Polakker i Norge har det ikke så bra. Og dette gjelder ikke arbeidsforholdene

Oversettelse: Aleksandra Kosałka

Noen polakker i Norge har det ikke så bra. Denne gangen er det ikke snakk om arbeidsforhold, men noe langt viktigere.

Helsetilstanden blant polakker bosatt i Norge har over en periode vekket bekymring blant flere helsefaglige eksperter. Det er særlig den mentale helsen som nevnes i den forbindelse. Folkehelseinstituttets undersøkelse, som er gjennomført blant innvandrere bosatt i Norge, viste at prosentandelen som sliter med mental helse var nesten to ganger høyere blant polakker sammenlignet med hele landets øvrige befolkning. Ifølge statistikkene ellers i verden kommer det frem at til og med flyktninger fra konfliktrammede områder i Afrika og Asia er i en betraktelig bedre livssituasjon når det gjelder psykisk velvære. Hva kan årsaken til dette være?

– Når man flytter hjemmefra, og til et nytt land spesielt, befinner man seg i en vanskelig situasjon der man plutselig står overfor en rekke utfordringer. Man skal lære seg et nytt språk, bli kjent med en ny kultur og et sosialt system med egne regler, sier psykolog Karolina Dorna, ansatt hos DPS Strømme i Kristiansand. 

– Dette er bare noen få av de faktorene som kan føre til økt stressnivå, og følgelig svikt i konsentrasjon og beslutningstakingsevne. Problemene hoper seg opp og forsterker følelsen av hjelpeløshet. Dette kan videre etterfølges av blant annet isolasjon og ensomhet. 

Dessverre betrakter mange polakker det å snakke med en psykolog som et tabu og søker av den grunn ikke om hjelp, selv om de trenger det. Vi observerer at andre minoriteter har en sterkere fellesskapsfølelse som stammer fra deres kultur, noe den polske minoriteten ofte mangler. Dette kan være en av årsakene til at flere polakker skårer såpass dårlig mentalt sett.

– Jeg opplever at man i vår kultur ikke skal snakke om sine følelser, sier Dorna. – Emosjonelle vanskeligheter holder vi for oss selv. Nederlag forbindes med skamfølelse. Vi snakker ikke om ting vi ikke får til. Konsekvensene av en slik fornærming rammer ikke bare de som lider, men også deres familier og bekjente. Ikke minst blir vår fysiske helse i stor grad påvirket negativt. Vi som er foreldre, bør huske på at vi er rollemodeller for våre barn. Måten vi håndterer våre følelser på har stor innflytelse på hvordan våre barn klarer seg emosjonelt i fremtiden.

– Derfor er det blant annet så viktig at vi begynner å snakke om det som plager oss. Det er det første steget vi må ta for å være i stand til å støtte hverandre i hverdagens utfordringer. Det er viktig å gjøre ting sammen, til og med starte støttegrupper. Ofte er det slik at ved å bryte språkbarrieren gjenvinner man kontrollfølelsen. Dette fører til at vi føler oss tryggere og finner det lettere å ta vare på oss selv. I noen tilfeller kan det være nok til at stress og angstnivå synker. Man må imidlertid huske at før man kan hjelpe andre, må man lære å være god mot seg selv. Måten vi behandler våre egne følelser på henger tett sammen med hvordan vi betrakter andre mennesker, legger hun til. 

Flere polakker  hindres også av liten eller ingen kunnskap  om det norske helsevesenet. 

– Ofte aner vi ikke hvor vi kan søke om hjelp, sier psykologen. Det er viktig å vite at det er vår fastlege som vi burde kontakte aller først. Fastlegens oppgave er å vurdere situasjonen vi befinner oss i. Den psykiske helsetjenesten blir så involvert på andrelinjenivå hvis det er nødvendig. Der blir enkelte saker undersøkt nærmere av spesialister, som deretter bestemmer hvilke pasienter som trenger profesjonell hjelp av en psykolog eller psykiater. Fastlegen kan også gi henvisning til en samtale med “Rask psykisk hjelp” (et lavterskeltilbud journ anm). 

Samtidig eksisterer det ulike former for akutte tilbud innen psykisk helsehjelp, som er tilgjengelig for alle. Det finnes flere telefontjenester som er rettet mot mennesker i ulike aldersgrupper, og hvor samtalene kan foregå på enten norsk eller engelsk. En annen løsning kan være å ta kontakt med en polsk psykolog på nettet for å avtale med online-konsultasjon. 

Elżbieta Czapka, en sosiolog tilknyttet NAKMI (Norwegian Center for Migration and Minority Health), var leder for forskningen som viste at en stor andel av polakkene som bor fast i Norge ikke har stor tillit til norske leger. Språkbarrieren gjør saken enda mer komplisert. Selv om stadig flere innvandrere er bevisste på det, er det verdt å nevne at alle har rett til tolk når man benytter seg av helsetjenestene. Legen har en plikt til å sette seg inn i hva pasienten formidler, og prøve å forstå sine pasienter etter beste evne.  

– Vi har dessverre ganske begrenset kunnskap om det som handler om polakkenes psykisk helse, sier dr. Elżbieta Czapka. 

– Men det vi vet er at polakker, spesielt menn, svært sjelden søker hjelp hos psykologer eller psykiatere. Som tidligere nevnt er det å slite med mental helse tabu for mange som har vokst opp i vår kultur. Ifølge undersøkelsen lider mellom 20 og 30 prosent av polakker av dårlig psykisk helse. Jeg mener derfor det er viktig å observere for å følge med på polakkenes mental helse i sin helhet. Jeg tenker på psykisk helse i en fysisk, psykisk og sosial forstand. Vi trenger mer utdypende informasjon og grundig forskning. Pandemien kan dessverre bidra til at flere sliter med sin mental helse. Mange har mistet jobbene sine eller blitt permittert. I tillegg ble det svært vanskelig å reise hjem til Polen. Flere av oss føler seg usikre og bekymret for sin fremtid. Alt dette kan føre til at helsen til mange blir verre og flere opplever problemer med sin psykisk helse. Samtidig må vi huske på at hver og en av oss har ansvar for sitt eget velvære, og bør derfor ta best mulig vare på den. Arbeidsinnvandrere som gruppe er på flere måter spesielt utsatt for problemer som dette. En bør legge særlig vekt på forebygging. Det finnes noen enkle ting som kan være til hjelp for å håndtere stress. Fritidsaktiviteter er en ting. Norge har mye å tilby når det gjelder friluftsliv. Videre er det viktig å bygge seg et sosialt nettverk. Jeg vil i tillegg gjøre alle oppmerksomme på alkoholmisbruk. Det er en svært ineffektiv og skadelig måte å håndtere sine problemer på. For å forbedre den generelle situasjonen må innvandrere få bedre tilgang til informasjon som handler om psykisk helse, og om institusjoner man kan henvende seg til i tilfelle et problem oppstår. For det andre bør innvandrere ha tilgang til gratis eller delvis dekket språkkurs, mener dr. Czapka. 

– Språkkurs koster mye og det er ikke alle som har råd til å delta. Samtidig er det den viktigste faktoren som muliggjør vellykket integrasjon, legger hun til.