Frustrasjon ved grensen og mennesker på utkanten

Oversettelse: Patrycja Firlej

Restriksjonene knyttet til pandemien får et nytt ansikt. Alle er berørt, både norske statsborgere og utlendinger som bor her.


En liste med utfordringer inkluderer opphold på karantenehotell, også for de som har egen leilighet eller hus i Norge. Denne begrensningen blir noen ganger referert til som „straff uten forbrytelse”.

Det som bekymrer stadig flere, gjelder ikke bare de hyppige endringene i regelverket, men også måten reisende blir behandlet på. De siste dagene har dystre nyheter kommet fra utenlandske reisende som lander på Gardermoen.

Folk som tok fly fra Krakow til Oslo Gardermoen på søndag (9.05), måtte stå overfylt på vent til registrering. Først etter registrering ble de separert fra hverandre, ved å ta hensyn til anbefalt sosial distansering. Da reisende prøvde å finne ut mer om situasjonen, ble politimenn bevæpnet med lange våpen kalt inn. De reisende gikk til bussen, eskortert av sikkerhetsvakter.

Du er unødvendig her

– Jeg føler meg diskriminert – sier Mateusz Pluska, som landet søndag på Oslo Gardermoen.
– Det er to felt på flyplassen. Den ene er for nordmenn, den andre for utlendinger. Vi sto overfylte der – rapporterer han. Płuska overleverte tolleren en attest om at turen innebar omsorg for mindreårige barn.

– Et ironisk smil dukket opp på ansiktet hennes. Jeg ba om en forklaring. Hun svarte at hvis jeg ikke likte det, kunne jeg bestille en returbillett fordi de ikke trengte oss her. „Norge kan klare seg uten deg,” hørte jeg.

Mateusz Pluska er en sjåfør.

– Jeg prøver alltid å kjøre ut med varene i tide. Og jobbe så godt jeg kan. Jeg forstår at de kan klare seg uten meg, uten ti som meg også. Men hvis alle utenlandske sjåfører reiser, kan de ha et problem her.

Alle har rett til å uttrykke sin mening, men ordene fra en uniformert person er mer enn en privat mening. Vi henvendte oss til Øst-politidistriktets pressekontor angående uttalelsen fra en vakthavende ansatt.

– Jeg kan si at politiet må selvsagt behandle enhver reisende med respekt. I grensekontroll seksjonen fokuserer vi på å kontakte reisende på riktig måte, og det er viktig for oss at dette gjøres profesjonelt, sa Øystein Stavdal Paulsen fra Øst-politidistrikt pressekontor.

Vi var ikke i stand til å få et spesifikt svar på spørsmålet om atferden beskrevet ovenfor.

„Jeg kan ikke kommentere det,” sa Paulsen.

Alvorlig syk, ikke nok

– Jeg tror at denne karantenen er en farse, de har ingen kontroll over noe her, det var trangt ved registrering – fortsetter Mateusz Płuska.

En annen passasjer på søndagens flytur har en lignende oppfatning. Jarosław Staśkiewicz kom tilbake fra oppholdet sitt i Polen, hvor han tok seg av sin alvorlig syke kone.

– Kona mi krever konstant pleie, som jeg bytter om med datteren min. Hun har en lammelse av nervesystemet og nevroborreliose. Hun ble behandlet på sykehuset i ett år. Nå er hun hjemme. På grunn av koronavirus får ikke familien omsorg. Kontakt med viruset kan vise seg å være en dødelig fare for henne. Jeg tar meg av henne med datteren min.

Da Jarosław Staśkiewicz presenterte de oversatte dokumentene, ble han fortalt at de ikke oppfyller standardene fordi kona var hjemme, ikke på sykehuset. Det verste var imidlertid måten reisende ble behandlet av ansatte på flyplassen.

– Jeg er sjokkert over at folk blir behandlet på denne måten. Hvis jeg ikke hadde opplevd det selv, hadde jeg ikke trodd det, sier han opprørt. – Vi var samlet i bagasjehallen, vi ventet der i to timer. Jeg snakket med sykepleieren og tollsjefen. En politikvinne med pistol ble tilkalt. Gruppene som allerede hadde bestått testene ble eskortert til bussen av fem sikkerhetsvakter som om vi truet noen.

