Jeg har vært heldig, slik jeg ser det og møtt kjærligheten i voksen alder. En kjærlighet som kan oppstå når to voksne mennesker møter hverandre i 50-årene, og bestemmer seg for å dele en reise sammen. En del av bagasjen er allerede ferdig pakket. Vi har “ryggsekker” av levd liv fra tidligere. Ja nettopp, flere liv og flere eks’er. Hvordan takler man det? En av oss vil vite veldig mye om den andres liv og eks’er. Den andre derimot er fornøyd med de store linjene helt uten detaljer. Vi bor i hver vår verdensdel. Jeg fra et I-land og hun fra et land i den såkalte tredje verden. Vi kan ikke bo sammen med en gang og vi kan ikke se hverandre hver dag med unntak av en slørete og blurry video chat.
Det er først nå jeg fullt ut forstår hva Schengen er og at det i mange sammenhenger er bedre å være innenfor enn utenfor. I hvert fall ha det passet som gjør at du kan reise ut å komme lett inn. Schengen visa er en omstendelig søknadsprosess. Er du fra Filippinene, så tar det tid og skal dokumenteres godt for at norske myndigheter skal gi deg et visum. Likeså skal filippinske myndigheter også overbevises om at du har nok eiendeler og familierelasjoner for å vende tilbake.
Kultur er egenskapene og kunnskapen til en bestemt gruppe mennesker, som omfatter språk, religion, mat, sosiale vaner, musikk og kunst. Å si at du er sammen med en fra Filippinene får de fleste av oss til å fylle hodet med tanker og bilder. Tanker om små, søte smilende jenter/damer som er au pairer – eller kulturutveksling som noen kaller lufting av hund, barnepass og klesvask. Noen ser for seg en kvinne som tar vare på gamle menn og hvor aldersforskjellen ofte er større enn alderen på de barna han selv har. Noen synes synd på de av oss som ikke klarer å “skaffe” en norsk dame. Alle har vi våre oppfatninger. Noen har nok endret seg noe de siste ti-årene. Programmer som “Grenseløs Kjærlighet” på tv kan bidra til det.
På besøk. Vi begynner å få installert oss etter at mor og sønn for første gang har lagt ut på en 20 timers flytur mot Norge. Vel innlosjert i leiligheten har vi luktet på det kalde været. Undret oss over at det er så stille og så få hus her. Lurt på hvor det blir av aske og trekull som brennes i peisen. Sett en oppvaskmaskin for første gang i livet. Satt på en induksjonstopp helt uten bruk av gass, spist geitost og likt det. Fått den umulige wifien til å funke på Iphonene (ja jeg hadde glemt passordet), dratt frem mitt manualsett med vekter – på forespørsel fra sønnen – i det vi skal legge oss. Forsøkt å forklare hva fastelaven er på engelsk og hvor skikken stammer fra.
Jeg har prøvd å forklare, at å legge til Berit J. på FB, en hyggelig dame på flyet, vil by på problemer. Det finnes noen hundre profiler med samme navn. Selv om vi bare er fem millioner innbyggere, så er det ikke helt slik at vi kjenner alle. Forklart at elektrisitet og vann er dyrt selv om det renner vann i strie strømmer. Å dusje 2 gg hver, hver dag koster for mye og er ikke nødvendig. Til slutt hvorfor det er så mange som bor alene i Norge og hva er grunnen til at det bor 110 millioner mennesker på Filippinene og bare 5 millioner i Norge.
Jeg forklarer fenomenet midnattssol og hvorfor det er iskaldt selv om sola skinner på vinteren.
En kjele med ris brenner seg noe så inn i hampen … fordi kokken er opptatt med mobilspill. Kjelen trenger fortsatt intensivbehandling fra eieren av leiligheten.
Det er også fascinerende med besøk fra andre deler av verden.
Min Shirlee ser livskvaliteter her som næringsrik mat. Lite forurensning er en kvalitet sammenlignet med Manila. Det er verdt å merke seg at på listen, Environmental Performance Index (Miljøytelsesindeks) (EPI), så er de seksten første, landene europeiske. Australia innehar 17. plassen og Norge innehar noe overraskende bare 20. plassen. På filippinene vaskes leiligheter hver dag. Hjemme hos meg kostes det vel og lenge. Ikke en gang om dagen, men to. Før lunsj. For så å koste to ganger etter lunsj. Jeg har den reneste leiligheten “ever” under dette besøket.
Filippinene består av mer enn 7.100 øyer og innehar således en rekke av verdens mest fantastiske, drømmestrender for oss nordmenn. Øyer som Boracay, Cebu, Batanes med fler.
