Close Menu
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
  • På norsk
  • Українською
  • English
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • English
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • På norsk
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube Spotify
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • English
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»Emigrasjonens barn: usynlige sår fra oppveksten
På norsk

Emigrasjonens barn: usynlige sår fra oppveksten

By Katarzyna Karp23 grudnia 2025Brak komentarzy4 minuty czytania
Foto: Archiwum prywatne / Privat
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email

Det skulle være en hyggelig samtale om det å vokse opp og studere i Norge. Men spørsmålet om utfordringene ved å være et polsk barn i Norge åpnet et sår – og mørke minner kom til overflaten. Hvor mange barn med innvandrerbakgrunn kunne ha delt sin egen historie, preget av smerte og kamp for tilhørighet?

Foran meg sitter en ung, smilende 21-åring. Jakub Adam Gołąbek er førsteårsstudent i musikkproduksjon. Han kom til Norge med foreldrene og broren da han var fem år gammel. Jakub husker oppstarten i barnehagen med glede. Han fikk støtte av en tospråklig assistent og lærte raskt norsk. Pedagogene sørget for at hans «annerledeshet» ble sett på som noe positivt. Han tilbrakte ett år i barnehagen i en vennlig atmosfære. Deretter kom barneskolen og ungdomsskolen – med utfordringer som intet barn er forberedt på.

Livsfarlige spøker

Jakub hadde venner. Noen av dem skuffet ham dypt.
Mot slutten av barneskolen demonterte en gutt fra skolen bremsene på sykkelen hans. Han oppfordret Jakub til å sykle ned en bratt bakke ved en trafikkert vei. Andre gutter så at han skrudde på sykkelen, men ingen advarte Jakub. Heldigvis kjørte det ingen bil forbi på veien da den ukontrollerbare sykkelen traff autovernet. Det endte med kraftige skrubbsår. Gjerningsmannen møtte ingen konsekvenser utover en «irettesettende samtale». Er det da rart at han noen måneder senere gjentok «spøken» med sykkelen til en jente fra Litauen?

Til tross for denne hendelsen husker Jakub barneskolen som en periode med ganske gode minner . I motsetning til ungdomsskolen, som etterlot seg mørke minner og bitre refleksjoner om diskriminering i Norge. Diskriminering som lærerne visste om, men likevel gjorde så lite for å stoppe og hjelpe mot mobbingen.

Podcasten med Jakub – norske undertekster

Skjellsord og trusler

– De kalte meg skjellsord og sa at jeg liksom var en jøde. Vi lærte om andre verdenskrig, så noen barn tenkte kanskje at hver polakk er en jøde. Jeg forklarte at det ikke stemmer, og at jeg er polsk.

De ga seg ikke. Når han ba dem slutte, sa de at det bare var spøker. Blant «spøkefuglene» var det særlig én storvokst gutt som skapte frykt. Ingen ville utfordre ham. Det ville ikke Jakub heller. Situasjonen eskalerte da gutten fikk lav orden- og atferdskarakter. Han lot frustrasjonen gå utover Jakub – med skjellsord og dødstrusler mot ham og hunden hans. Han fikk også med seg andre, som trakasserte Jakub i klassens chattekanaler.

– Det var før juleferien. Den verste julen i mitt liv. Jeg var redd og følte meg ikke trygg utenfor hjemmet.

Foreldrene meldte saken til skolen. Ble det noe bedre? For en kort stund. Det var forsonende samtaler, men skolegangen forble en lidelse helt til slutt.

Sier én ting, gjør noe annet

Jakub opplevde også diskriminering på fotballtreningene.

– Treneren sa riktignok at det ikke var plass til mobbing, og at alle var like. Men i kampene satt jeg som regel på benken, selv om jeg ikke spilte dårligere enn de andre. Jeg – og andre utlendinger – fikk spille sjeldnere. Men man går jo ikke på trening for å sitte på benken …

I dag, mange år senere, er det umulig å vite om Jakubs barndom ble opplevd på samme måte av treneren, medelever eller lærere.
Men det var han som etter disse hendelsene måtte få hjelp av psykolog.

Diskrimineringens arr

– En total mangel på selvtillit. Etter slike opplevelser tror du ikke på deg selv i det hele tatt. Du føler at du er dårligere enn andre i alt.

