Valg nærmer seg. Og selv om vi ikke alle har stemmerett på nasjonalt nivå, er det sannsynlig at mange vil kunne stemme ved senere lokalvalg.
For å finne ut mer om programmene til norske politiske partier, og spesielt tilnærmingen til spørsmål som kan være av interesse for det oss polakker som bor i Norge, sendte vi 5 spørsmål til alle partiene. I de følgende artiklene vil vi bringe deg nærmere svarene deres.
På spørsmålene svarte Eilev Hegstad, KrF valgkamprådgiver.
1. Polakker er den største minoriteten i Norge. Korona-krise har vist oss at de også er minoritet som er minst integrert. Det er ikke noen programmer som skulle ha hatt polakker som målgruppe. Samtidig skapes sånne initiativer for andre minoritetsgrupper. Hva slags planer har deres partiet for integrering av arbeidsinnvandrere? Synes dere at det brukes nok på integrering av arbeidsinnvandrere (som er den største gruppe av alle innvandrere i Norge)? Har dere noen forslag angående dette?
Integrering handler om å finne den perfekte linje mellom gode systemer som god norskopplæring på den ene siden og den enkeltes motivasjon og ønske om å bli integrert på den andre. Vi mener at integrering handler om hele mennesket og syns det derfor er viktig å bidra til at frivillige organisasjoner som jobber på feltet har de gode rammebetingelsene de trenger for å kunne være gode støttespillere til den integreringen som er satt i system. Her mener vi frivilligheten gjør en enormt god jobb, og ønsker å løfte og styrke denne frivilligheten videre.
2. FHI-rapporten fra 2016 viser at polske menn og kvinner rapporterer psykiske plager dobbelt så ofte som befolkningen for øvrig. Annen rapport påpeker at mange utdannet polakker jobber med noe som de er overkvalifisert til, som påvirker mental helse deres kraftig. Samtidig mangler vi arbeidere i andre bransjer. Hvorfor er flere hindret fra å jobbe i sitt yrke og heller settes alle i visse bransjer, hvor deres kvalifikasjoner er ubrukelige? Har deres partiet noe program for å få bruke utdannede innvandrere?
Vi har full forståelse for denne problemstillingen og vet at det også gjelder for andre nasjonaliteter i Norge. Derfor er det viktig å få godkjent sin utdanning slik at man kan bruke den på det arbeidsmarkedet man er i.
3. I Norge er det 737.000 mennesker og 102.000 barn med fattige foreldre. Mange innvandrere som kommer fra miljø som er fokusert på konservative verdier lever på veldig lavt nivå. Hvordan vil deres partiet kjempe fattigdom blant Norges innbyggere?
KrF er partiet bak de universelle ordningene som løfter barnefamiliene som lever i vedvarende lavinntekt.
I 2019 sørget KrF for at barnetrygden økte for første gang siden 1996! Hvert år siden har KrF fått gjennomslag for at barnetrygden økte med 3 600 kroner i året for barn opp til fylte 6 år. I neste stortingsperiode vil vi at barnetrygden skal løftes til 2 000 kroner per måned for barn mellom 0-6 år, og til 1 500 kroner per måned for de mellom 6 og 18 år. Det er totalt 24 000 kroner for de minste og 18 000 kroner for andre i barnetrygd per år. Vi vil også arbeidet for at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen for nivået på sosialhjelp. KrF har dessverre jobbet i motvind i mange år for å få dette til. Dette er et av de viktigste virkemidlene mot barnefattigdom, og det må vi bruke!
KrF ønsker også å fortsette innføringen av fritidskortet for alle barn fra 6-18 år slik at alle barn har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Målet er at det statlige fritidskortet skal være på 2 500 kroner med mulighet for at kommunene kan legge til ekstra penger.
Vi ønsker også å videreføre kontantstøtten slik at familier har mulighet til å være hjemme lengre med barna sine, hvis de ønsker det. Å fjerne kontantstøtten vil føre til av 4000 flere barn vokser opp i familier med lav inntekt.
Tilgang på god utdanning skaper inntektsmobilitet. Derfor kan vi med hånden på hjertet si at KrF sitt gjennomslag om lærernorm kanskje er det tiltaket som vil ha størst effekt for å utjevne sosiale forskjeller i Norge på sikt. Vi vet at kommuner med høy inntektsmobilitet også har mindre inntektsulikhet, mindre frafall fra videregående opplæring, mindre voldskriminalitet og færre enslige forsørgere. Derfor er lærernormen nettopp rammet inn slik at den sikrer større lærertetthet og oppfølging av elevene i skolen uavhengig av bostedskommune. Resultatene av et langsiktig tiltak som dette vil vi ikke se før om noen år, men lik tilgang på utdanning er det beste virkemiddelet for å utjevne sosiale forskjeller og motvirke barnefattigdom for fremtiden.
4. CO2-avgift får også vanlige folk å slite, og pressen for å skaffe seg en elbil er stadig større. Hva er deres forhold til drivstoffkostnader, som er en viktig sak for de som ikke har råd til elbil?
For å få ned utslippene, er det viktig med en omlegging av bilparken, og på litt sikt gjøre den fossilfri. Drivstoffprisene er en del av omleggingen, men skjer ikke i et vakuum. Omleggingen vil føre til at el-biler blir billigere. Samtidig må kollektivtransport utbygges og billettprisene være rimelige.
5. Stadig flere menn og kvinner fra Polen får norsk statsborgerskap. Hvordan vil dere overbevise dem å stemme på deres partiet?