Cecilie Lønn lærer og daglig leder i Norsk for deg! lærebokforfatter (norsk og spansk) daglig leder for Mestizo i Kristiansand
Ordene mens og imens virker veldig like. Om du spør en nordmann om hva som er forskjellen på disse to svært like ordene, kan det hende du får dette svaret: «Disse to ordene betyr akkurat det samme. Du kan bruke dem om hverandre. Det spiller ingen rolle! Gjør som du vil!». Om du får et slikt svar, bør du helst unnlate å lytte til nordmannen i dette tilfellet. Vi må nok gå disse ordene litt bedre etter i sømmene – og gå litt grundigere til verks.
For å forstå forskjellen på disse to ordene, må man kjenne til nokså mye grammatikk. Man må ha kunnskap om noen av de mest sentrale reglene innen norsk grammatikk. Ofte er det nettopp kjennskapet til denne grammatikken man ikke får med seg om man ikke går på et kurs og får dette forklart. Man må blant annet forstå forskjellen på en leddsetning og en helsetning – og man må ha god forståelse for reglene for ordstilling på norsk. En av de mest vanlige feilene en utlending gjør når han eller hun skal lære norsk, er at man plasserer verbet og adverbet på feil plass. Ironisk nok vil de aller fleste av dem som lærer norsk som voksen, plassere verbet på den samme plassen – men den plassen viser seg ofte å være feil. Om man vil plassere verbet og adverbet riktig, må man som regel ikke tenke at «det går greit at seg selv» – for både verbet og adverbet blir dessverre som regel feil plassert om man ikke har studert reglene som ligger bak. Hvorfor kan man ikke like gjerne endre reglene for ordstillingen på norsk når de fleste uansett vil gjøre den samme feilen? Ja, det kan jo være et interessant spørsmål, men dessverre står reglene fast. Da må vi nok bare forsøke å lære oss disse reglene – en gang for alle! La oss se litt nærmere på reglene for ordstilling – og mer konkret på ordene mens og imens.
Imens er et adverb og mens er en subjunksjon. Dette gir oss viktig informasjon. Adverb introduserer en helsetning – og subjunksjoner introduserer en leddsetning. Her er reglene for hvordan ordene skal plasseres i helsetninger og leddsetninger:
- I en helsetning skal verbet komme på plass to. Adverb (som for eksempel ikke, alltid, aldri, etc.) kommer etter det første verbet, eller mellom to verb (om vi har to verb). Her er en eksempelsetning på dette: I går skulle han ikke gå på skolen.
- I en leddsetning kommer verbet ikke på plass to i setningen – men på plass tre eller fire. Hvorfor blir det plass tre eller fire? Jo, det er fordi det avhenger av om vi har et adverb, eller ei, i setningen. Adverb (som for eksempel ikke, alltid, aldri, etc.) skal stå FORAN verbet / verbene i en leddsetning. Her er et eksempel: Hvis du ikke vil lytte til det jeg sier, vil jeg ikke snakke mer med deg.
Ordet mens betyr samtidig som – og ordet imens betyr samtidig eller i mellomtiden. Her er noen eksempelsetninger med disse ordene:
- Mens han faktisk har ryddet hele rommet, har hun bare sett på TV. (Den første setningen er en leddsetning – og du ser at adverbet faktisk kommer før begge verbene.)
- Nå skal jeg lage middag. Imens kan du egentlig sitte og slappe av litt. Den siste setningen er en helsetning. Det kan du se fordi verbet står på plass to – og fordi egentlig står mellom verbene kan og sitte. I en helsetning står nemlig adverbet etter det første verbet i setningen – men mellom verbene om det er to verb.
Føler du at du kan dette? Om du føler at du ikke kan dette, er det stor sjanse for at du vil plassere ordene feil i mange setninger. Det er ikke fordi du er «dum». Langt ifra! Det skyldes den enkle grunn at man faktisk må gå på kurs for å lære seg hvorfor ordene skal plasseres slik de gjør. Vi kan kanskje heller si at det norske språket er litt «dumt», he-he. Stort sett alle som lærer norsk, gjør den samme feilen. Her er noen andre eksempler:
- Mens jeg har skrevet denne teksten, har jeg svart på mange e-poster i mellomtiden.
- Nå kan du lære litt mer om leddsetninger og helsetninger. Imens kan jeg lese gjennom denne teksten.
Forstår du litt mer om mens, imens – og ordstilling på norsk? Det som i tillegg er viktig til at man forstår litt mer, er at man må øve mye. Man må repetere dette som har blitt skrevet her, veldig mange ganger. Det er derfor det kan være ganske smart å gå på kurs – selv om man er veldig flink i norsk allerede. De aller fleste trenger faktisk et kurs for å komme videre med det norske språket!
Hilsen
Cecilie
I «Cecilie språkhjørne» vil du framover finne mange grammatikkforklaringer og generelle refleksjoner og tips rundt språkinnlæring. Følg gjerne med!
Her kan du bli Norsk for deg!-medlem til 149,- per måned:
norskfordeg.no/norskkurs/medlem/