Jarosław Staśkiewicz hevder at man ikke tar hensyn til begrensningene, alle var overfylte på bussen. Informasjonen som gis, gir heller ingen mening.

– Da jeg registrerte meg på hotellet ble jeg fortalt at jeg ikke fikk lov å forlate rommet mitt. Dagen etter ringte en representant fra myndighetene for å si at: ja, du kan gå til en butikk eller et apotek, og du har to timer på deg.

Hotellkarantene på frifot

Representanten for kommunen Ullensaker, som administrerer hotellkarantenen på Oslo Gardermoen, bekrefter at det virkelig er mulig å forlate hotellet, man må bare skrive inn når man går ut og inn igjen i resepsjonen.

– Folk som bor i hotellkarantene kan gå på tur med en venn, det er viktig at de ikke sitter sammen i bilen og bruker offentlig transport – sier en ansatt fra Ullensaker kommune. – De skal heller ikke oppholde seg på ett hotellrom. Det hender at vi må banke på døren fordi vi hører mange stemmer og ber alle om å gå til rommene sine.

FHI informerer om at reglene for karantenehoteller avhenger av kommunene de ligger i. FHI gir retningslinjer og anbefalinger, men kommuner regulerer driften av karantenehoteller.

– Jeg følger reglene, jeg bryter ikke loven. Jeg er opprørt over hvordan vi ble behandlet. Jeg vil sende klager, til ombudsmannen og andre institusjoner og til slutt til domstolen i Strasbourg – bekrefter Staśkiewicz.

Beskyttelse?

Hotellkarantene synes å være mer en straff for folk som velger å forlate landet enn en reell beskyttelse mot koronavirus. Innsatte på noen karantenehoteller rapporterer at det mangler kontroll over hva som faktisk skjer. Folk forlater hotellet om de vil, møter andre, besøker nærliggende butikker og offentlige steder. Selv om det også er steder hvor reisende ikke har lov til å forlate rommet.

Hvis det virkelig dreiet seg om å redusere smitte, burde personer som gjennomgått koronavisrus måtte settes i karantene på et hotell?

Robert Ura fikk koronavirus under sitt opphold i Polen. Han hadde det vanskelig med sykdommen og ble innlagt på sykehus. Han hadde dokumentasjon på gjennomgått COVID-19 derifra. Ifølge regelverket måtte han imidlertid også gå til et karantenehotell.

– På flyplassen behandlet de oss som om vi alle hadde ebola – sier Ura. – Ingen ønsket å høre på oss, ingen så på de presenterte dokumentene. Vi var samlet ett sted, en politimann med en lang pistol dukket opp – Robert Ura skjuler ikke sin indignasjon. – Jeg forstår, jeg er gjest her, og jeg respekterer reglene deres. Men jeg vil gjerne bli behandlet med respekt, og det manglet.

Mangelen på klare forskrifter gir dem som arbeider ved grensepasseringer muligheten til å tolke dem etter eget skjønn. Vi har allerede skrevet om det i denne artikkelen: Utviste arbeidere og problemer med veiarbeidere – forskjellige beslutninger tas ved forskjellige grenseoverganger basert på samme dokumentasjon. Det samme kan være tilfellet med beslutningen om karantenehotell. For eksempel etterlater begrepet „alvorlig sykdom” mye plass til private tolkninger.

Og fremfor alt er det en rekke tvil om legitimiteten til å bli tvunget til å bo på et karantenehotell, som du må betale ekstra for.

Som vi rapporterte i en annen artikkel, basert på informasjon fra rett24.no, mener Helge Morset, advokat ved den norske avdelingen for Den internasjonale advokatkommisjonen (ICJ-Norge), at reisende ikke bør akseptere bøter hvis de bryter hotellkarantene, men heller ta saken for retten. Han opplyser at, etter beste evne til å vite, er alle uakseptable bøter trukket av politiet.

Ja for felles aktiviteter!

Agnieszka Robak-Tatar, som kom tilbake fra Polen, var sikker på at hun ville være i stand til å ha karantene hjemme. Dette skjedde imidlertid ikke.

– Jeg var i Polen i forbindelse med nødvendig medisinsk behandling. Ingen så engang på dokumentene – rapporterer hun. – Jeg var frustrert, og det samme skjedde med mange andre mennesker på hotellet. Samtaler med representanter for Ullensaker-samfunnet var fruktløse.

