Close Menu
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
  • På norsk
  • Українською
  • English
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • English
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • Ogólne
  • På norsk
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube Spotify
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • English
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»Cecilies språk- og kulturhjørne»Hva kan være spesielt utfordrende på norsk for polakker?
Cecilies språk- og kulturhjørne

Hva kan være spesielt utfordrende på norsk for polakker?

By Cecilie Lønn5 stycznia 2022Jeden komentarz5 minut czytania
Foto: Ospan Ali / Unsplash
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad 4 lata temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.

Cecilie Lønn driver nettskolen Norsk for deg! 
- og hun har skrevet 18 lærebøker i språk. 
I tillegg driver hun "Mestizo Pachamama" i Oslo. 


Foto: Hjalte Gregersen/Unsplash

B1/B2 nivå

«Cecilies språkhjørne» kommer ut på razem.no en gang i uka. Det er veldig hyggelig om du følger med på denne spalten! Her vil jeg skrive både om det norske språket, det norske samfunnet og den norske kulturen. I dag vil jeg trekke fram et mer tema av mer språklig karakter. Jeg har vært norsklærer for utlendinger i snart 25 år. I løpet av denne perioden har jeg hatt flere tusen studenter og deltakere – fra svært mange ulike land over hele verden. Noen nasjonaliteter er imidlertid større enn andre. De to største gruppene blant mine studenter er folk fra Litauen – og folk fra Polen. Jeg har hatt hundrevis av studenter fra Polen. Jeg har bare selv vært i Polen én gang da jeg besøkte norskstudenter ved Universitetet i Warszawa. Men selv om jeg bare har vært der én gang, føler jeg at jeg kjenner litt til polsk mentalitet, tankegang og væremåte – ettersom jeg har truffet så mange av dere her i Norge. Jeg har kjent – og kjenner – veldig mange polakker. Det synes jeg er veldig hyggelig. Når restriksjonene letter og det kanskje blir litt lettere å reise, kunne jeg tenke meg å reise til Polen. Hvilket sted vil dere anbefale meg å besøke først? Jeg føler altså at jeg kjenner deler av polsk mentalitet, og det er fascinerende. Tar jeg helt feil om jeg sier at det er en del polakker som synes det er ganske fint og viktig å klage litt? Er det videre riktig at dere er helt ville etter deres egne, polske piroger? (Deres piroger er de beste i verden, ikke sant?)

Gjennom å ha kjent mange polakker, vet jeg en del om hvilke språklige utfordringer dere kanskje får når dere skal jobbe med det norske språket. Noe av det mest utfordrende for dere er blant annet dette med å forstå grammatikken bak bestemt og ubestemt form av substantiv – og å kunne bøye dette riktig sammen med adjektiv. Sannsynligvis er dette litt ekstra vanskelig for dere fordi det norske systemet er svært forskjellig fra det polske systemet. De aller fleste må gå på kurs på høyere nivå for å kunne få dette til å bli riktig. Om man ikke går på kurs, vil man sannsynligvis lære inn dette feil. Nordmenn retter som regel ikke på de feilene man gjør, fordi man forstår det som blir sagt. Dermed automatiseres grammatiske feil – og man tror kanskje at man snakker riktig fordi man aldri får følelsen av at det faktisk er feil. Man må komme på et kurs for å få denne nødvendige korreksjonen. Mange tenker at man ikke trenger et norskkurs når man klarer å kommunisere greit. Men om man virkelig vil gå videre med det norske språket – og forstå hva man gjør feil – er det nødvendig med et kurs for de fleste.

Man trenger en del kurstimer for å forstå når og hvordan man skal bruke bestemt og ubestemt form av substantivet. Det er ikke en veldig komplisert grammatikk, men likevel trenger man å øve seg mye på dette emnet. Man må repetere dette ofte, og det får man muligheten til på et kurs. Hvilke setninger er feil er? Hvilke er riktige? Hvor mange feil er det eventuelt i hver setning?

  1. Jeg ser det rødt hus på hjørne. 
  2. Mange fint folk liker å se seg selv i speil.
  3. Tak på dette huset er gammel.
  4. Hodet hans fungerer ikke så godt i dag.
  5. Noen dagene er så vanskelige.
  6. Hans venstre armen gjør vondt.
  7. Det moderne samfunn kan være krevende.
  8. Setninger 1, 2 og 5 er kanskje ikke riktig.
Foto: Aaron Burden/Unsplash

Svar: Setning 4 og 7 er riktige, og setning 1, 2, 3, 5, 6 og 8 er ikke riktige. Her er riktige setninger:

  1. Jeg ser det røde huset på hjørnet.
  2. Mange fine folk liker å se seg selv i speilet.
  3. Taket på dette huset er gammelt.
  4. –
  5. Noen dager er så vanskelige.
  6. Hans venstre arm gjør vondt.
  7. –
  8. Setningene 1, 2 og 5 er kanskje ikke riktige.

