Polka Night Fever – varmt og nært om mot og veien tilbake til livsgleden
Katarzyna Kostecka–Letek jobber i Norge som tannlege. I en samtale som går langt utover veggene på tannlegekontoret, forteller hun om starten i et nytt land, om arbeid, stress og mot. Og fremfor alt – om sin egen oppskrift på lykke.
Razem Norge: Trives du der du er i dag? Hva gir deg størst tilfredsstillelse på dette stadiet i livet?
Katarzyna Kostecka–Letek: Ja, absolutt. Noen ganger føler jeg at alle tidligere erfaringer – både de gode og de vanskelige – har ført meg nettopp hit. Det som gir meg størst tilfredsstillelse i dag, er følelsen av balanse. Jeg kan utøve et yrke som fortsatt gir mening, og samtidig ha tid til familien, til meg selv og til interessene mine. Det er en enorm luksus å slippe å velge mellom det ene og det andre, men i stedet bygge livet på egne premisser.
Hvorfor dro du fra Polen? Og hvorfor til Norge?
Beslutningen om å flytte var fullt bevisst. Før vi flyttet, hadde vi vært i Norge to ganger – og disse reisene endret mye. Allerede etter det første oppholdet visste vi at dette stedet ville bli værende i tankene våre lenge. Vi reiste tilbake til Polen med en følelse av at her i Norge kunne vi leve roligere og nærmere naturen. I Polen manglet vi balanse – her kjente vi med én gang at landet ga oss rommet og roen vi lette etter.
Hva var den største kilden til stress for deg i forbindelse med å flytte til et nytt land?
Den største bekymringen handlet om barna. Jeg var redd for om de ville finne seg til rette i et nytt miljø, om de ville klare seg på skole og i barnehage, om de raskt ville lære språket og få venner. Det var et ansvar som tynget meg mer enn noen profesjonell utfordring. Språkbarrieren kom først på andreplass – jeg visste at jeg til slutt kom til å lære norsk, men i starten var hver samtale og hvert møte med offentlige kontorer forbundet med usikkerhet.
Hva var den hyggeligste overraskelsen du møtte i Norge?
Den største og vakreste overraskelsen var hvor lett barna fant sin plass i den nye verdenen. Etter noen måneder snakket de norsk, hadde venner og følte seg hjemme her. Den andre overraskelsen var tempoet i livet – roligere, mindre stressende, med større respekt for balanse. Her kan man etter jobb rett og slett … leve. Sette seg ned til en felles middag, gå en tur, stoppe opp et øyeblikk. Det er en helt annen kvalitet i hverdagen.
Diskriminering – hva er din første assosiasjon?
Jeg har ikke opplevd det direkte. Det jeg noen ganger kjenner på, er heller en mild følelse av å være «ikke herfra» – bevisstheten om at jeg alltid vil ha en annen aksent, andre erfaringer. Men jeg har aldri møtt mangel på respekt. Tvert imot – jeg føler at hvis noen ser engasjementet og lidenskapen din, blir du akseptert slik du er.
Hvordan er dine erfaringer med å knytte vennskap i Norge? Finnes det rom for det?
Det krever tid og tålmodighet. Nordmenn åpner seg ikke med én gang, men når de først gjør det, er vennskapet dypt og ekte. I starten var det polakker som var min naturlige støtte – vi delte den samme erfaringen som emigranter. Med tiden, gjennom jobb og barn, begynte jeg å bygge relasjoner også med nordmenn. I dag har jeg mennesker rundt meg som jeg kan dele hverdagen med, le sammen med og støtte hverandre. Det er en vakker følelse.
Du er tannlege. Hvordan utviklet karrieren din seg etter at du kom hit? Hvor lang tid tok det før du begynte å jobbe i yrket?
Allerede etter ett år begynte jeg å jobbe som tannlege. Det var et stort steg fremover og et øyeblikk av lettelse – et bevis på at flyttingen ga mening. Starten var ikke enkel: nytt språk, nye arbeidsstandarder, en annerledes organisering av helsevesenet. Men i ettertid ser jeg at det nettopp var disse utfordringene som lærte meg fleksibilitet og ga meg stor indre styrke.
