Oversettelse: Aleksandra Kosalka
Vi møtes på en kafé i byen*.
– Her er kaffen mye bedre enn på Rådhuskvartalet, sier Toril smilende og blunker vennlig med ett øye.
Akkurat nå jobber de fleste ansatte ved rådhuskvartalet hjemmefra. Vi treffes derimot for å oppsummere „En by for alle” – et stort initiativ som Toril Hogstad er koordinator for.
I over 20 år har hun jobber med likestilling og integrering i Kristiansand kommune. Nå er hun LIM (Likestilling, inkludering og mangfold) koordinator i kommunen.
Vi bor i en virkelig flerkulturell by. Kinesere, Vietnamesere, Polakker, Litauere og Svensker er bare noen av nasjonale minoriteter som er bosatt i Sørlandets hovedstad. Det er også mange som flytter hit fra andre deler av landet. Kristiansand frister med solrik vær og nærheten av Danmark. Samtidig er det en by med en ganske konservativ fortid. Dette kan være en eksplosiv blanding som fort kan gå av hvis den ikke håndteres på en riktig måte. Derfor har byen innført en langsiktig Strategi for likestilling, inkludering og mangfold for 2015-2022. Nettopp i dette dokumentet står det at Kristiansand skal være et sted hvor alle har det bra.
– Grunnlaget til tiltakene var vårt ønske om å verdsette mangfoldet – begynner Toril – som deretter skal være utgangspunktet til økt likebehandling og minoriteters aktiv deltakelse i det offentlige liv. Hovedtanken ved initiativet var å skape et sted der beboere kan nyte livet og jobbe med selvutvikling, men også få hjelp og nødvendig støtte i tilfelle den skulle trengs.
Strategien som ble vedtatt i 2015 inneholder forestilling om måten ideen av mangfoldighet skal fremmes på. Det var viktig å formidle disse ideene til befolkningen og ansatte i kommunen. Derfor bestemte vi oss for å arrangere uka «Kristiansand, en by for alle!». Inspirasjon til initiativet var “OXLO – Oslo Extra Large, en by for alle”. OXLO varer i en uke og har nettopp likestilling, integrasjon og mangfoldighet som sine hovedideer.
– Vi ville også arrangere noe lignende. Vi tenkte mye på hvordan vi skulle legge forholdene til rette for disse ideene. I tillegg måtte vi overbevise alle om at det er viktig å stå for disse verdiene, og at Kristiansand kan være et sted der absolutt alle vil gjerne bo i. – Vi har bestemt oss for å komme med et lignende arrangement, som skulle vare i en ukes tid og som skulle spille på alle disse kjempeviktige verdiene som er felles for alle, uansett opprinnelse, alder, kjønn, fysisk styrke, religion, seksuell orientering, osv. Vi skaper vel Kristiansand sammen. Og Kristiansand skal være en by for alle.
En by for alle var for aller første gang avholdt i 2018. Det var både offentlige og NGO-institusjoner som gjorde innsats. I løpet av den spesielle uken ble det arrangert møter, debatter og utstillinger. Hvert år øker antallet deltakere – i fjor var det over hundre organisasjoner som bidro. Arrangementet er viktig for byen og dens beboere – i år ble gjennomført over 60 arrangementer, til tross for pandemien.
-Deltakere var svært kreative og fant greie løsninger på pandemiens utfordinger. Alle aragmentanter ble selvsagt gjennomført i samsvar med smittevern – sier Toril.
I årets sjette uke endres byens utseende. Markensgate er full av bannere og postere; ved Lundsbroa merker man svære flagg som flagrer i vinden. Overalt finner man brosjyrer med et tydelig budskap: Byen er for alle. Målet er å tiltrekke så mange som mulig og vekke interesse hos folk. I forrige år var spesielt disse arrangementene som gikk ut på å treffe nye folk som var mest populære (Same Table, Speedfriending, Folk møter folk og En Sofa for alle) -I løpet av disse syv dagene skjer det så mange gode, fantastiske ting, fortsetter Toril. -Våre deltakere, organisasjoner og institusjoner, vil også presentere for det de jobber med daglig.
At En by for alle arrangeres akkurat på begynnelsen av februar er heller ikke tilfeldig.
-Ærlig talt er det ikke så mye som skjer i februar, innrømmer koordinatoren og ler. -Jula er over, men det er fortsatt mørkt og kaldt. Vi tenkte vi trengte litt glede og positive vibrasjoner akkurat da. I tillegg i uke seks konsentrerer skoler og barnehager om psykisk helse og seksualitetsundervisning.
En av våre viktigste mål er å oppfordre kommunens minoritetsforeninger til å delta. Vi vil gjerne at mottoet: „Alle mennesker, uansett opprinnelse, burde føle verdsatt og velkommen her!” ikke kun funker som en reklameslogan, men står for reelle handlinger og tiltak.