Agnieszka har spesielt dårlig minne om mottakelsen på flyplassen.

– Det ble opprettet noe som et gjerde for folk som ventet på testresultatene, det gjorde et forferdelig inntrykk på meg. De reisende var under mye stress.

Kvinnen delte sine erfaringer på facebook. Responsen var bred og støttende. Det viste seg at mange mennesker hadde lignende, ubehagelige opplevelser, alt fra manglende evne til å komme inn i landet på grunn av mangel på fødsels-og personnummer, til forholdene på hotellet, som i stedet for å beskytte mot infeksjon, syntes å være et ideelt sted å spre virus blant mennesker som kommer fra hele verden.

Jeg tok også kontakt med en kvinne som ble høyt omtalt i media fordi hun nektet å bo på hotellet. Så vidt jeg vet har hun fortsatt ikke fått noen straff etter å ha nektet å godta bot. Jeg forlot hotellet tidlig, sjekket ut etter fem dager og fullførte karantene. Frem til i dag har ingen besøkt meg i denne saken, ingen har ringt.

Agnieszka innga en klage til ESA. Hun bestemte seg også for å gjøre noe med saken som opprører henne. Dessuten er det ikke bare henne.

– Vi har opprettet en gruppe som samler mennesker som ønsker å reise et gruppesøksmål mot bl.a. inngangsbegrensninger. Vi er i ferd med å snakke med en advokat. Gruppen (Folk som ønsker å anke søksmål mot innreise og hotellrestriksjoner) ble grunnlagt 6. mai og har allerede samlet over 4000 mennesker.

Det var også et initiativ rettet mot den norske befolkningen. På siden til «Nei til karantenehotellordningen!» kan du signere på underskriftskampanje. 

– Jeg håper at vi sammen klarer å gjøre noe med det – sier Agnieszka Robak-Tatar.

Kinga Mulawkas sak, også publisert av media, beviser at felles handling kan utløse ønsket reaksjon.

– Det er verdt å ta initiativ hvis du tror på sakens riktighet. Det handler ikke bare om en enkelt person – sier Patrycja Firlej fra Polsk-Norsk Forening for Utdanning og Integrering i Bergen 

Det var hun som grep inn i Kinga-saken, da grensetjenestene bestemte seg for å utvise henne til Polen fra Oslo Torp. Kinga Mulawka kom tilbake fra begravelsen til hennes mor som døde uforventet. Selv om hun hadde bodd i Norge i to år, hadde hun D-nummer. Patrycja Firlej gjorde sitt beste for å hjelpe jenta.

– Jeg skrev et brev til EFTA og til statsminister Solberg. Jeg fikk kontakt med mange norske medier. Bare NRK reagerte.

Patrycja kontaktet også Razem = Sammen Forening fra Kristiansand.

– Vi har startet samarbeid, og jeg er glad for at vi klarte å jobbe sammen.

I avisen Razem Kristiansand beskrev vi også Kingas situasjon i artikkelen Deportering etter en begravelse.

– Hvis du er modig og kjemper for det du tror på, kan du bryte muren – sier Patrycja Firlej. – Jeg tror at vi gjorde nettopp det, og jeg håper at Kinga og mange andre mennesker i en lignende situasjon snart kommer tilbake til Norge.

Regjeringen har nettopp kunngjort at 21. mai vil dokumentasjonskravene endres for å vise at utlendinger regnes som bosatt i Norge og har derfor rett til å komme inn. Dette betyr at utlendinger som ikke er registrert som bosatt som her, men kan bevise ved hjelp av annen dokumentasjon på de bor i Norge, f.eks. dokumentasjon for permanent opphold i Norge. Hvis de kan bevise at de kommer tilbake etter midlertidig opphold for grensen, får de lov å krysse grensen. 

Regjeringen kunngjorde at de var klare til å utvide strenge inngangskontroller til 10. november, inkludert vedlikehold av karantenehoteller. Det kan vise seg at det ikke vil være noe slikt behov, men det vil garantere passende midler i budsjettet hvis et slikt behov oppstår.

Bilde: Oliver Cole / Unsplash

Dodaj komentarz

Twój adres e-mail nie zostanie opublikowany. Wymagane pola są oznaczone *