I en atmosfære preget av refleksjon og ettertanke, ble Kristiansand rådhus 10. september forvandlet til et møtested for håp og fellesskap da årets markering av Verdensdagen for selvmordsforebygging fant sted.
I rådhusets saler var det samlet dobbelt så mange deltakere som året før – et tydelig tegn på hvor viktig det er å snakke om selvmord. Blant de tilstedeværende var mennesker som har mistet sine kjære, fagpersoner og frivillige som arbeider forebyggende for å forhindre tragedier å skje, samt representanter fra byens politikere.
– Vi trenger alle å bli sett. Vi trenger alle å bli hørt. Vi trenger mennesker rundt oss å snakke med, sa Kristiansands varaordfører Charlotte Backmann Finnestad.
Til tross for økt oppslutning, er selvmord fortsatt et tabubelagt tema i det norske samfunnet. Samtaler om dette foregår ofte kun blant de som er direkte berørt av tapet av en nær, eller blant de som er tett på, og støtter dem. Årets slagord, «Start en samtale!», minner oss om at forebygging og engasjement angår oss alle.
Å bli sett er kanskje det viktigste
Utenfor rådhuset brant en symbolsk flamme, og under teltduken kunne man snakke med representanter fra organisasjoner som LEVE og ROM-Agder. Som det ble påpekt, er det oss som samfunn som har muligheter til å forhindre nye tragedier. Dessverre haster det, for antall selvmord øker for hvert år.
Tallene for 2023 er alarmerende – 693 personer tok sitt eget liv i Norge i fjor, en økning på 70 dødsfall sammenlignet med året før. Vanessa Poblete, som til daglig arbeider med å støtte mennesker som sliter med tanker om å ta sitt eget liv, understreket at dette er et ansvar vi alle deler. Hver samtale, hvert forsøk på å støtte, kan være avgjørende i kampen for et annet menneskes liv.
Øyvind Dåsvatn fra RVTS Sør og Vanessa Poblete, erfaringskonsulent og rådgiver, ledet arrangementet.
Til tross for alt det vonde
Etter at Anne Giljebrekk mistet sin 27 år gamle sønn til selvmord, har hun engasjert seg i arbeid med å støtte og veilede familier i liknende situasjoner. Hennes innspill brakte håp til mange av de fremmøtte. Hun delte sin historie om sorg, smerte og vansker med å finne hjelp og støtte i samfunnet etter at hun opplevde det utenkelige. Hun pekte også på det å finne ny mening i å hjelpe pårørende. Kanskje noe av det viktigste deltakerne fikk med seg fra arrangementet, var følelsen av å ikke stå alene i sine kamper, og at det finnes håp. Som Anne sa: Verden vil aldri bli den samme for henne. Men hun har, til tross for alt det vonde, funnet tilbake til latter og glede. Gjennom sin lederrolle i en støttegruppe for pårørende til selvmordsofre, har hun møtt mennesker som deler en dyp forståelse av livet og dette skaper sterke bånd og bygger viktige relasjoner.
Den årlige «sofapraten», et fast innslag i markeringen, ga igjen rom for dype refleksjoner. Nina Tanggaard Lomeland som er tilknyttet en støttegruppe i Kristiansand Kommune, ledet samtalen.
I sofaen satt to brødre som i fjor opplevde et tungt tap da deres far tok sitt eget liv. I en ærlig samtale delte de hvordan de har forsøkt å bearbeide sorgen. Støtten fra en gruppe mennesker som har gjennomgått lignende opplevelser, og åpne samtaler, har vært uvurderlige og verdifulle steg på veien mot helbredelse.
Martin Wikstøl presenterte blant annet sangen «Et godt gjemt sted» som ble skrevet av Trygve Skaug og André Vaaler. Sangen ble bestilt av RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Organisasjon ville bruke en låt i arbeidet med selvmordsforebygging.