I hvor stor grad påvirker En by for alle Kristiansand?, lurer Toril. -Dette er en by som tradisjonelt har vært ganske konservativ, derfor møter vi en del utfordringer. Det var litt vanskelig å sette i gang, men myndighetene i Kristiansand var veldig positive til initiativet Det er viktig å understreke at selv om En by for alle kun varer i en uke, så følges egentlig arrangementet av prosesser som er i gang året rundt. Vi vil skape en by som er vennlig og attraktiv.
– Vi vil skape en vennlig by der alle føler seg hjemme – sier Kim Henrik Gronert, rådgiver for flerkulturell dialog i Kristiansand kommune. – Innvandrere er en del av byens kultur. At integreringsprosessen lykkes er i en veldig stor grad også avhengig av minoritets foreninger, deres lidenskap og engasjementsnivå – understreker Kim Henrik.
Det er vanskelig å ikke være enig med ham. Polakker som utgjør den største minoritetsgruppen ikke bare i Kristiansand, men også i hele Agder, er samtidig en gruppe som nesten er helt usynlig, inaktiv og virker uinteressert i det som skjer i byen. Dette er selvsagt en stor generalisering – men påstanden har røtter i virkeligheten. Så lenge har ingen snakket om polske saker i byen. Ingen har heller spurt om hva som byen hadde å tilby sin største innvandrergruppe. Kun 12% av alle polakker som kan benytte seg av stemmerett deltok i det siste lokalvalget. Det ser ut som om vi overhodet ikke er interessert i byen vi lever i.
– For meg ser det ut som vi har med flere migrasjonsbølger å gjøre – sier Kim Henrik. – Jeg husker at i 80-tallet var alle polakkene, som flyktet kommunisme i Polen, ble ønsket varmt velkomne i Norge, og i mange sammenhenger ble de tatt imot av fagforeningene i Norge. Så kom det en ny bølge av arbeidsinnvandrere med ingen tanke om fast bosettelse i Norge. I og med at byens innbyggere og de nye polske gjestearbeiderne ikke hadde mye kontakt, ga det mulig engen til at mange stereotyper og gjensidig motvilje oppstod. Nå er tingene i ferd med å endre seg. Norge er rett og slett et fantastisk sted å bo og det legges merke til. Hele familier flytter hit og det er stadig flere to- og flerspråklige barn. – Og dette er helt fantastisk, sier Kim Henrik. – Nå må dere bare virkelig kjenne på at byen også er deres. Strategi for likestilling, inkludering og mangfold for årene 2015-2022 er et viktig dokument, som derimot ikke betyr noe uten vår innsats. -Derfor kommer vi med En by for alle, forklarer han. – Året rundt støtter vi minoritets foreninger i deres arbeid for integrering. De kan søke om økonomisk støtte for sine prosjekter, bruke lokaler i rådhuset helt gratis og delta i møter og kurs (akkurat nå er muligheten for den slags aktiviteter begrenset pga pandemien). – I årets sjette uke kan vi møte hverandre og finne ut hva de andre jobber med.
Rådgiveren innrømmer dessverre at det fortsatt ikke er nok minoritets foreninger som deltar i En by for alle, og vi savner spesielt at innvandrere fra andre land i Europa er synlige både i en by for alle men faktisk også generelt i samfunnet. Vi jobber bevisst med å endre dette og i den sammenhengen er samarbeidet med Razem=Sammen veldig viktig og positivt.
– Selve prosjektet har vokst mye og utviklet seg betydelig, men hvordan den kommer til å se ut i fremtiden, er helt opp til oss alle. Manglende ideer om hvordan engasjementet kan økes følger sikkert av kjennskap til flere minoritetsgrupper, og vi må alle jobbe sammen for å øke synligheten til minoritetene.
Mange utlendinger som jeg prater med kjenner ikke En by for alle. De har selvsagt sett plakater, brosjyre og svære flagg, men de vet ikke helt hva de kan forbinde dem med. Er det bare et markedsføringstriks? Flere av dem som jeg snakker med innrømmer at de opplever rasisme, og at de har følelse av de og nordmenn lever i parallelle verdener. Det kan være vanskelig å finne ting som vi har til felles.
Mange av dem føler seg diskriminert på arbeidsmarkedet. Ofte er de overkvalifiserte til jobbene de har. Samtidig innrømmer de selv at de ikke bryr seg altfor mye om hva byen har å tilby. De deltar ikke i arrangementer og møter – selv om det kan være en fantastisk anledning til å bli kjent med nye folk og etablere et sosialt nettverk.
Alle som jeg snakker meg er enige i at vi bør møtes halvveis. Steg for steg bør vi bygge en bro mellom våre miljøer; åpne for hverandre og bekjempe stereotypier.
En by for alle er et interessant initiativ. Det er fargerik og positiv; det gir håp og tro på at vi kan bygge et fellesskap og ikke minst på at vi kan bli aktive deltakere av byens liv. Sammen kan vi skape så utrolig mye mer!
Bilder: Sylwia Balawender unntak bildene av Toril Hogstad (private bilder).
*Et intervju med Toril Hogstad ble gjennomført 17. februar 2021, da de strenge restriksjonene ennå ikke var innført.