Categories
    • Aktualności
    • Aktywnie
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
      • Nivå B1/B2
      • Nivå B2/C1
      • Nivå C1
    • Covid-19
    • Dzieci
    • Kulinaria
    • Kultura
      • Felieton
      • Film
      • Literatura
      • Muzyka
    • Na czasie
    • Ogólne
    • Opinia
      • Moim okiem
    • På norsk
      • Kronikk
    • PiR
    • Po godzinach
    • Podróże
    • Polecane
    • Polityka
    • Polityka lokalna
    • Popularne
    • Reportaże i wywiady
    • Społeczeństwo
      • Historia
      • Lokalnie
      • Ludzie
      • NAV
    • Środowisko
    • Warto przeczytać
    • Wędkarstwo
    • Wybory 2021
    • Wydarzenia
    • Zdrowie
      • Kręg po kręgu
    • Українською
    Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
    Facebook Instagram X (Twitter) YouTube
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    • Kristiansand
    • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Aktywnie
    • Kultura
    • På norsk
    • Українською
    Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
    Home»Cecilies språk- og kulturhjørne»Hvordan jobber vi på C1-nivå?
    Cecilies språk- og kulturhjørne

    Hvordan jobber vi på C1-nivå?

    By Cecilie Lønn26 January 2022No Comments5 Mins Read
    Udostępnij
    Facebook Twitter LinkedIn Email
    Cecilie Lønn driver nettskolen Norsk for deg! 
    - og hun har skrevet 18 lærebøker i språk. 
    I tillegg driver hun "Mestizo Pachamama" i Oslo. 
    
    

    I Norsk for deg!-portalen jobber jeg minst én uke hver måned på C1-nivå. De andre ukene jobber jeg stort sett på B1-B2-nivå – eller B2-C1-nivå. Hva er egentlig forskjellen på C1-nivå og B2-nivå? Når jeg jobber med deltakerne på C1-nivå, jobber jeg naturligvis mye med avansert grammatikk. Grammatikken vi jobber med på C1-nivå, bygger på den grammatikken vi har jobbet med på B2-nivå. Om man for eksempel ikke kjenner til den grunnleggende bruken av verbtidene, har man ikke de riktige forusetninger for å kunne forstå det vi jobber med på C1-nivå. Om man ikke kjenner de grunnleggende reglene for adjektivbøyningen, er det vanskelig å jobbe med adjektiv som predikativ. Hvorfor heter det for eksempel: Frukt er sunt (med -t i sunt – når frukt er et hankjønnsord)? 

    Én kunnskap bygger på en annen kunnskap. Foto: lil_foot/Pixabay

    Én kunnskap bygger på en annen kunnskap. Men på C1-nivå går vi også ut over grammatikken, for vi jobber mye med å forstå nyansene i språket. Vi jobber veldig mye med ord og uttrykk – både hverdagslige uttrykk og mer avanserte og mindre brukte uttrykk. Vi jobber med språket i sin fulle bredde. På C1-nivå er det ikke aksept for at det finnes ord man ikke «trenger». Alle ordene i språket har livets rett. Man skviser ikke ut noen ord selv om de kanskje ikke er høyfrekvente. I C1-timene bruker jeg mye tid på å forklare små forskjeller mellom ord som kan virke ganske like. I tillegg jobber vi lenge kun med ett ord og ser nærmere på dette. Det kan kanskje høres ut som om man lærer veldig «lite» om man kun jobber med ett ord. Men det er absolutt ikke tilfellet. Mens man jobber med det ene ordet, ser man også andre ord på en ny måte. Man lærer seg til å se sammenhenger mellom ord og oppbygning av ord – og man forstår mer om hvordan man bør jobbe med alle ord. I tillegg jobber vi med mange synonymer mens vi jobber med dette ene ordet. Jeg bruker aldri engelsk eller andre språk for å forklare noe. Alt skjer på norsk absolutt hele tiden. Man kan altså lære en hel haug av ulike ting bare ved å jobbe med ett ord! Man «bruker» det ene ordet som en slags dør inn til en hel verden av andre aspekter ved språket. Man må kjenne ordene i dybden og i sin fulle bredde for å virkelig kjenne et ord. Når man jobber på A2-nivå, jobber man kun med én betydning av ordet. På C1-nivå jobber man med alle betydningene av et ord – inkludert uttrykk som ordet inngår i. De fleste vil bli overrasket når de oppdager hvor mye forskjellig ett enkelt ord kan bety. Som regel trenger man også hjelp av en lærer som kan åpne dørene inn til disse betydningene. Man trenger med andre ord en god forklaring for å kunne bevege seg videre i språket. 

    Nå vil jeg fokusere på et ord som kanskje ved første øyekast kan virke uproblematisk og kjent. Jeg vil se nærmere på verbet «å svikte». Dette er bare et tilfeldig valgt ord. Man kan jobbe på samme måte med veldig mange andre ord. Det å jobbe på C1-nivå innebærer nemlig å få en forståelse for at ett ord ikke bare betyr én ting. Som regel har ordet mange ulike betydninger og bruksmåter. I tillegg til at et ord kan bety ulike ting, inngår de fleste ordene også i en ordfamilie. Senere i «Cecilies språkhjørne» vil jeg skrive mer om temaet ordfamilie.