Ved første øyekast er disse sårene usynlige. Hvor mange unge innvandrere bærer dem inni seg? Spørsmålet står åpent – som ubehandlede sår hos dem som «forbrøt seg» basert på sitt opphav.

Jakub Adam Gołąbek. Foto: Privat

Jakubs historie har også mange lyse sider. Videregående skole var fri for diskriminering, gode venner han møtte på veien, støtte fra familien som alltid var der. En forståelse av hvor viktig empati er, og et ønske om å bruke sine musikalske og tekstlige evner til å støtte andre. Drømmer som vokste fram gjennom vanskelige erfaringer, og et liv som ikke ble knust.

Hvor mange barn vokser opp med dype sår påført av jevnaldrende? Hvor mange av dem drives av diskriminering til randen av fortvilelse, der barnet gir opp livet? Vi mangler klare tall. Vi vet at selvmordstanker og -forsøk er vanligere blant studenter med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen generelt – men vi kjenner ikke årsakene. (NTNU.no – behov for å finne forskning.)

Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant personer under 25 år. En studie publisert i Canadian Journal of Psychiatry i 2010 viser en sterk sammenheng mellom mobbing og selvmord. Den norske forskeren Johannes Foss Sigurdson har i sine studier bekreftet at det å bli mobbet i ung alder øker risikoen for selvmordstanker og selvmordsforsøk hos både jenter og gutter.

Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Nowe płuca dla Mette-Marit?

Flekkefjord: Choinka w centrum ścięta po raz drugi

Dlaczego Polacy w Norwegii często czują się gorsi?

Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Rosnące poparcie dla reemigracji. Dania coraz ostrzej patrzy na politykę migracyjną

Społeczeństwo 9 grudnia 2025

Duńczycy domagają się twardych decyzji – wydalenia cudzoziemców skazanych za przestępstwa oraz żyjących na koszt…

Oslo: Strzał w centrum handlowym w Storo Storsenter

8 grudnia 2025

Norwegia uchwaliła budżet

8 grudnia 2025

„Święci mikołajowie” krajów nordyckich

6 grudnia 2025

Zwyczaje alkoholowe Norwegów

5 grudnia 2025

To nie jest tylko kolejny mecz – to coś znacznie więcej

5 grudnia 2025

Utrzymanie wsparcia dla migrantów z EOG – rząd zmienił decyzję

4 grudnia 2025

Polka Night Fever – od biesiadnego sukcesu do rekordowej sprzedaży Disco Night

4 grudnia 2025

Dlaczego młodzi Norwegowie przechodzą na katolicyzm?

4 grudnia 2025

Walka z gangami imigrantów – policja zatrzymała Polaków

3 grudnia 2025

Adwent w Norwegii

3 grudnia 2025

Banknot 1000 koron: w obiegu dla przestępców

2 grudnia 2025

Nieprzewidziane skutki Norgespris – zużycie prądu wzrośnie przez luksusowe zakupy?

2 grudnia 2025

Norweski budżet na 2026 rok zagrożony. Rząd też?

1 grudnia 2025

Polak i wanna na szczycie Gaustatoppen: Rekord świata w lodowatej wodzie

30 listopada 2025
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Emigrasjonens barn: usynlige sår fra oppveksten

23 grudnia 2025

Nowe płuca dla Mette-Marit?

23 grudnia 2025

Flekkefjord: Choinka w centrum ścięta po raz drugi

22 grudnia 2025
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Informujemy, że polsko-norweskie stowarzyszenie Razem=Sammen otrzymało za pośrednictwem Stowarzyszenie "Wspólnota Polska" dofinansowanie z Ministerstwa Spraw Zagranicznych w ramach konkursu Polonia i Polacy za Granicą 2024 – Media i Struktury. Nazwa zadania publicznego: Wsparcie działalności organizacji polonijnych w krajach skandynawskich Kwota dotacji 2024: 78,587.60 PLN w 2024 r. Całkowita wartość zadania publicznego 2024: 232 704,80 PLN Data podpisania umowy: Październik 2024 r. Wsparcie w ramach projektu dotyczy m. in. dofinansowania kosztów wynajmu pomieszczeń, ubezpieczenia, wynagrodzeń pracowników, zakupu materiałów biurowych oraz innych kosztów funkcjonowania organizacji.

Zadanie dofinansowane w ramach sprawowania opieki Senatu Rzeczypospolitej Polskiej nad Polonią i Polakami za granicą w 2025 roku

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2025 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.