Judo – den myke vei

Oversettelse: Justyna Jendretzka fra TEXTERA

Lund. Nye Teglverksvei. Her finner man både små, hvite hus, stadium og gigantiske industrihaller. Et hvitt flagg med klubblogo henger over inngangen. Ved å komme inn, den første ting man hører er milde salsa lyder. De nye judo-kandidater er velkommen av en smilende ung mann. Eulicer Rennie Pérez som kommer fra Cuba, forsikrer oss med en gang at vi ikke er på dansekurs. 

Gullmedalist i -73 klassen  i NM i 2016 – Eulicer Rennie Pérez

– For person fra Cuba, salsa er som luft, den gir meg glede, energi, og gjør livet mitt mer fargerike.  Jeg kan ikke tenke meg å leve én dag uten salsa. Jeg har vokst opp med salsa og er i mitt blod fra jeg var baby. – Eulicer ler – Akkurat som judo.

På Judosenteret trener barn helt ned i 3 års alderen (mini judo), ungdommer og voksne. Trening begynner med oppvarming, etter det kommer øving, tilpasset til alderen. 

– Noen år siden, da vi måtte bestemme hva slags fritidsaktiviteter vil vi sende sønnen vår til, vi valgte judo uten tvil. Hvorfor? Fordi det er en type idrett som sikrer for beste utviklingen for hele kroppen. Under øving barn finner ut av sine muligheter, lærer disiplin og respekt. – det forteller en mann som venter til trening er ferdig – Trener er også utrolig, han tiltrekker barn med sin karisma og kjærlighet.

– Å, det kan jeg bekrefte – legger til mora som sitter ved siden – Alltid blid, han gjør om trening til leketid for de minste. Takket være det, regelmessige møter 2 ganger i uken viser barn hvor viktig er det med rutiner og disiplin. Men de som er eldre slipper ikke unna. Kravene, beltegrader vokser sammen med alder. 

Judo er en livsstil

Judosenteret er styrt av et norsk-kubansk ekteskap. Jeg møter Hilde Engebø Pérez og Eulicer Rennie Pérez for intervju. De er veldig hyggelige og spent på intervjuet. Vi kjenner hverandre over tre år nå, sønnen vår begynte med mini judo, og datteren vår har rett og slett tatt sine første steg på judomatte. Hilde er hjerte av dette stedet – det er hun som lager stemning, prater med foreldrene, tar seg av markedsføring. Hun selv er danser og dansepedagog, hun fullførte klassikk ballet, men hjertet hennes slår for flamenco, som hun studerte på Academia de Flamenco Flora Albaicin i Barcelona, som er den eldste flamenco-skolen i verden. Det var der deres to liv ble til én, og det var dansing som koblet dem sammen. 

– I en situasjon hvor man ikke snakker samme språk, vi kunne utrykke oss bare med dans – Hilde smiler. – Selv om vi vokste opp i to forskjellige deler av verden, dans og judo var det som fikk oss sammen. Vi fant mange ting som er relevante for begge to. Disiplin, kjærlighet til bevegelse og idrett. Jeg ble utformet av dansing, han av judo. Våre lidenskaper er en viktig del av vår livsstil, vi kan ikke gjøre noe annet. Det som er også viktig er at jeg kunne leve med den lidenskapen i fred, men Eulicer vokste på Cuba under andre kår enn hva vi er vant til,  og har måtte ofre mye for å gjøre det han gjør i dag.

Judo er en veldig populær sport på Cuba, det kan man se etter antall medaljer fra Cuba – OL og  VM. Bak medaljer står det årevis med øving og ofring. Som 8-åring, begynte Eulicer dagen kl. 5 på morgen, for å klare skole, trening og kamper nesten hver helg. Det var en stor konkurranse mellom barn, fordi det var bare de beste som fikk lov til å stille opp til kamp. Selv om det er mye press og stress, for mange barn, ikke bare for Eulicer, judo kunne være et pass til bedre verden. Politisk situasjon, korrupsjon og fattigdom av 90-tallet determinerte for å kjempe for drømmene sine. Eulicer var heldig som hadde familie i Barcelona, som hjalp han å dra ut fra Cuba. 

