«Jeg er ikke bare en ung kvinne i politikken, men jeg er også en svart muslim. Når jeg går et sted, ser de ikke bare fargen på huden min, men også hijaben min. Og jeg vet at jeg ikke vil bli akseptert. Noen ganger hører jeg det til og med direkte».
Universitetet i Agders auditorium er fullt av gjester. De kom til MEET-konferansen (Muslim European Empowerment Programme), organisert som en del av Demokratiuka i Kristiansand, fra nær og fjernt i Europa, blant annet Østerrike, Ungarn, Sverige, Tyskland, Finland og Island. Tusenvis av kilometer skiller dem, men de deler erfaringer.
Temaet viste seg å være viktig for både muslimer og andre innbyggere i Norge – det er verdt å understreke.
Konferansen er et viktig element på kartet over begivenheter som bygger forståelse og respekt for muslimer som bor i Europa.
Flere utfordringer. En innvandrer i hijab
Emigrasjon er en beslutning som innebærer flere utfordringer, krever tilpasning til nye forhold og en annen kultur. Situasjonen for muslimske kvinner er spesielt vanskelig. Deres kulturelle særpreg er synlig ved første øyekast og kan være en årsak til diskriminering. Kvinner av islam kan trenge spesiell forsterkning ettersom de står overfor en rekke utfordringer, både som innvandrere og som muslimer. Problemene deres er mangefasetterte. Noen av dem leter fortsatt etter sin plass i den vestlige sivilisasjonen.
Om kvinners situasjon snakket kvinnelige foredragsholderne fra flere land. Blant dem var Abida Ashref, en psykiater som skisserte de tre fasene for styrking av muslimske kvinner.
– I den første blir kvinner mer uavhengige på mange nivåer – økonomisk, følelsesmessig, sosialt, pedagogisk og kulturelt, forklarte Ashref.
Så kommer fase to, som ifølge Ashref er der muslimske kvinner i Europa befinner seg nå, eller i det minste i Danmark, der hun bor.
– Kvinner i hijab begynner å bli sett mange steder i det offentlige liv. Det er et ønske om å bli akseptert som du er, og et ønske om å være den du er og ikke den andre vil at du skal være, bemerket Ashref, som også er en islamsk terapeut og er nær muslimske kvinners reelle problemer.
Samtidig understreker hun hvor viktig det er å ta vare på den psykiske helsen til muslimske kvinner, som ikke alltid vet hvem de kan snakke med om vanskene sine.
– Den tredje fasen er preget av å ta kontroll over sin fortelling av kvinner selv, som blir modeller og inspirasjon for andre.
Ifølge Abida Ashref bør det være avgjørende for muslimske kvinner å definere seg selv og hvor de er nå, slik at de vet hvor de skal gå. Han tar sterkt til orde for negativ sosial kontroll.
Nahla Hewidy, som kommer fra Finland, trakk frem kvinnens tradisjonelle rolle i islam, knyttet til barneoppdragelse og videreformidling av religiøse verdier. Moren skal lære døtrene sine hvorfor hijaben skal brukes slik at den blir en styrking for en kvinne, ikke en begrensning. Dette er spesielt viktig, når dette viktige symbolet blir misforstått i Europa, og ofte blir en årsak til diskriminering.
– Jeg jobber på et folkebibliotek i Finland. Jeg ble angrepet der to ganger på grunn av hijab, innrømte Hewidy.
Diskriminert identitet
Hijab for kvinner i islam er et tegn på deres tilknytning til troen, for noen er det også en religiøs plikt som en muslimsk kvinne må respektere. Hijab har vært begrenset ved lov i flere land. Dette kan tolkes som en melding til muslimske kvinner – din identitet er problematisk. Og likevel er ønsket om å bevare verdiene og identiteten helt naturlig og bør beskyttes i stedet for å forbys.
Foto: Kim Henrik Gronert
Både media og offentligheten gjenskaper ofte det stereotype synet på muslimske kvinner, og presenterer dem som undertrykte eller farlige, ifølge en rapport fra den østerrikske organisasjonen representert på MEET-konferansen av Edina Husović. Også på grunn av slike fordommer møter muslimske kvinner ytre diskriminering. De møter også et patriarkalsk familiemiljø.
