Close Menu
  • På norsk
  • Українською
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • På norsk
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
      • Wybory 2021
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»Wiadomości»Polityka»Wybory 2021»Høyre svarer
Wybory 2021

Høyre svarer

By Katarzyna Karp31 sierpnia 2021Brak komentarzy8 minut czytania
Høyre
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad rok temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.

Valg nærmer seg. Og selv om vi ikke alle har stemmerett på nasjonalt nivå, er det sannsynlig at mange vil kunne stemme ved senere lokalvalg.
For å finne ut mer om programmene til norske politiske partier, og spesielt tilnærmingen til spørsmål som kan være av interesse for det oss polakker som bor i Norge, sendte vi 5 spørsmål til alle partiene. I de følgende artiklene vil vi bringe deg nærmere svarene deres.
I dag starter vi med Høyre som først sendte oss en melding. På spørsmålene svarte Ekrem Ali, kampanjerådgiver.

1.     Polakker er den største minoriteten i Norge. Korona-krise har vist oss at de også er minoritet som er minst integrert. Det er ikke noen programmer som skulle ha hatt polakker som målgruppe. Samtidig skapes sånne initiativer for andre minoritetsgrupper. Hva slags planer har deres partiet for integrering av arbeidsinnvandrere? Synes dere at det brukes nok på integrering av arbeidsinnvandrere (som er den største gruppe av alle innvandrere i Norge)? Har dere noen forslag angående dette? 

Det er viktig å huske at det er forskjell på de som kommer til Norge fordi de flykter fra krig og uro og de som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere.  Den viktigste delen av integreringen er å lære norsk og få seg en jobb. For Arbeidsinnvandrere er jobben allerede der. Allikevel er det ikke enkelt å komme alene, eller med familie til et fremmet land. I alle norske kommuner er det en sterk frivillighet og mange tiltak en kan være med på. Det er viktig å selv også være en viktig deltaker.

2.     FHI-rapporten fra 2016 viser at polske menn og kvinner rapporterer psykiske plager dobbelt så ofte som befolkningen for øvrig. Annen rapport påpeker at mange utdannet polakker jobber med noe som de er overkvalifisert til, som påvirker mental helse deres kraftig. Samtidig mangler vi arbeidere i andre bransjer. Hvorfor er flere hindret fra å jobbe i sitt yrke og heller settes alle i visse bransjer, hvor deres kvalifikasjoner er ubrukelige? Har deres partiet noe program for å få bruke utdannede innvandrere? 

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. En god psykisk helse er viktig for å ha god livskvalitet, og for å mestre hverdag, skole og jobb. Norge er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet.

Det er NOKUT (Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen) som godkjenner utdanning fra andre land. Det jobbes med å gjøre det enklere å få godkjenninger.

3.     I Norge er det 737.000 mennesker og 102.000 barn med fattige foreldre. Mange innvandrere som kommer fra miljø som er fokusert på konservative verdier lever på veldig lavt nivå. Hvordan vil deres partiet kjempe fattigdom blant Norges innbyggere? 

Vår aller viktigste jobb er å bekjempe årsakene til fattigdom

For Høyre handler det om et arbeid langs fire hovedspor: Tidlig innsats i skolen, kompetansepolitikk, integrering og helsesatsing.

Tidlig innsats: For å gi alle barn den samme muligheten til å lykkes må vi starte tidlig. Derfor har vi lovfestet plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn hvis de sliter med lesing, skriving og regning. Samtidig har vi innført krav om femårig masterutdanning for å bli lærer, og gjennomført tidenes satsing på etter- og videreutdanning.

Vi må fortsatt stille krav til at lærerne skal ha utdanning i faget de underviser i og hvem som blir lærere. Vi må ha åpenhet om skolens resultater. Og vi trenger fortsatt en skole som har forventninger til elevene, hvor lesing, skriving og regning står i sentrum.

