Den 4. mars gikk forfatteren og forkjemperen for polsk kultur i Norge bort – en viktig skikkelse i det polske miljøet, en venn og bekjent av mange av oss. Hun etterlater et tomrom som neppe kan fylles, for noen mennesker kan ikke erstattes. Likevel finner jeg trøst i tanken – eller snarere overbevisningen – om at DER OPPE vil polsk kultur plutselig bli godt kjent.
Vi møttes på et polsk arrangement for 14 år siden. Janinka (kjælenavn for Janina) strålte og fortryllet med sitt smil – slik var det alltid. Alltid i godt humør, alltid klar for en samtale. Hun hadde en sjelden evne til å se det gode i alle. Hun elsket å være sosial og bli kjent med nye mennesker. Jeg tror hun kjente alle i det polske miljøet – både unge og gamle. Alder spilte ingen rolle for henne. Det var en annen vakker egenskap hun hadde.
Hun virket selv upåvirket av tidens gang. Rynker? Ja, de kom. Men Janinka var det beste beviset på at ungdom og alderdom er relative begreper. Hun var ung til sinns, full av energi og nysgjerrighet på verden. Hun virket uforgjengelig og evigvarende. Og likevel… vi alle er skjøre og har vår tid. Janina Januszewska-Skreiberg brukte sin tid på best mulig måte. Hun skrev to bøker og utallige artikler, og bygget bro mellom polsk og norsk kultur. Hun fremmet Polen i Norge, og Norge i Polen.
Foto: Marta Tomczyk-Maryon
Hun elsket kunst og kunstnere. Hun brydde seg om saker som for mange andre var mindre betydningsfulle. Jeg husker hvordan hun, etter Ole Michael Selbergs (1938–2021) bortgang – oversetteren og forfatteren av den fremragende Store norsk-polske ordboken (Wielki słownik norwesko-polski) – kjempet for at hans nekrolog skulle publiseres i pressen. Hun var grundig, sta og insisterte på at alle viktige opplysninger om hans livsverk og utmerkelser skulle være med. Hun evnet å gi rettferdighet til andre og var en støttespiller. Hun likte å promotere sine egne bøker og tekster – det er sant. Men med like stor lidenskap skrev hun om andre: om Twardowski, Kieślowski, Kantor, Zamecznik, Lutosławski, Abakanowicz.
Kjære Janina,
I de siste årene ba du meg om å skrive en nekrolog etter din bortgang. Hver gang spøkte jeg med at du kom til å leve til du ble hundre år og overleve oss alle. Men i dag kan jeg ikke vike unna lenger. Takk for alle gode ord og samtaler, for din energi og ditt engasjement. Takk for at du viste oss hvor stort et hjerte kan være, og hvordan man kan elske to land like sterkt.
Hvil i fred!
. . .
Janina Krystyna Januszewska-Skreiberg ble født 6. februar 1939 i Warszawa og døde 4. februar 2025 i Oslo. Hun var forfatter, journalist og en formidler av polsk kultur i Norge og norsk kultur i Polen. Hun studerte ved Universitetet i Oslo. I 1968 giftet hun seg med den norske ingeniøren Nils Øystein Skreiberg (1930–2025) og bosatte seg permanent i Norge. I mer enn 50 år var hun aktiv i det polske miljøet i Norge, hvor hun støttet og promoterte polsk kultur. Hun publiserte en rekke artikler og bøker, både i norsk og polsk presse. Hun skrev blant annet for Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen, og i Polen publiserte hun jevnlig i Odra og Twórczość.
Hun var forfatter av mer enn fire tusen publikasjoner, inkludert to bøker som hun selv beskrev som «polsk-norske kulturelle landskap»: Od Ibsena do Twardowskiego (2001), Med hjertet i to land (2007, polsk versjon Sercem w dwóch krajach, 2011)
For sitt kulturelle engasjement og sin litterære virksomhet mottok hun en rekke priser og utmerkelser, blant dem:
- Utmerkelsen «Zasłużony dla Kultury Polskiej» («Fortjent for polsk kultur») (1974)
- Gullmedaljen «Opiekun Miejsc Pamięci Narodowej» («Vern av nasjonale minnesmerker») (1990)
- Sølvmedaljen «Zasłużony Kulturze Gloria Artis» («Fortjent for kultur Gloria Artis») (2006)
- Prisen «Wybitny Polak» («Fremragende polakk») i Norge (2012)
- Den polske presidentens Gullkors for fortjeneste (2022)