Representasjon av Holguín, foto: E. Pérez sitt eget arkiv

– I 2008, da jeg flyttet til Barcelona, jeg trodde at jeg aldri kommer til å komme tilbake til judo. – Eulicer forteller. – Jeg Jobbet 12 timer per dag inkludert søndager, jeg hadde ikke energi for å kombinere jobb med trening. Men en dag så fant jeg en klubb der, som sendte meg til kamp, og den ene gangen var nok for meg for å savne judo. Jeg drømte bare om å gjøre det jeg elsker for resten av livet. 

Det er derfor Hilde og Eulicer bestemte for å kombinere sine lidenskaper og skape arbeidsplass for seg selv. 

– Vi kom til Norge i 2014 og 2016 tok han gullmedalje i -73 klassen  i NM. Det sikret oss på at å komme tilbake til judo er en god ide. Samme år  bestemte vi oss å leie et lokal etter gammel Spinn dansstudio, for å skape judosenteret. På begynnelsen så hadde vi bare noen barn fra 6 til 12 år gamle. Senere startet vi med mini judo, for barn fra 3 til 6. Og i denne gruppen hadde vi bare et barn for en lang stund, som Eulicer trente med. Men da, gikk ryktet om dette utrolige stedet og flere barn dukket opp for å trene. 

Judo i Norge har lang tradisjon. Henrik Lundh – den første idrettsmann i Norge som hadde fått femte dan nivå og opprettet første judo og jiu jitsu klubben, i 1960. Sju år senere Norsk Judoforbund ble opprettet, som i dag har over 4600 medlemmer. Men grunnen dårlig støtte har disiplinen mistet popularitet. Det siste årene virket litt bedre, og klubber fikk nye medlemmer. Men da kom 2020 med en enorm forandring. 

Å begynne på nytt 

På grunn av coronavirus situasjonen, folk har mistet følelse av emosjonell sikkerhet – Hilde forteller – Trening krever nær kontakt, så foreldre var veldig skeptiske. Det er derfor på begynnelsen passet vi på at barna holder avstand. Det var vanskelig for oss også, siden vi måtte stenge lokalet i en stund, men vi klarte å overleve. Og folk kommer tilbake. Akkurat nå trener hos oss rund 50 stk. – barn, unge og voksne. Vi har medlemmer som støtter oss samt sponsorer – Hilde smiler og klargjør at det er en vanskelig oppgave å finansiere klubben. 

To år siden så framtiden til klubben ikke lys ut. Det var aldri et mål for å presse foreldre til dugnad eller støtte klubben. Så for å redde Judosenteret, renoverte de dansestudio, hvor i dag finnes det salsakurs (Nicassino), Spinn dansestudio og pilates (Pilates med Åse), 

Kjærlighet til judo og til stedet som de har skapt og utvikler sammen får dem til å ikke gi opp. Stadig prøver de å finne nye måter for å gjøre judo mer populær. Noen år siden begynte de med Sommerskole hvor barna danser, trener og er med på andre fritidsaktiviteter. Kommunen jobber også med nye støtteprosjekter for familier med økonomiske problemer, slik at de kan bli med på trening. Vi har også medlemmer som benytter seg av Aktivitetsguiden for å kunne finansiere treningen.

– Judo er et vakkert sport. Det viktigste der er disiplin, respekt til trener, motstander og samarbeid – Eulicer forteller. – Det er en individuell disiplin, men deltakere er også et team. Barn lærer seg å tape og å ikke gi opp. Judo er ikke bare idrett, det er filosofi, livsstil. Det handler ikke bare om det hva slags fighter du er på matte, men også hvem du er utenfor. 

Hilde legger til – Det er mildeste av kampsport, det er ikke aggresjon der.  Det er ikke noe spark eller slag – hver bevegelse er kontrollert. Det er disiplin for både jenter og gutter, som hjelper å utvikle motorriske  ferdigheter, smidighet, koordinasjon og styrke. Bevegelser er gjennomtenkt, som i dans. Det er en lav risiko for skade. Det er også bra sport for de som har noen begrensninger knyttet til bevegelse, problemer med hofter eller muskler. Judo utvikler muskler på hele kroppen med også personligheten. Det er ikke sjeldent at barn må finne styrke inn i seg for å komme på matte og da gå av den som taperen.

For øyeblikket på Judosenteret trener barn fra 25 forskjellige land. Har du lyst å begynne med judo? Bare kom! Prøvetime gratis!

Bilder: Sylwia Balawender

Dodaj komentarz

Twój adres e-mail nie zostanie opublikowany. Wymagane pola są oznaczone *