Et rop om frihet fra kvinnenes hjerter i Øst-Kurdistan
«Når selv vannet skriker og sier ”Jeg er tørst, det betyr at livet er i terminal fasen” (Sherko Bekas). Kampen som modige kurdiske kvinner skapte i Øst-Kurdistan, startet en levende bevegelse og en bølge av protester og opprør i Iran. Noe av det som har skjedd, har vi også fått med oss i Norge. Vi i vesten får se og høre om virkeligheten i Iran gjennom tilslørte linser og sensurerte medier. Kurdiske kvinner opplever dette som dobbel undertrykkelse, både som kurder og som kvinne. Den modige kampen mot Irans moralpoliti og myndighetene i landet, som kurdiske kvinner står i fronten for, blir usynliggjort ut fra medias prioriteringer, politiske interesser, perspektiver og verdensbilde. Kurdere generelt og særlig kurdiske kvinner utgjør flertallet av fengslede og dødsdømte politiske menneskerettighets- og kvinne-aktivister i Iran.
Litt før Jina Aminis revolusjon
Tidlig i høst, ble kurdiske lærere utsatt for massearrestasjoner av iranske myndigheter. Lærerne krevde retten til å undervise på morsmålet, som er kurdisk og ikke persisk. Zara Mohammadi, en kvinnelig kurdisk lærer startet bevegelsen. Hun soner nå en dom på ti år, for å ha undervist i morsmålet på fritiden. Da hun fikk dommen sa hun “Frihet kan ikke fanges, den som tror på fangenskap graver sitt egen grav”.
Masse-arrestasjonene skapte misnøye og motstand i flere byer i Kurdistan. Fortsatt sitter flere kurdiske lærere i iranske fengsler. Noe som har vært normalen i de siste 100 årene. Det som er skremmende er at persere, som har levd 40 år i ulike demokratiske land, fortsatt støtter Reza Pahlavi, sønnen av tidligere sjahen i Iran som i dag sier på flere ulike persiske TV kanaler at i Iran finnes det ingen folkegrupper som ikke har persisk som morsmål.
Den 16. september 2022 pågriper moralpolitiet Jina Amini, den kurdiske jenta som var med 16 persiske jenter i Teheran. Pågripelsen og drapet på Jina Amini førte til store, folkelige protester i hjemmbyen Saqez. Protestene og opprøret fortsatte i byene Sina, Mahabad, Jwanro, Kirmashan, og resten av Kurdistan med slagordet Jin Jyan Azadi (Kvinner liv frihet). Senere nådde opprøret iranske byer og mange andre land i verden som sympatiserte med Jina-bevegelsen i Øst-Kurdistan og Iran.
Kvinne, liv, frihet
Hvor kommer det historiske slagordet ژن، ژیان، ئازادی “Kvinne, liv, frihet” fra?
For tolv år siden skrev den kurdiske kvinnen Shirin Alam Hooli: ژن ژیان ئازادی “Kvinne liv frihet” på veggen i sin fengselscelle i Teheran. Shirin ble bare 29 år. Etter ett år og ni måneder med tortur i fangenskapet, fikk hun dødsdom og ble hengt den 9. mai 2010.
«Når lys blir såret, skygge faller mellom skrikene» (Sherko Bekas). Kurdere har opplevd mye smerte og urett, men de er så tett knyttet til den ville og vakre naturen i Kurdistan, at tanken om frihet har ingen klart å ta fra dem. Tro og håpet om frihet, har kraft som massive fjell mot himmelen.
Filosofien i slagordet har vært en del av frigjøringsbevegelsen i Kurdistan. Den folkekjære poeten Hemn Mukryani (1921–1986) i diktet «Søt minne» som handler om at frie mennesker fødes og oppdras i fanget på opplyste og bevisste mødre. Han ba foreldre om å la jenter reise verden rundt, for å lære å utforske himmelen, jorda og havets bunflate, for å oppdage kosmoset i seg selv. I et vers sier han: «Å begrense jentens frihet er å fange håpet bak en låst dør».
Budskapet i Jina Aminis revolusjon er grunnlag ulike fra hva historien i Midtøsten har vært vitne til. Det som skjer i Iran handler ikke om reform av kvinners frie valg av klesplagg.
Vi ser i dag at i flere iranske byer, var det kurdiske slagordet hard kost for persiske demonstranter, de endret slagordet til: Mard, mihan, abadi “Mann, fedreland, velstand.” Det har vært mange forsøk på å utvanne JIN Jyan Azadis opprinnelige opphav, men kraften i slagordets budskap, den sterke tilknytning til Jina Amnis revolusjon, og den historiske kurdiske kvinnekampen for likestilling, kan ikke tåkelegges.
Betydningen av kurdernes dominans av frigjøringsbevegelsen i Iran
Helt enkelt er det to bevegelser som ryster Iran nasjonalt og globalt, nemlig den feministiske og den etniske (den kurdiske nasjonen, Kurdistan) motstandsbevegelsen. Begge disse oppsto i Øst-Kurdistan, der folket i flere tiår har vært gjennom systematisk, usynlig og taus undertrykkelse. Bevegelsen trenger oppmersomhet, men ekte solidaritet er å fjerne årsaken til urettferdighet. Øst-Kurdistan har vært basen for alle motstandsbevegelsene som har vært kritiske mot den sentraliserte styringen fra Teheran gjennom historien. Ikke bare for kurdere, men også for de øvrige etniske og politiske grupperingene. I begynnelsen av 1979 var alle som var kritiske til det påtroppende presteregimet, organisert gjennom motstandsbevegelser i Øst-Kurdistan.
La oss håpe at Jinas revolusjon kan føre til:
- Å felle det iranske presteskapet
- Et demokratisk og sivilisert styresett som respekterer demokrati, menneskerettigheter, autonomi og retten til selvbestemmelse for kvinner i Iran etter prestestyret.
- Den Kurdiske nasjonen i Øst- Kurdistan får bestemme over sin egen skjebne.
- Det er mye visdom i ordene til Paulo Friere som sa: Dypest i de undertryktes smerte finnes det en kraft, når den oppdages kan de undertrykte frigjøre seg selv og de som undertrykker.
- De tok livet av Jina Amini, Jina ga livet sitt til frigjøringsbevegelsen.