Kompetansepolitikk: Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å inkludere flere i arbeidslivet. For å få flere i jobb må vi sørge for at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Den andre siden av kompetansepolitikken handler om de som har utdanning i bunn. Men som vi må passe på at ikke ramler ut, fordi kompetansen blir utdatert. For Høyre er det viktig at vi gir de som mangler formell kompetanse en mulighet til å få det. Vårt mål er du skal få oppdatere kunnskapen din gjennom hele arbeidslivet.

Integrering: Hovedårsaken til økt fattigdom i Norge er innvandring. Mange innvandrere lykkes godt i samfunnet, men det er også en del som blir sittende fast. For å bekjempe fattigdom er det viktig å sørge for at flere innvandrere kommer seg inn i arbeidslivet. Høyre mener vi må ha tiltak for den enkelte, slik at man kommer raskere i jobb. Det å lære norsk er helt avgjørende. Derfor har vi sagt at vi vil stille samme krav til de som skal undervise innvandre i norsk som til de som underviser norske barn i norsk. For å hindre at innvandrerbarn vokser opp i fattigdom må vi få foreldrene ut i jobb. Vi må få ned tiden det tar fra man kommer til Norge til man er kvalifisert for jobb.

Satsning på rus og psykiske helse: Alle kan møte utfordringer i livet som gjør at man blir borte fra arbeid eller utdanning lenge. Helsemessige utfordringer er en av hovedårsakene til store forskjeller og fattigdom i Norge. Derfor må vi hjelpe folk til å mestre arbeidslivet, også de som har utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Dette har alltid vært sentralt for oss i Høyre. Disse utfordringene skal vi møte med lavterskeltilbud, bedre oppfølging, forebygging og enklere tilgang til hjelp i en tidlig fase. Vi har allerede satset på lavterskeltilbud ute i kommunene, sånn at flest mulig kan få hjelp der de bor.

Bolig: Boligpolitikk er også en viktig del av det å bekjempe fattigdom. Et av målene for regjeringen er at alle skal ha et trygt og godt sted å bo. Høyre vil ha en målrettet boligpolitikk, som hjelper dem som trenger det mest. Et godt og trygt sted å bo er noe av det aller mest grunnleggende. Det gir ro, stabilitet og kontinuitet. Det er viktig for at folk skal mestre andre deler av livet. Høyre mener at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig, dersom de selv ønsker det. For å oppnå det ønsker vi blant annet å legge bedre til rette for leie-til-eie-ordningen.

Arbeidsmarkedet: Samarbeid med arbeidsgivere er viktig i enhver strategi for å bekjempe fattigdom. Derfor jobber regjeringen stadig med inkluderingsdugnaden. For å bekjempe fattigdom trenger vi et arbeidsmarked hvor det er rom for inkludering. Også for de som ikke står først i døren. Høyre ønsker et fleksibelt, familievennlig og trygt arbeidsliv der alle som ønsker å jobbe, skal få muligheten til det. Høyre vil hjelpe flere ut i arbeid gjennom en inkluderingsdugnad og med en politikk som legger til rette for økonomisk vekst for bedriftene våre. Høyre vil jobbe for en pensjon som sikrer gode vilkår for pensjonistene, både for dagens pensjonister og de som kommer etterpå.

4.     CO2-avgift får også vanlige folk å slite, og pressen for å skaffe seg en elbil er stadig større. Hva er deres forhold til drivstoffkostnader, som er en viktig sak for de som ikke har råd til elbil? 

Regjeringen er for å øke CO2-avgiften gradvis og på en forutsigbar måte frem mot 2030. Økt CO2-avgift vil påvirke prisen på fossilt drivstoff. For Høyre er det en viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å velge grønt og at det derfor på sikt vil bli dyrere å forurense. Samtidig er det viktig å si at avgiftsøkningene i klimameldingen ikke er der for å berike staten. Regjeringen vil innføre andre typer avgiftslettelser rettet mot de som blir påvirket av endringen. For personbiler betyr dette at det vil være skatte- og avgiftslettelser for de som velger nullutslipps biler og lav- og nullutslipps transport, fremfor fossilt. (Hvordan disse skatte- og avgiftslettelsene blir innrettet kommer det svar på i statsbudsjettet for 2022).