– Ekstreme høyre kjemper mot deg, venstresiden ønsker å frigjøre deg, sa Aissatou Cisse, en lokal belgisk politiker. Hun ser på den belgiske politiske scenen som et system som ikke er åpent for forskjellige mennesker og forskjellige religioner.
Hun anser sin tilstedeværelse i politikken, i hvite menns verden, som en stor utfordring.
– Jeg er ikke bare en ung kvinne i politikken, men jeg er også en svart muslim. Når jeg går et sted, ser de ikke bare fargen på huden min, men også hijaben min. Og jeg vet at jeg ikke vil bli akseptert. Noen ganger hører jeg det til og med direkte.
Selv om en rekke diskrimineringshandlinger er rettet mot kvinner i hijab, oppfordres de ikke selv til å engasjere seg i politikk.
– Dette er imamenes oppgave. Hvis de ikke ser behovet, er det virkelig vanskelig, mener Juanita Villamor, som kommer fra Berlin og driver prosjektet «Muslim Dia_Logen» og er i konstant kontakt med Council of Berlin Imams.
Amina Bitar, lokalpolitiker fra Arendal, hvor hun jobber for integrering, snakket bestemt og med et smil:
– Engasjement, dette er vår jobb. Ingen vil gjøre det for oss. Hvis vi ønsker å være representert, som kvinner, trenger vi støtte fra våre nærmeste, i familiene våre.
Den beste måten å ta saken i egne hender
Etter at Frankrike innførte et forbud mot bruk av hijab, danske politikere begynte å vurdere lignende endringer i loven. Utløste det en bølge av fredelige protester sommeren 2022, som Abida Ashref snakket om. «Hands of our hijabs» og «Min hijab – mitt valg» var slagord holdt av kvinner som marsjerte gjennom gatene i København. De gikk hånd i hånd med ikke-muslimske mennesker som krevde frihet for alle. Deres stemme ble hørt. Danmark har avstått fra å endre loven.
Ting tok en annen vending to år tidligere i Malmö, da en representant for det danske antimuslimske partiet i juni 2020 brente Koranen. Han gjorde det uten å bryte svensk lov. Følelsen av å ikke bli ønsket velkommen og akseptert var vanlig blant muslimer. Det brøt ut opptøyer i byen, som har en befolkning på 45 000 muslimer, og skadet flere mennesker, inkludert politimenn.
Et av panelene var viet til denne problemstillingen. Åndelige ledere, en representant for svensk politi og en frivillig organisasjon satt på scenen. I 2020 samarbeidet de, men klarte ikke å forhindre brenning av Koranen eller eskalering av opptøyene.
– Vi bør se på historien. Minoriteter bør ta vare på seg selv. Jødene er klar over at ingen andre enn dem selv vil ta vare på deres sikkerhet. Realistisk sett er minoriteter prisgitt flertallet, sa Imam Salahuddin Chadi Barakat fra Malmö. Derfor må vi bli sterkere og organisere oss.
Han mener det muslimske miljøet i Sverige har tatt lærdom av disse hendelsene og er klar over at en slik respons ikke har noen positiv effekt.
– Brenning av Koran ble av politikere oppfattet som et angrep på hele byen, sa Malin Martelius, som jobbet med sikkerhetsspørsmål ved Malmös bykontor i 2020.
Islamofobi ble også diskutert, spesielt på sosiale medier hvor det er mer anarki enn i den virkelige verden. Det er imidlertid en sammenheng mellom «Cybergatta» og virkeligheten.
– Mange, men ikke alle, vestlige ser på muslimer som fanatikere som er klare til å bruke vold, sier Edina Husović, leder av organisasjonen Islamic Community i Østerrike.
Islamofobi er den dominerende formen for hatytringer på sosiale medier. Forskning fra det østerrikske observatoriet viser at det intensiveres når det foregår en politisk diskusjon om innvandrere, spesielt før valget. Senteret, som var representert på konferansen ved Rumeysa Dür-Kwieder, samler inn data om hatefulle ytringer, analyserer dem og sporer deres kilder.
– Vi bør rapportere tilfeller av hatytringer og oppmuntre til dialog, argumenterte Dür-Kwieder, og påpekte at dette er arbeid på alle nivåer, fra enkelte.
