I over 20 år har jeg jobbet som fysioterapeut og manuellterapeut, og tidligere ledet jeg undervisning for studenter fra hele Europa ved et medisinsk universitet. I dag jobber jeg i Norge, og jeg ser tydelig hvor mye kultur påvirker tilnærmingen til pasienten og fysioterapiens rolle. Forskjellene er store – og utrolig lærerike.

I Polen er fysioterapeuten en spesialist som følger pasienten steg for steg – fra undersøkelse, via manuell terapi, til individuelle øvelser. Undersøkelsen starter ofte med en grundig anamnese og ber pasienten om å ta av seg overkroppen for observasjon og testing. Dette er ikke en formalitet, men et viktig diagnostisk verktøy: vi vurderer ikke bare ryggens stilling eller muskelspenning, men også huden og vevets tilstand, samt eventuelle endringer som kan ha klinisk betydning.
I Norge blir pasienter ofte overrasket over dette. For mange er fysioterapeutens rolle å gi et sett med øvelser til hjemmebruk – uten manuell behandling og uten grundig undersøkelse. Når det gjelder ryggproblemer, velger mange nordmenn først en kiropraktor. Dette henger sammen med lokal tradisjon og det faktum at det finnes mange kiropraktorer i Norge, selv om de fleste utdannes i utlandet – i Danmark og Storbritannia. Deres utdanning varer like lenge som fysioterapeuter i Polen, altså fem år. Det gjør dem til dyktige spesialister. Likevel lærer den polske fysioterapiskolen oss å gi oppmerksomhet – en oppmerksomhet som noen ganger kan forandre alt. Og det er historien jeg aldri vil glemme.
For noen måneder siden kom en pasient til meg med akutte smerter i korsryggen. Symptomene tydet på overbelastning eller skiveprolaps. Men da jeg ba ham ta av seg på overkroppen, fanget en uvanlig føflekk min oppmerksomhet. Jeg anbefalte en legekonsultasjon. Pasienten kom tilbake til behandling, følte seg bedre, men ikke helt frisk. En dag kom han og takket meg, og viste stedet der føflekken var fjernet. «Det var kreft,» sa han. Etter inngrepet forsvant alle plagene hans.
Jeg tenker fortsatt: hva om jeg ikke hadde bedt ham ta av seg overkroppen?
Denne historien viser på en god måte at fysioterapeuten ikke bare ser på muskler og skjelett. Vi ser hele mennesket. Og selv om kulturelle forskjeller gjør at vi jobber forskjellig i Polen og Norge, er én ting uendret – pasientens beste er alltid viktigst. De beste resultatene oppnås gjennom samarbeid mellom spesialister: lege, fysioterapeut og kiropraktor.