5.     Stadig flere menn og kvinner fra Polen får norsk statsborgerskap. Hvordan vil dere overbevise dem å stemme på deres partiet?

Høyres politikk er verdibasert. Vi ønsker et samfunn med muligheter for alle. Uavhengig av om man er norsk eller polsk, har akademisk utdannelse eller er fagarbeider. Det er individet og familien som er grunnlaget i samfunnet, ikke staten. Hver enkelt av oss skal få utvikle oss som vi vil, og staten skal ikke stå i veien, men hjelpe til når vi trenger det.

Høyre er opptatt av å skape flere og trygge arbeidsplasser, en god skole med kvalitet og kunnskap, satse mer på utdanning, kvalitet i helsevesenet med korte køer og hvor pasienten skal komme foran systemet, raskere utbygging av vei og kollektivtrafikk, mindre byråkrati og lavere skatter og avgifter.  Disse faktorene er grunnleggende for et godt liv i Norge.

Som parti har vi en sterk europeisk og internasjonal tradisjon. Vi er sterke tilhengere av NATO, EU og europeisk samarbeid. Dette er kanskje blitt enda viktigere nå enn det har vært i årene etter den kalde krigen.

Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Як вже сидіти, то тільки в Норвегії

NAV: wzrost emerytur i zasiłków w Norwegii

Napad na NOKAS w Stavanger: zbrodnia, która wstrząsnęła Norwegią

Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Spotkanie Trump-Støre: „bardzo dobre” czy „żenujące”? 

Wiadomości 25 kwietnia 2025

Spotkanie premiera Norwegii Jonasa Gahra Støre (Ap) z prezydentem USA Donaldem Trumpem w Białym Domu…

Emerytura w Norwegii: Co czwarta osoba traci prawo do wcześniejszej emerytury​

24 kwietnia 2025

Stig Millehaugen, najgroźniejszy człowiek w Norwegii zatrzymany

23 kwietnia 2025

Haakon, następca tronu Norwegii w Polsce

22 kwietnia 2025

Wschodnia Norwegia: mniej pociągów, większy chaos

22 kwietnia 2025

Skąd się wziął śmigus-dyngus?

21 kwietnia 2025

Lysefjord z maluchem

20 kwietnia 2025

Las leczy rany. Wielkanocna podróż do siebie

18 kwietnia 2025

Påskekrim – norweska tradycja kryminalna na Wielkanoc

17 kwietnia 2025

Nękani, zastraszani, usunięci. Równość nie dla każdego?

16 kwietnia 2025

Wielkanocne pomysły na rodzinne aktywności

15 kwietnia 2025

Mandat za parkowanie? Jest szansa, by się odwołać

15 kwietnia 2025

Czy Twój samochód cię podgląda? Norwegia kontra chińska inwigilacja

14 kwietnia 2025

Brufjellhålene. Popularny cel turystów do zamknięcia?

13 kwietnia 2025

Drammen

12 kwietnia 2025
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Як вже сидіти, то тільки в Норвегії

9 maja 2025

NAV: wzrost emerytur i zasiłków w Norwegii

9 maja 2025

Napad na NOKAS w Stavanger: zbrodnia, która wstrząsnęła Norwegią

8 maja 2025
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Informujemy, że polsko-norweskie stowarzyszenie Razem=Sammen otrzymało za pośrednictwem Stowarzyszenie "Wspólnota Polska" dofinansowanie z Ministerstwa Spraw Zagranicznych w ramach konkursu Polonia i Polacy za Granicą 2024 – Media i Struktury. Nazwa zadania publicznego: Wsparcie działalności organizacji polonijnych w krajach skandynawskich Kwota dotacji 2024: 78,587.60 PLN w 2024 r. Całkowita wartość zadania publicznego 2024: 232 704,80 PLN Data podpisania umowy: Październik 2024 r. Wsparcie w ramach projektu dotyczy m. in. dofinansowania kosztów wynajmu pomieszczeń, ubezpieczenia, wynagrodzeń pracowników, zakupu materiałów biurowych oraz innych kosztów funkcjonowania organizacji.

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2025 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.