Klarer du å forklare hvorfor setningene er riktige? Klarer du å forklare hvorfor de ikke er riktige? Det er dette man lærer på kurs! Om man ikke forstår grammatikken bak, er det vanskelig for voksne som lærer norsk å gjøre dette riktig.

Foto: Element5 Digital/Unsplash

Man kan selvfølgelig leve et fantastisk liv i Norge uten å ha kontroll på substantiv- og adjektivbøyningen! Heldigvis er ikke dette det viktigste i verden. Barna, familien, venner, hus og jobb – og det å ha et meningsfylt og trygt liv i Norge – er mye viktigere! Men som norsklærer har jeg likevel veldig lyst til å forklare dere mer om dette – om dere føler behov for å lære mer!

Hilsen

Cecilie

Norsk for deg norsk som andre språk
Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Litt om ordet «glede»

Til deg som har hatt – eller har – covid …

Hva er forskjellen på «Jeg var der» og «Jeg har vært der»?

Jeden komentarz

  1. Gosia on 6 stycznia 2022 13:30

    Grammatikk er vanskelig, og det er sannsynligvis i alle språk. Jeg er enig med deg at vi automatiserer grammatiske feil ofte, og at vi må gjenta, snakke, fortsette å øve på disse riktige til de kommer inn i hodet. Jeg kan forklare hvorfor settningene er riktig, men å kjenne regler er en ting og en annen er å bruke dem. Jeg gjør mange feil når jeg snakker uansett noen regler er godt kjent for meg.

    Odpowiedz
Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Czołowe zderzenie pociągów w Danii

Wiadomości 23 kwietnia 2026

W czwartek rano na lokalnej linii Gribskovbanen w północnej Zelandii w Danii doszło do zderzenia…

Nowy raport Kripos: najmłodsze dzieci najbardziej narażone na poważną przemoc

23 kwietnia 2026

Śmierć 7-letniego Finna. Więzienie dla kierowcy

22 kwietnia 2026

Norwegia: Na co są wydawane pieniądze z naszych podatków?

22 kwietnia 2026

Środki dla Ukrainy: Dwaj Norwegowie oskarżeni o nadużycia i malwersacje

21 kwietnia 2026

Rezerwy paliwa Norwegii wystarczą na dwadzieścia dni

21 kwietnia 2026

Kristiansand: A Daughter, That Has Seen 385 Springs 

20 kwietnia 2026

Epstein i norwescy dyplomaci: Mona Juul, była ambasador Norwegii, odchodzi z norweskiego MSZ

20 kwietnia 2026

Norwegia z najwyższą przeżywalnością dzieci z nowotworami

20 kwietnia 2026

Kupa i siku w norweskiej szkole

19 kwietnia 2026

Dlaczego Norwegowie tak bardzo ufają państwu?

18 kwietnia 2026

Siódma uleczona z HIV osoba to pacjent z Oslo

17 kwietnia 2026

Czternastolatek ukradł autobus… dwa razy

16 kwietnia 2026

Kontrowersje wokół handlu w niedziele w Norwegii

15 kwietnia 2026

Wynagrodzenie za pracę przy sprawie Baneheia. Raport ujawnia poważne zastrzeżenia.

14 kwietnia 2026
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Гейрангер — мальовниче та найнебезпечніше місце Норвегії

1 maja 2026

Zosia Neckar: „Norwegia odegrała ogromną rolę w moim rozwoju muzycznym”

1 maja 2026

Хто такий «справжній» норвежець? Соціальні кордони інтеграції продовжують зміщуватися

30 kwietnia 2026
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Informujemy, że polsko-norweskie stowarzyszenie Razem=Sammen otrzymało za pośrednictwem Stowarzyszenie "Wspólnota Polska" dofinansowanie z Ministerstwa Spraw Zagranicznych w ramach konkursu Polonia i Polacy za Granicą 2024 – Media i Struktury. Nazwa zadania publicznego: Wsparcie działalności organizacji polonijnych w krajach skandynawskich Kwota dotacji 2024: 78,587.60 PLN w 2024 r. Całkowita wartość zadania publicznego 2024: 232 704,80 PLN Data podpisania umowy: Październik 2024 r. Wsparcie w ramach projektu dotyczy m. in. dofinansowania kosztów wynajmu pomieszczeń, ubezpieczenia, wynagrodzeń pracowników, zakupu materiałów biurowych oraz innych kosztów funkcjonowania organizacji.

Zadanie dofinansowane w ramach sprawowania opieki Senatu Rzeczypospolitej Polskiej nad Polonią i Polakami za granicą w 2025 roku

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2026 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.