Det naturlig da er å spørre om det finnes strender i Norge. Selvom Norge har en kystlinje som er nesten 3 ganger så lang som Fillipinene har. Vertskapet svarer at det gjør det, dog færre strender og ikke fullt så hete som på Filippinene. Oppfølgingsspørsmålet i det snødrevet ligger tett utenfor der jeg bor, er om det snør på strendene i Norge. Varmen og strandlivet tas med innendørs og mine “turister” kler seg i shorts og T-skjorte, mens jeg vurderer å fyre opp i peisen. Litt redd for at de fryser når innetemperaturen kryper ned mot 18 grader. Jeg antar at deres termostat er annerledes enn min mer frossne.
Kl 06:00 er alle våkne fordi klokken allerede er 13:00 på Filippinene
Brunch er klar kl 07 før jeg har fått en sammenklistret og fortsatt sovende tunge på gli.
Jeg kommer meg ut til et møte kl 9 og kan trekke pusten litt etter det som er et svært hyggelig og etterlengtet besøk, men òg uvant for en som er vant med å være alene.
Den andre dagen slukner de kl 9.30 og sover til kl 13.30. Tidsforskjellen er fortsatt ikke utlignet. Det tas bilder av dalende snøfnugg på vei ned i skjul. Bilder og selfies tas med mindre pene gangveier som bakgrunn. Alt er eksotisk. Jeg kjenner meg godt igjen fra de gangene jeg har vært ute og reist, og sett alt det innfødte ser hver dag, med helt andre briller på nesen.
Baker Hansen
Min hund skal på vinterferie noen uker og ble hentet i dag. Eier av hund tar sin Shirlee med på cafè på lokalsenteret. Vi manøvrerer bilen inn og parkerer på en av de altfor trange p-plassene, hvor en må være slangemenneske for å komme ut av bilen. Det lukter fersk kaffe og gjærbakst i det vi runder hjørnet og lander ved et bord i kafèen. I vinterferien er det lite mennesker og mange ledige bord. Det kan se ut som mange av pensjonist-stamgjestene har tatt avgårde til hytta denne vinterferien.
I det vi får satt oss ser jeg rett inn i noe blått tøy eid av en kvinne, som setter seg på bordet nærmest oss. Litt irritert tenker jeg at med så mange ledige bord, så kunne hun vel ha funnet seg et bord litt lenger unna oss. Hun kunne ha både skapt og opprettholdt den avstanden jeg som regel setter pris på når jeg er ute.
Kvinnen ser på oss med et stort smil og henvender seg til min bedre halvdel på Tagalog. Hun får raskt bekreftet at min Shirlee er filippiner og praten er raskt i gang. Etter to timer er det som vi har kjent hverandre i minst to år. De to sitter enten arm i arm, eller hendene sine i hverandres og snakker om barn og barnebarn, utdannelser, jobber og forretningsmuligheter i Norge. For meg, som er glad i å undres over ting og nå hvordan det er mulig å bli så tilsynelatenede tette på to timer, så må jeg bare spørre. Noen av forklaringene er at dette er vanlig for filippinere, spotte hverandre, ta kontakt og la skravla gå.
Vår venninne er gift norsk og forteller en historie. På en ferie i Las Vegas hører hun plutselig en norsk stemme ved et av bordene, en dag de er ute og spiser. Hun blir oppglødd. Akkurat på samme måte som når hun ser, eller hører en filippiner det er naturlig å ta kontakt med – uansett hvor i verden det måtte være. Hennes mann derimot ønsker ikke at hun tar kontakt og sier at det skal hun ikke gjøre, la ham være i fred, kanskje blir du avvist osv. Hun på sin side synes det er helt naturlig å gå bort til vedkommende for å få en hyggelig prat. Hva kjenner mannen hennes på? Kan det være skam mon tro? Skam for å bli avvist? Skam for å være til bry og sikkert endel annet som er sauset inn i den kulturen og væremåten nordmenn bærer på. Du verden hvor mye vi går glipp av …
Jeg har skrevet litt før om magiske møter. Denne gangen startet et slikt møte med lett, irritasjon over en filippiner som setter seg for tett inntil meg og avsluttes med en varm klem og utveksling av facebook og telefonnumre. Jeg har opplevd det tidligere og oppfordrer hverandre til å la oss holde mulighetene åpne og være nysgjerrige når de byr seg frem. Møter med andre og innsyn i hverandres kulturer på denne måten har ingen pris og lar seg ikke få kjøpt for penger.
Razem betyr sammen! Vi kan hvis vi vil på tvers av våre kulturer.