En av de islamske politikerne som deltok i hatytring i panelet var Mourad Dali fra French Islamic Forum (FORIF). Sam, etter et møte med president Macron, kommentert i franske medier, ble hennes objekt.
Han påpekte at tilstedeværelsen av muslimer er viktig i diskusjoner om ulike temaer, ikke bare de som angår deres lokalsamfunn. Ellers vil de bli sett på som fremmede. Han oppfordret også til å bringe muslimske verdier nærmere andre.
– Uvitenhet og frykt er de to årsakene til hat, sa May Al Samhourii fra Malmö, som deltok i diskusjonen.
I forbindelse med Malmö-hendelsen, utbredte hatytringer i sosiale medier, er det en økende bevissthet om at tilstedeværelsen av muslimske representanter i politikken, er uunnværlig for å påvirke deres situasjon i Europa. Det er også behov for en bredere diskusjon og engasjement, fordi det er to viktige saker som står på spill – beskyttelse mot hat på den ene siden, og ytringsfrihet på den andre. Samfunnsomfattende handlinger er nødvendige. Dette krever mer engasjement, mer aktivitet og innsats, også fra det muslimske miljøets side. Og åpenhet for dialog.
I et demokrati har alle en stemme
Aktive deltakere fra alle samfunnslag, engasjerende paneldeltakere og livlige diskusjoner fra et engasjert publikum gjør det til en drømmebegivenhet. Slik var det også i UiA-forelesningssalen under MEET-konferansen.
Foredragsholdere fra salen gjorde oppmerksom på at noen minoriteter får mye mer oppmerksomhet enn andre.
– Jeg spør om de samme tiltakene og den samme beskyttelsen for oss muslimer, sa en ung jente i hijab.
Det var også sterke ord om muslimer som nye ofre for «holocaust» – dersom myndighetene ikke gjør noe med diskriminering og hatefulle ytringer. Oppmerksomheten ble også rettet mot lovgiverne som tillater brenning av Koranen, uavhengig av mennesker det påvirker, men forbyr påtenning av dekk – fordi det ikke er økologisk.
Spørsmålet om likebehandling i verden når det gjelder å være tro mot sin identitet ble også tatt opp – det handlet om islamske land der kvinner, inkludert europeiske kvinner, må dekke hodet, selv om det ikke er i tråd med deres tro eller kultur.
– Alle har rett til sin mening. Vi bør akseptere dissens og kritikk. Jeg er imot toleranse fordi toleranse sier stopp når jeg sier noe annet enn det du mener. Jeg er tilhenger av harmoni, der vi lærer å leve med hverandre, være den vi er – kommenterte Engjell Gjugja fra Albania, som ikke fikk svar på sitt spørsmålet om likebehandling av europeiske kvinner i enkelte muslimske land.
– Jeg er selv fra Norge og tror at mange norske innbyggere ikke kjenner muslimer personlig, men får sin informasjon fra avisene. Hvis du ikke kjenner noen som har en annen religion, er det vanskelig å forstå dem, og da tror du bare på det media forteller deg, sa Mona, som for tiden fullfører sin doktorgrad ved UiA.
Veien til å bryte stereotypier er gjennom å møte representanter for andre kulturer som, for Norges vedkommende, bor innen rekkevidde, i nabolaget. Det handler om åpenhet, gjensidig nysgjerrighet og respekt – for hver side.
– Jeg opplever det var et veldig bra konferanse. Det er viktig å skape en arena hvor muslimer på egne vilkår kan invitere til en samtale om disse vanskelige spørsmålene, kommenterte Kim Henrik Gronert, ansvarlig for å arrangere konferansen på vegne av Kommune Kristiansand. – Vi må ta spørsmålet om hate ytringer, og andre saker på alvor. Det er behov for å organisere slike konferanser for å diskutere vanskelige spørsmål.
MEET-konferansen, eller Muslim European Empowerment Programme, ble holdt i Kristiansand 4. mai 2023 som en del av Demokratiuka. Det samlet gjester fra 17 europeiske land og deltakere fra Norge.
Arrangører: Kristiansand Kommune, FIDA, RVTS SØR
Artikkelen er skrevet som en del av Bufdir-prosjektet: «Motrekke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer 2023»