    Foto: Green Chameleon/Unsplash

    Ordet «å svikte» har tre grunnbetydninger. Her er forklaring på disse tre ulike betydningene.

    1. å svikte = å bøye seg; å gi etter.

    «Å bøye seg» er et verb mange vil forstå, men «å gi etter» kan være mer vanskelig å gripe. Eksempel: Grunnen sviktet under føttene hans da han fikk høre nyheten om morens død. Når grunnen svikter under våre føtter, føler vi at «gulvet forsvinner». Vi «faller ned» (uten at vi faktisk faller ned). Vi får en fallende følelse i kroppen fordi vi får et emosjonelt sjokk. Da svikter grunnen under våre føtter – eller så gir grunnen etter. 

    1. Å svikte = å slå seg vrang. Det er ikke alle som umiddelbart vil forstå hva 

    «å slå seg vrang» betyr. «Vrang» betyr «vanskelig» – og «å slå seg» betyr «blir» i denne sammenhengen. Å slå seg vrang betyr altså å bli vanskelig. Da kan vi igjen konkludere oss fram til at «å svikte» betyr at noe blir vanskelig eller at noe går galt. Eksempel: Pågangsmotet sviktet. Det betyr at man ikke lenger hadde noe pågangsmot. Pågangsmotet forsvant. Det ble ikke mulig å ha pågangsmot. Vi kan også si at ryggen svikter (ryggen «ble vanskelig»). 

    1. Å svikte = å ikke holde et løfte. Denne betydningen er nok den betydningen flest

    kjenner. Når man svikter en venn, er man en dårlig venn. Man holder ikke sitt løfte. Man er ikke lojal og pålitelig. Men det er ikke bare venner som svikter. Vi kan også si at publikum eller fansen sviktet. Det betyr at publikum eller fansen ikke kom (de var ikke «trofaste venner»).

    Når man har opparbeidet seg en solid forståelse av ordet vi har jobbet med, kommer det neste skrittet: Nå skal ordet brukes – og det skal brukes riktig. Det er nødvendig med bevisst trening for å få dette til. Det er vanskelig å oppnå C1-nivå i norsk uten å jobbe målrettet for å oppnå dette nivået. Hvordan jobber man målrettet? Svaret er enkelt: Man går på kurs.

    Hilsen

    Cecilie


    I «Cecilie språkhjørne» vil du framover finne mange grammatikkforklaringer og generelle refleksjoner og tips rundt språkinnlæring. Følg gjerne med!
    Her kan du bli Norsk for deg!-medlem til 149,- per måned:
    norskfordeg.no/norskkurs/medlem/

    Foto: Katarzyna Karp

    Cecilie Lønn gdzie się nauczyć norweskiego nauka norweskiego
    Share. Facebook Twitter LinkedIn Email

    Warto przeczytać

    Dla Polaków nauka norweskiego jest łatwiejsza niż dla Norwegów nauka polskiego

    Pablo og Pelé

    Hvordan er de 7 fasene i norskinnlæringsprosessen?

    Leave A Reply Cancel Reply

    Ja jestem… po prostu Ewa

    Reportaże i wywiady 13 July 2023

    Seria „Ja jestem…” kieruje uwagę na zjawisko rasizmu i dyskryminacji. Jej bohaterowie podzielą się z…

    Kristiansand. Agresywni kierowcy na drodze

    8 May 2022

    Et siste farvel

    7 February 2022

    Rośnie liczba zarażeń w Kristiansand

    27 February 2021

    Koronawirus. Rząd zaleca dawkę odświeżającą

    30 June 2022

    Liberałowie. Co proponują?

    8 September 2021

    Ostrzeżenie pogodowe na najbliższy miesiąc

    20 June 2023

    Spokojnie, trwa wojna. Nie możemy o tym zapomnieć

    18 November 2022

    Chcą całkowitego zakazu produkcji mięsa

    11 May 2022

    Wyniki wyborów. Niebieska fala nadchodzi

    12 September 2023

    Ponad tysiąc wniosków o odszkodowanie w związku ze szczepieniem przeciw Covid-19

    13 February 2023

    Baby boom w Norwegii

    30 October 2021

    Tragedia na Bałtyku. Zwrot w śledztwie

    1 July 2023

    O byciu niewidocznym w branży

    24 May 2023

    Powrót obostrzeń nieunikniony?

    25 November 2021
    Dane kontaktowe

    Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen

    nr org. 923 205 039

    tel. +47 966 79 750 – Katarzyna
    tel. +47 968 67 210 – Sylwia

    e-mail: kontakt@razem.no

    VIPPS: #588852

    Więcej o nas »

    Ostatnio dodane

    ADHD coraz częściej diagnozowane wśród młodych kobiet w Norwegii

    25 September 2023

    Norweski ekspert bije na alarm: Wysokie ceny i marna konkurencja

    24 September 2023

    Sztuczne łzy czy szczery żal Erny?

    23 September 2023
    Najnowsze komentarze
    • Katarzyna Karp on Alkoholizm w Skandynawii
    • Adam on Alkoholizm w Skandynawii
    • Konrad on Taras Boroweć ps. „Bulba”, przeciwnik Bandery i Rzezi Wołyńskiej
    • Marta on Zakazane zabawy
    Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

    Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Adm. direktør: Sylwia Balawender
    Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

    © 2023 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.