Over 200 000 innvandrere med stemmerett kan reelt påvirke utfallet av stortingsvalget i september i Norge. Det er ett krav – de må gå til stemmeurnene.
Norge tar vare på demokratiet. Landet ønsker at innvandrere skal stemme, engasjere seg og delta i beslutningsprosesser. Før stortingsvalget spurte vi representanter fra de seks største partiene hva de har å tilby arbeidsinnvandrere, og polakker– den største innvandrergruppen i landet.
Hva mener de om integrering, demokrati og kampen mot klimaendringene?
Politikermøtet med representanter for innvandrere, som fant sted i rådhuset i Kristiansand 17. juni i år, ble arrangert av Batteriet Sør i samarbeid med flere organisasjoner og Kristiansand kommune.
Venstre
Styrking av demokratiet, også gjennom medlemskap i EU
Selv om det ikke er det største, er det det eldste norske partiet. Partiet fokuserer på frihet og gjensidig ansvar. Arnt Gunnar Tønnessen understreker behovet for å styrke det internasjonale samarbeidet og Norges medlemskap i EU, som de ser på som en nøkkelpartner i miljøvern og sikkerhet. Venstre er også for støtte til Ukraina.
– Det er et demokrati som kjemper for frihet. Vi er tydelige på støtten til at noen trekker seg ut fra Gaza.
Razem Norge: Dere er tilhengere av et EU-medlemskap. Hva er deres vurdering av gevinster og tap for Norge dersom landet skulle bli med i de europeiske strukturene?
– Vi tenker at det handler både om det hva Norge kan få, men også hva vi kan bidra med. Vi tror at spesielt for demokrati er det kjempeviktig at de europeiske demokratiene står sammen. Det er Russland på den ene siden, og vi kanskje kan ikke stole helt på USA, som så vi har. Så det handler om vår sikkerhet, selv om vi har NATO, så tenker vi at EU er viktig.
Hva er partiets mening om innvandrere og flyktninger?
– Vi er blant de partiene som har vært mest åpne for innvandring. Vi har vært veldig opptatt av at andelen flyktninger skal være høy. Vi ser også veldig positivt på innvandring fra tidligere østeuropeiske land. Vi glemmer ikke den enorme utfordringen knyttet til behovet for fagfolk: sykepleiere, snekkere, ingeniører, og fra mange andre felt.
Har dere konkrete forslag når det gjelder integreringen av arbeidsinnvandrere?
– Arbeidsinnvandrere kommer hit som frie mennesker. De kommer med arbeidsrettet formål. Det er viktig at de, når de ankommer, blir en del av det norske samfunnet gjennom at barna får tilbud om barnehageplass og skoleplass.
Hva mener du om at arbeidsinnvandrere, i motsetning til flyktninger, ikke har rett til gratis språkopplæring?
– Hvis du er arbeidsinvandrer, så først og fremst er det din arbeidsgiver som har ansvar for at det er nok norskkunnskap for at du kan fungere trygt på jobben. Det kunne sikkert ha gjort mer for å arrangere språkets for arbeidsinnvandrere. I Grimstad, hvor jeg kommer fra, er det en frivilligsentral, som jobber veldig aktivt ved å integrere både flyktninger og arbeidsinnvandrere.
Miljøpartiet De Grønne
For naturen og de som kommer etter oss
Miljøpartiet De Grønne ønsker å stoppe investeringer som er i strid med klimamålene, inkludert å avslutte oljeutvinning. Partiet står for grunnleggende solidaritet.
– Den bør omfatte mennesker både i Norge og i resten av verden, dyr og natur, samt kommende generasjoner, sier Hildegunn Tønnessen Seip fra Miljøpartiet De Grønne.
Under ditt innlegg snakket du om rettferdighet og like muligheter på arbeidsmarkedet. Hvordan har dere tenkt å oppnå dette?
– Vi jobber mye mot diskriminering på arbeidsmarkedet. For eksempel har vi foreslått anonyme jobbsøknadsprosesser. Forskning viser at det forekommer forskjellsbehandling basert på om man har et norsk navn eller ikke.
Det finnes få integreringstiltak for arbeidsinnvandrere. Hva er partiets planer for integreringen av dem?
– Vi er veldig opptatt av å styrke integrering og bygge inkluderende lokalsamfunn, med møteplasser og frivillighet, i tillegg til å jobbe mot diskriminering på arbeidsplasser. I tillegg til språkopplæringen for flyktninger, er det viktig å ha for eksempel åpne språkkaféer på biblioteker.