Hvilke forskjeller ser du mellom tannlegeyrket i Polen og her?
Forskjellene er enorme. I Polen foregår arbeidet i et raskt tempo, ofte under stort press. I Norge er det annerledes – Jeg har mer tid til pasienten, mindre stress og en større følelse av trygghet. Her verdsettes nøyaktighet, ro og samtale. Jeg føler at jeg ikke bare kan være lege, men også et medmenneske for et annet menneske.
Til tross for generelt lavere stressnivå i Norge begynte helsen din å svikte.
Ja, det kom til et krisetidspunkt. Depresjonen overrasket meg, fordi den dukket opp da alt teoretisk sett var bra – ro, stabilitet og jobb. Denne erfaringen lærte meg at psykisk helse ikke bare avhenger av ytre forhold. Noen ganger må man rett og slett stoppe opp og lytte til seg selv. Det var da jeg begynte å lete etter nye måter å finne livsglede på – gjennom å skape, dele, bygge noe med mennesker og for mennesker. Slik ble ideen om Polka Night Fever født.
Har du opplevd tvil rundt yrket eller følt på utbrenthet?
Ja, mange ganger. Det var øyeblikk der jeg følte at tannlegeyrket ble for mye, at det tok gleden i stedet for å gi den. I dag vet jeg at problemet ikke var selve jobben, men mangelen på balanse. Da jeg fant rom for andre ting – familie, interesser og kreativt arbeid – kom også tilfredsstillelsen i yrket tilbake.
Finnes det noen som støtter deg, noen du alltid kan stole på?
Ja. Familien min er mitt største fundament – mannen min og barna. Det er de som gir meg styrke, inspirerer meg og minner meg på hvorfor og for hvem jeg gjør alt dette. Jeg vet at selv når verden raser, har jeg et sted å komme hjem til.
Hva mer hjelper deg med å finne tilbake til livsgleden? Har du dine egne måter å gjenopprette balansen på?
Definitivt naturen. Stillhet, skog, hav, rom – det virker på meg som medisin. Men også det å skape. Når jeg kan bygge noe fra bunnen av, finne på, samle mennesker – da føler jeg at jeg lever mer fullt. Arbeidet i Letek&Co, hvor jeg sammen med Kuba (mannen min – red. anm.) restaurerer industrielle møbler, eller organiseringen av Polka Night Fever, er ikke bare prosjekter – det er min måte å finne mening på.
Å leve av lidenskapen er en drøm for alle som har lidenskaper. For deg fungerer det.
Jeg lærer det hver dag. Før var jobben hele verden min. Nå vet jeg at lidenskapene er like viktige som pliktene – kanskje til og med viktigere. Takket være dem får jeg tilbake energi, glede og en følelse av mestring. I dag kan jeg stadig oftere si at jeg virkelig lever i tråd med meg selv.
Fortell hvordan ideen til Polka Night Fever oppstod – arrangementet ble en enorm suksess i Kristiansand, alle billettene ble solgt!
Ut av lengsel – etter polsk kultur, musikk og smaker, etter det som knytter mennesker sammen. Jeg ønsket å skape et arrangement som skulle være et møtested, et rom hvor polakker i Norge kunne føle seg hjemme, og hvor nordmenn kunne bli kjent med kulturen vår på en ekte og varm måte. Polka Night Fever er ikke bare en fest – det er følelser, minner og fellesskap.
Definerer det du gjør – profesjonelt eller som hobby – deg som menneske?
På en måte, ja, men ikke fullt og helt. Tannlegeyrket er bare en del av meg. Jeg er også mamma, kone, venninne, en kvinne som elsker mennesker og liker å skape. Det er kombinasjonen av alle disse rollene som definerer meg.
Hvordan fullfører du setningen:
Jeg er …
… en lykkelig kvinne, på rett sted i livet sitt.
