Vet du hvem du kan ringe når du står i en vanskelig situasjon? Har du mennesker rundt deg som du stoler på? Årets Verdensdag for psykisk helse minner oss om at trygghet handler om mer enn å ha mat, vann og en plan for krisesituasjoner. Like viktig er relasjonene mellom mennesker, følelsen av tilhørighet og tilliten til offentlige institusjoner. Samtidig viser undersøkelser at tilliten i det norske samfunnet er på vei ned.
10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse. Årets norske kampanje har temaet «Tillit er beredskap. Hver handling teller».
Arrangørene understreker at tillit er en av samfunnets viktigste ressurser i en tid preget av økende usikkerhet, konflikter og raske samfunnsendringer. Tillit gjør det lettere å samarbeide, søke støtte og håndtere vanskelige situasjoner.
Har nordmenn begynt å stole mindre på hverandre?
Norge har lenge vært blant landene med høy tillit i befolkningen. Men de nyeste tallene viser at tillit ikke er noe vi kan ta for gitt.
Ifølge arrangørene av kampanjen viser resultatene fra Innbyggerundersøkelsen 2026 at tilliten til andre mennesker har gått ned de siste fem årene. Særlig bekymringsfulle er tallene for unge. Personer under 24 år oppgir lavere tillit enn eldre aldersgrupper.
Dette har betydning langt utover de personlige relasjonene. Tillit påvirker også viljen til å samarbeide, be om hjelp og delta i samfunnet.
Derfor knytter årets kampanje psykisk helse til begrepet beredskap – vår evne til å forberede oss på og håndtere kriser.
Trygghet handler om mer enn det vi har hjemme
Norske myndigheter anbefaler at alle husstander skal være forberedt på å klare seg selv i én uke dersom strømmen, vannforsyningen eller andre grunnleggende tjenester skulle falle bort.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understreker samtidig at egenberedskap ikke trenger å være noe vi står for alene. Vi kan dele ressurser, kunnskap og ferdigheter med familie, venner og naboer.
Noen har bil, andre har ekstra vann, mens andre igjen kan førstehjelp. Når vi samarbeider, blir vi alle tryggere.
Det samme gjelder psykisk helse. I vanskelige perioder handler det ikke bare om hva vi klarer på egen hånd, men også om hvorvidt vi har noen å henvende oss til når vi trenger støtte.
For innvandrere må tilliten ofte bygges opp på nytt
Å flytte til et annet land innebærer mer enn å skifte bosted. For mange betyr det også at den daglige kontakten med familie, gamle venner og andre støttespillere blir borte. Samtidig må man lære å finne fram i et nytt og ukjent system.
For en person som har vokst opp i Norge, kan kontakten med fastlegen, skolen, NAV eller kommunen oppleves som en naturlig del av hverdagen. For en innvandrer kan de samme institusjonene være vanskelige å forstå.
Det handler ikke bare om språk. Man kan snakke godt norsk og likevel være usikker på hvilke rettigheter man har, hvor man kan få hjelp, eller hva man kan forvente av en offentlig ansatt. Tidligere erfaringer med myndigheter og institusjoner i hjemlandet kan også påvirke tilliten.
Tillit utvikles gradvis, ofte gjennom små, men betydningsfulle møter: en NAV-veileder som tar seg tid til å forklare en prosess, en lærer som viser interesse for barnets situasjon, eller en nabo som inviterer på kaffe.
Men tillit kan også raskt bli svekket når man opplever å bli oversett, misforstått eller overlatt til seg selv.
Man kan bo i Norge uten å føle tilhørighet
Arbeid, norskkunnskaper eller norsk statsborgerskap er ingen garanti for at man føler seg som en del av fellesskapet. Man kan ha bodd i Norge i mange år og likevel mangle noen å ringe når livet blir vanskelig.
Lokale organisasjoner, idrettslag, nabolagsgrupper og frivillige initiativer spiller derfor en viktig rolle. De gir mennesker mulighet til å knytte relasjoner utenfor arbeidsplassen og familien.
For innvandrere kan slike møteplasser fungere som en bro mellom eget språklig og kulturelt miljø og det norske samfunnet.
Foreldregrupper, støttegrupper og felles aktiviteter løser ikke alle problemer. Men de skaper rom for å dele erfaringer, bli kjent med andre og få informasjon om hvor man kan søke hjelp.
Særlig verdifullt kan det være å møte mennesker som har opplevd noe lignende. I Norge brukes begrepet likepersonarbeid om støtte som bygger på egne erfaringer, erfaringsdeling og gjensidig forståelse.
Tillit til offentlige institusjoner er også deres ansvar
Årets kampanje handler ikke bare om tillit mellom enkeltmennesker. Den handler også om forholdet mellom innbyggerne og offentlige institusjoner.
I en krisesituasjon må folk vite hvor de finner pålitelig informasjon, forstå myndighetenes budskap og ha tillit til at de kan få hjelp når de trenger det.
I et flerkulturelt samfunn er måten informasjon formidles på, særlig viktig. En beskjed som bare publiseres på norsk, når ikke nødvendigvis alle som trenger den.
Tilgang til tolk, klart og forståelig språk og respekt for ulike kulturelle erfaringer er derfor mer enn praktiske tilretteleggingstiltak. Det kan være avgjørende for om mennesker faktisk får den hjelpen de har behov for.
Å bygge tillit kan dermed ikke være innbyggernes eller innvandrernes ansvar alene. Det er også institusjonenes ansvar å vise gjennom handling at de er til å stole på.
Hver handling teller
Den norske kampanjen for Verdensdagen for psykisk helse pågår fra uke 39 til uke 42. Over hele landet arrangerer skoler, arbeidsplasser, kommuner og frivillige organisasjoner aktiviteter som setter søkelys på psykisk helse, relasjoner og tillit.
Slagordet «Hver handling teller» minner oss om at det ikke alltid er de store initiativene som gjør forskjellen. Noen ganger er det nok å vise interesse for en nabo, invitere en ny person med på en aktivitet eller ta seg tid til å lytte til noen som har det vanskelig.
Slike handlinger kan ikke erstatte profesjonell psykisk helsehjelp når det er behov for det. Men de kan redusere ensomhet og gjøre det lettere å be om hjelp.
Årets Verdensdag for psykisk helse oppfordrer oss derfor til å se psykisk helse ikke bare som den enkeltes ansvar, men også som et felles samfunnsansvar.