Ifølge skeptikerne bærer presset knyttet til å eie en elbil preg av diskriminering basert på økonomisk status. CO2-avgift får også vanlige folk å slite, og pressen for å skaffe seg en elbil er stadig større. Hva er deres forhold til drivstoffkostnader, som er en viktig sak for de som ikke har råd til elbil? ?
– Vi må både ivareta rettferdighet, og miljø og klima, samtidig. Det har vært viktig å gjøre det billigere med elbiler i Norge. Nå er det viktigst å satse mest på kollektivtransporten i Norge så den blir veldig god, og tilgjengelig for alle. Det er viktig for de som har minst, fordi de ikke har råd til bil. Vi vil innføre nasjonalt månedskort som skal koste 499 kr for å reise kollektivt i hele Norge.
Dere snakker om å forebygge diskriminering, også på arbeidsplassen. Er partiet deres kjent med hendelsene på Melkøya? Mediene avslørte diskriminerende behandling av utenlandske arbeidere ved dette stort prosjektet. Hva er partiets reaksjon på denne hendelsen?
– Vi mener at vi må ha et diskrimineringsombud og gode varslingsordninger. Jeg tenker også at tillitsvalgte og organisasjoner i arbeidslivet er veldig viktige. Vi vil fortsatt legge til rette for sterke fagorganisasjoner i Norge.
Fremskrittspartiet
Mindre byråkrati, mer frihet for til den enkelte
FrP er opptatt av lavere skatter og avgifter, mindre offentlig byråkrati og mindre inngrep i den enklestes menneskes liv og utvikling.
– Vi er kanskje i motsetning til MDG. Vi er opptatt av å bygge infrastruktur, trygge veier, og å investere i Norge, ikke i symboliske klimatiltak. Vi ønsker å investere i det norske samfunnet og bruke mer private ressurser, i stedet for bare offentlige ressurser. Vi er også opptatt av mer frihet for den enkelte, som Venstre, men selvfølgelig også under ansvar, sier Alf Erik Andersen.
Mange arbeidsinnvandrere jobber under sitt kvalifikasjonsnivå, noe som kan gi psykiske helseproblemer og føre til at verdifulle ressurser ikke tas i bruk. Har dere forslag til hvordan dette kan endres?
I Norge trenger vi folk med kvalifikasjoner, men systemet gjør at de som kommer fra andre land med kvalifikasjoner, blir blokkert. Vi må utvide systemet og gjøre det enklere. For eksempel, hvis du er rørlegger eller elektriker, bør du raskt kunne komme inn i yrket du er utdannet til i ditt hjemland. Noen yrker er et problem, mens andre kan være vanskeligere. Derfor må vi handle raskt og endre reglene. Vi trenger et system gjennom NAV som gjør det lettere å få godkjent utdanning og kvalifikasjoner i Norge.
Har FrP noen initiativ for å støtte integreringen av innvandrere?
– Vi mener at tilskuddsordningen gjennom NAV må være mer fleksibel. Privatnæringslivet er veldig villig til å bidra til integreringen. Arbeidspraksis eller språktrening på arbeidsplassen er en løsning. Det koster tid fra arbeidsgiveren, så det bør kompenseres av NAV.
Du mener at integrering skjer på arbeidsplassen. Likevel er mange polakker som jobber i Norge, ikke integrert. Dette viser at det å gå på jobb ikke nødvendigvis betyr integrering.
– Norsk er nøkkelen til alt. For å bli integrert i Norge, må man lære norsk.
Synes dere at alle som kommer hit, bør ha rett til gratis norskopplæring?
– Du tenker på arbeidsinnvandrere. Ja, det er et godt spørsmål. De bør få støtte for å lære norsk – det er min personlige mening. Da må de på kurs.
Arbeiderpartiet
Jobb, lønn, bolig – for alle
Ap er partiet for de som ønsker å jobbe hardt, ta vare på familien sin, og sikre bedre muligheter for utvikling for seg selv og sin familie, sier Neda Blakstad fra Ap.
– Mange av dere har kommet fra andre land – som jeg. Dere har kommet hit til Norge for å jobbe, for å tjene penger, for å sikre en trygg fremtid for barna deres. Vår politikk skal bidra til at alle lærer seg norsk, får jobb, tjener penger, kan kjøpe bolig og gir barna sine en god utdanning.
