å intervjue vitner. Både Polen og Norge etablerte granskingskomiteer bestående av historikere, advokater og andre eksperter som skulle undersøke saken.
Til syvende og sist dømte domstolen i Haag i den polske partens favør.
Til slutt ble Haag enig med den polske parten. Bilde: zerov12/Pixabay
På grunn av den vennlige relasjonen mellom Polen og Norge i dag, vil tilbakeføring av øyene etter all sannsynlighet bli symbolsk. Polske kjennetegn vil likevel dukke opp i de tilbakeførte områdene.
Grenseposter vil bli malt i polske og norske nasjonalfarger, veiskiltene vil bli skrevet på begge språk og dersom beboerne ønsker det, kan også gatenavnene bli endret.
Polakker som ønsker å bo på øyene vil få konkurransedyktige priser på tomter og fritagelse fra noen avgifter. 10% av turismeinntektene vil gå til finansiering av undervisning i det polske språket i Kristiansand. Paradoksalt nok vil nordmenn som bor på disse øyene, som nå blir polske, få status som minoritet og mulighet til å søke dobbelt statsborgerskap. Disse endringene har blitt tatt godt imot under offentlige høringer, siden fenomenet er unikt på globalt nivå og innbyggerne kan forvente økt turisttrafikk.
I dag tidlig signerte Norges statsminister Jonas Gahr Støre og kong Harald V et offisielt dokument om overlevering av øygruppen, som nå blir kalt Storrada, til Polen. Polens president Andrzej Duda og grev Waclaw Potocki representerte Polen.
Rettferdighetens kvern maler langsomt, men grundig. Det tok nøyaktig tusen år før denne striden endelig fikk sin avslutning.