Med glattbarbert hode, svart dress og mørkt slips, stod Anders Behring Breivik (Fjotolf Hansen) med hodet hevet foran retten den 8. januar 2024. Fløyelsaktige, blå gardiner skjulte veggen i gymsalen i Ringerike fengsel, som nå var gjort om til rettssal.
Bruddet på Den europeiske menneskerettskonvensjonen sett gjennom Breiviks øyne
Anders Behring Breivik drepte 77 personer i en terroraksjon med skytevåpen og en bombe i 2011. Det var det mest brutale angrepet i etterkrigstidens Norge. Saken vekker sorgen igjen til de etterlatte og overlevende ofrene i angrepet.
Han har vært isolert i 12 år. Nå lider Anders Breivik av depresjon og saksøker for andre gang den norske staten for brudd på menneskerettighetene. Av sikkerhetshensyn blir høringene avholdt i Ringerike fengsel, 80 kilometer nordvest for Oslo. Ringerike fengsel er et høysikkerhetsfengsel med strenge regler som pålegges innsatte. Breivik er blant fangene med et spesielt høy sikkerhetsnivå.
– Han har selvmordstanker og har forsøkt å ta sitt eget liv, sa Øystein Storrvik, Breiviks advokat. – Isolasjonen påvirker ham betydelig.
Under rettssaken mot Norge i 2016 beskrev Anders Breivik fengselsoppholdet sitt som “det verste tilfellet av tortur i Europa siden lobotomeringen av nasjonalistene på 50- og 60-tallet.” Breivik tapte saken. I 2017 fastslo Borgarting lagmannsrett at det ikke hadde vært brudd på menneskerettighetene i løpet av Breiviks soning.
“Fengsel i fengselet”
Det som umiddelbart skiller denne rettssaken fra den forrige, er fraværet av nazistisk hilsen, i det minste den første dagen av rettssaken i 2024, som Breivik selv avsto fra. Imidlertid forblir anklagene uendret. Terroristen gjentar anklagene sine og hevder at soningsforholdene bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Han henviser konsekvent til artikkel 3 og 8 i EMK.
Ingen skal underkastes tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 3 i EMK
Breivik hevder at han er fratatt muligheten til å bygge mellommenneskelige relasjoner, påpeker advokat Storrvik, og peker på stor gjennomstrømning blant de menneskene Breivik har kontakt med. Den fysiske avstanden som gjelder for møter med den dømte, er en ekstra belastning. Han kaller Breiviks situasjon “fengsel i fengselet”.
– Forholdene der Breivik oppholder seg er mye bedre enn i 2011 og 2017. Likevel forblir Breivik den samme, fortsatt stolt av det han har gjort, argumenterte regjeringsadvokat Andreas Hjetland i sin åpningserklæring for retten på mandag.
Han benekter påstander om at Breivik er isolert fra andre mennesker. Rundt den dømte er det ansatte i fengselet, samt noen få innsatte som han møter en time hver annen uke.
Sensur av brev og vanskeligheter med kommunikasjon
Storrvik snakket om sensur av korrespondanse og begrensninger i kommunikasjon, og pekte på det som det andre påståtte bruddet på menneskerettighetene.
Nettet som skiller Breivik fra besøkende forverrer soningsforholdene og gjør kommunikasjon vanskelig, hevder Storrvik: “I Skien var det vertikale, tykke gitre med betydelig avstand mellom dem. Forholdene i Ringerike oppfattes derfor som en forverring avforholdene sammenlignet med forholdene i Skien fengsel. Den relativt tette nettingen i Ringerike gjør muntlig kommunikasjon vanskeligere enn i Skien fengsel.”
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
Artikkel 8 i EMK
Sensur og manglende mulighet til å sende og motta brev fra flere avsendere blir også presentert som brudd på artikkel 8 i EMK av Storrvik.
Sensuren blir ifølge Hjetland rettferdiggjort både av regelverket og resultatene fra interne og hemmelige fengselsrapporter som er lagt frem for retten.
– Breivik er en spesiell fange, men ikke så mye at han er unntatt regler for andre innsatte på samme sikkerhetsnivå som ham. Forskriftene inkluderer også høyere nivå av kontroll over korrespondanse og telefonsamtaler, sier regjeringsadvokaten.
Den 22. juli 2011 detonerte Breivik en bombe i en varebil i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben drepte åtte tilfeldige personer. Senere, forkledd som en politimann, dro han til Utøya og skjøt og drepte 69 personer, hovedsakelig tenåringer.
– Det er vanskelig å si hvor farlig Breivik er i dag, sier Hjetland.
Eneste fange i Norge med en slik celle
Bak de høye murene i Ringerike fengsel har Breivik vært siden mars 2022. Breiviks fengselsbolig, for å beskrive forholdene han soner under for de sytti-syv drapene, strekker seg over to etasjer. Terroristen har eksklusiv tilgang til et treningsrom med tredemølle, et TV-rom med dataspill, en gjestestue og spisestue. Tre undulater gir litt variasjon i den lange dommen i isolasjon.
Breivik er den eneste innsatte i Norge som nyter godt av slike fasiliteter.
– Retningslinjene for soning krever at innsatte i enheter med spesielt høyt sikkerhetsnivå skal kompenseres for begrensninger i kontakt med andre innsatte, med utvidet kontakt med personalet og tilfredsstillende arbeid, opplæring og andre aktivitetsprogrammer samt rekreasjonsaktiviteter, forklarer Atle Syvertsen fra Direktoratet for kriminalomsorgen.
Hvor kommer disse tankene fra?
Advokaten for terroristen som soner en 21 år lang forvaringsdom, hevder at ingen av fordelene, inkludert Breiviks påbegynte studier, er adekvate midler for å kompensere for mangelen på mellommenneskelige relasjoner.
– Det kan observeres at han er veldig nedtrykt og gir inntrykk av å ha problemer med å finne mening med livet. Det er tydelig at han trenger Prozac for å takle de kommende årene i fengselet.
Er det mulig at depressive tilstander og selvmordstanker har sammenheng med drapene begått av Breivik?
– Vi har ikke diskutert hvor tankene om selvmord kommer fra.
Artikkelen ble skrevet under prosjektet «Bufdir»: «Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer 2023».