Du nevnte at Ap ønsker at alle skal kunne lære seg språket. Hva har partiet gjort for å oppnå dette?
– Regjeringen har nå, i mai, bevilget 50,1 millioner kroner til kommunene i Norge. Midlene er rettet mot kommuner og NAV, som skal samarbeide for å sikre tilstrekkelig språkopplæring. Det finnes nå ulike tiltak gjennom prosjekter i Kristiansand kommune, som for eksempel „positiv diskriminering”. Det er også programmer som kvalifiseringsprogrammet (KVP), som hjelper deg å komme ut i arbeid, samtidig som du får utdanning og lærer norsk, slik at du kan få en fast stilling.
Hva mener dere om integreringsprosessen? Er det som er gjort tilstrekkelig, eller er det behov for endringer?
– Veldig mange av de statsrådene som har uttalt seg, sier at den beste måten å lære seg norsk på er gjennom sosialt fellesskap og arbeidslivet. Men vi ser at de fortsatt trenger for eksempel introkurs. Det trenger ikke være veldig lenge, fordi de som gjør det best, er de som kommer raskt ut i arbeidslivet. Så det Ap egentlig ønsker, er at flere skal komme raskere ut i arbeidslivet når de er nye i Norge. Det handler om motivasjon og inkludering.
Dette gjelder flyktninger som har tilgang til disse programmene. Hva mener dere om situasjonen for arbeidsinnvandrere og deres behov?
– Når det gjelder arbeidsinnvandrere, tenker vi også på deres integrering i arbeidslivet. Det handler om norsk integrering gjennom jobb og frivilligsentralen. Vi ser at vi har flere bransjer dominert av utlendinger. Dette gjelder for eksempel polakker som jobber i byggebransjen eller i rengjøringsbransjen. Hvis de jobber sammen og alle snakker polsk, blir integreringen vanskeligere.
Har dere noen forslag til hvordan man kan utnytte de faglige kvalifikasjonene til innvandrere som jobber under sitt utdanningsnivå?
Arbeiderpartiet har snakket om større mangfold. I prosjektene jeg nevnte handler det nettopp om at personer som ikke snakker perfekt norsk, skal kunne jobbe i stillinger de er kvalifisert for. Slike prosjekter gjennomføres i alle kommuner. Kristiansand kommune startet sitt program for to år siden.
Senterpartiet
Landet – fra nord til sør – har beredskap og sterkt militær
– Senterpartiet er ikke opptatt av ideologiene og “ismene”. Vi er ikke kommunister, marskister eller kapitalister, men vi er gjørende politikk. Vi befinner oss i sentrum av det politiske landskapet, sier Oddbjørn Kylland.
Sp legger stor vekt på spørsmål om beredskap og nasjonal forsvar.
– Nå lever vi i farlig tid, mer utfordrende tid og vi er opptatt av at det er ikke bare storsamfunnet som ordner beredskapen for oss med forsvar eller matberedskap. Vi må også gjøre noe selv. Vi må bygge et samfunn som er robust for det som kan komme. I tillegg til at vi må ha et sterkt forsvar.
Hva er deres holdning til EU?
– Vi kan godt samarbeide med EU, men når det gjelder sikkerhet, er NATO det viktigste. Vi mener at det er for mye byråkrati i EU, og at mange av direktivene påvirker det norske folkestyret og dets verdighet. Et eksempel på dette er det siste som Stortinget har vedtatt – EU’s fjerde energipakke.
I Norge regner det mye, vi bruker i stor grad grønn energi, og husene våre er trehus, ikke murhus som i resten av Europa – derfor passer ikke alle EU-direktivene for oss.
Er klimabeskyttelse et viktig tema i deres politikk?
– Klima er viktig, og vi står ved våre forpliktelser. Men vi mener at det er for mye symbolpolitikk, altså for mange små tiltak i stedet for de store grepene. Vi mener at utslipp kan deles inn i to kategorier: de som handler om naturen og de som er fossile, som olje, plast og lignende. Vi kan ikke straffe bønder som driver naturlig. Å ha avgift på biff fra en ku som har spist gras, er feil. Det er ikke kua, som har levd i tusenvis av år, som er årsaken til klimaendringene.
Jeg tror ikke at du redder klimaet ved å betale avgift på biff. Men vi må redusere de giftige utslippene, som olje og lignende. Mye av klimapolitikken oppleves som vanskelig for folk. Du skal ikke kjøre bil, du skal ikke spise biff, og du må betale mer. Klimapolitikk må derfor være noe folk ser på som et lurt valg, ikke som en straff.
Hva mener dere om innvandring?
– Det som påvirker veldig mye migrasjonspolitikk nå, det er det som skjer i Ukraina. Vi har sagt ja til å ta imot veldig mange, kollektive beskyttelser av ukrainske flyktninger i Norge, og det har påvirket egentlig integreringspolitikken i stor grad. Vi ønsker at hver kommune som har muligheten, deltar i denne prosessen. Vi mener at den beste veien til integrering er å leve side om side, sammen. At man ikke lager gettoer. Så hele landet er del av dugnad, at man tar et felles ansvar.
Det er veldig bra at du snakker om integrering. I Norge finnes både flyktninger og arbeidsinnvandrere. Har dere noen forslag til hvordan man også kan støtte deres integrering?
– Språk er nøkkel. På min arbeidsplass så har vi flere, spesielt fra Lithauen og Polen, som jobber hos oss. Vi ser at noen ønsker bare å snakke sitt eget språk, og det å hjelpe dem til å bruke arena til språktrening er kjempeviktig. Vi mener at det er arbeidsgiver som må hjelpe til å få språkkurs.
Rødt
Forskjellene mellom folk skal være svært små
Sosial rettferdighet ønsker de å oppnå ved å balansere økonomiske forskjeller, og legge ansvaret for å dekke mange av borgernes behov på staten. Partiet ønsker at Norge skal trekke seg ut av NATO.
– Vi er sterke sosialister. Vi mener at forskjellene mellom folk skal være svært små. Når forskjellene øker, og avstanden mellom folk blir stor, blir det utrygt for alle å bo i et samfunn, sier Lætif Akber. – Vi mener også at det må være statens oppgave at alle skal ha tak over hodet, mat på bordet, en skole å gå til, et sykehus til å oppsøke, en fast lege som skal være tilgjengelig.
Dere ønsker ikke at det skal være forskjeller mellom folk. Som du sa – dere er bestemte sosialister. Hva synes du om påstanden om at en slik tilnærming kan demotivere folk til å jobbe?
– Vi mener at ingen skal leve et dårlig liv bare fordi de ikke har fått god utdanning, har dårlig helse eller kommer fra en vanskelig familie. Hvis en person ikke kan jobbe 100 % eller ikke har nok inntekt, skal staten støtte dem for å forbedre livet deres. Det skal ikke være slik at den som er født i en advokatfamilie får leve fritt, mens den andre må lide. Hvis et barn vokser opp med rusmisbrukende foreldre og ikke får støtte, kan det falle ut av utdanningssystemet – skal dette barnet leve et dårlig liv for alltid?
Hva er planen deres for å endre dette?
– Det er over 100 000 barn som lever under EU fattigdom grense. De andre partier sier: vi må øke barnetrygd 200-300 kr. Eller vi må gi dem bussbillett. Dette løser ikke fattigdom. Det kan løses at systemet – kommunen, fylkeskommunen, staten må gå sammen. Vi må lage et system der barna får riktig støtte allerede på skolen, slik at de fullfører grunnskolen, videregående, får yrkespraksis og finner jobb. På denne måten kan vi bryte fattigdom i familien.
Du sa at et samfunn med store forskjeller ikke er et trygt samfunn. Hvorfor mener du det?
Hvis du ikke har jobb, eller har helseproblemer som hindrer deg i å jobbe, skal du ikke leve på 4000 eller 6000 kroner. Den sosiale støtten fra NAV skal være på et nivå hvor du kan leve og ikke være sulten.
Hvor vil dere hente pengene til dette fra?
Heldigvis bor vi i et land hvor det ikke er mangel på penger. Det finnes nok penger i dette landet. Vi må beskatte riktig.
Enda høyere skatt?
En enda høyere skatt for de som tjener over 1,2 mln kr per år. Det må bli cirka 50 proc.
Fraværende
Blant de inviterte politikerne, var representantene fra KrF, Høyre og SV ikke til stede på møtet.
I Norge bodde det omtrent 5,4 millioner mennesker i 2021, hvorav cirka 3,9 millioner hadde stemmerett ved stortingsvalget. Rundt 900 000 borgere benyttet seg ikke av stemmeretten.