Samarbeid: Kornelia Luskalova
Serien Jeg er… ble laget for å forebygge diskriminering og for å gi leserne innsikt i opplevelsene til mennesker som bor i Norge. Noen opplevelser er oss nært, mens andre kan være helt forskjellige fra våre egne. Her vokser gjensidig forståelse.
Natalia Milovanova kom til Norge fra Ukraina for tre år siden, sammen med datteren sin. Om hva hun setter pris på her, hva som er utfordrende, om vennskap og fremtidsplaner, snakker hun med Razem Norge.
Razem Norge: Hvordan kom du til Norge?
Natalia Milovanova: Vi kom til Norge, som man sier, “på egen hånd”. Først tok vi buss til Warszawa, deretter fløy vi med fly til Oslo Torp Sandefjord.
Førsteinntrykk?
For meg var og er Norge eventyrlig og fantastisk. Naturen er imponerende, levestandarden høy, og menneskene fantastiske. Selvfølgelig finnes det også noen “skjær i sjøen” – uten kunnskap i norsk var det vanskelig i starten, men det er trygt her, spesielt for barn.
Hva skjedde deretter?
Deretter fikk vi kollektiv beskyttelse, og etter seks måneder – egen bolig.
Du bor i Norge med datteren din. Hva var mest utfordrende for henne? Hvordan trives hun her?
Ja, nå bor jeg i Norge med min yngre datter, som er 8 år. Vi flyktet fra krigen. Da vi kom til Norge var hun 5 år, så det viktigste for henne var å være med mamma og føle seg trygg. Jeg tror ikke det var veldig vanskelig for henne, for kort tid etter begynte hun å lære språket og få venner. Nå føler hun seg komfortabel her.
Hvem støtter deg?
Først og fremst prøver jeg å støtte meg selv. Ellers litt fra alle – ukrainske og norske venner og bekjente, min eldste datter og foreldrene mine, som fortsatt er i Ukraina, men vi snakker sammen og støtter hverandre. Og generelt – mennesker jeg møter på min vei.
Har du deltatt i støtteprogrammer for flyktninger?
Ja, jeg deltok i et integreringsprogram i 10 måneder samtidig som jeg lærte norsk. Min erfaring viser at voksne trenger mer tid for å mestre språket.
Når det gjelder arbeid – jeg hadde praksis som resepsjonist på en skole i nesten 2 år, men jeg fikk ikke fast jobb der. Det var likevel god språktrening og et flott team.
Hva setter du pris på i Norge?
Fremfor alt trygghet, tilnærmingen til barn, og en verdig og motiverende levestandard.
Hva er utfordrende for deg?
Utfordringen oppstår når jeg eller barnet mitt blir sykt og vi må komme oss til legevakten – da blir det et ekte “oppdrag”.
Er det noe i oppdragelse eller i det norske samfunnet du synes er vanskelig å forstå eller akseptere?
Kanskje noe i starten, men nå er nesten alt forståelig for meg.
Hva jobbet du med i Ukraina?
Før krigen jobbet jeg ved Chernihiv Statistiske Kontor. Jeg har utdannelse som regnskapsfører og jobbet også i banker i mange år, så jeg har erfaring.
Her i Norge fortsetter jeg å lære språket, nå på nivå B1–B2. Når det gjelder arbeid, søker jeg nå en passende jobb hvor jeg kan utvikle mitt potensial og bruke min yrkeserfaring.
Har du norske venner?
Ja, jeg har norske venner. Fantastiske mennesker som vi leier bolig hos, som alltid spør om vi trenger noe og hjelper når det trengs. Også et par vi møtte på språkkafé på øya vår, som vi har besøkt i over 2 år. Begge jobbet som lærere, er nå pensjonister, men er energiske, entusiastiske og positive – man kan lære mye av dem. Jeg har også vennskap med noen foreldre til min datters klassekamerater.
Er disse vennskapene likt vennskap med landsmenn?
Ja og nei. Ja, fordi hvis man klikker med noen, spiller nasjonalitet ingen rolle. Nei, fordi nordmenn er mer direkte, sier med en gang hva de liker eller ikke liker. Men etter min mening avhenger alt av individets karakter.
Hva savner du mest?
Ikke ting, men mennesker. Selvfølgelig – mine kjære: foreldre, eldste datter, familie og venner.
Hva er din største livsseier?
Selvfølgelig barna mine. Og også det at jeg i en alder av 40+ lærte norsk og fortsatt lærer det.
Hva drømmer du om?
Jeg drømmer og ber om fred i Ukraina.
Når du tenker på fremtiden – hvor ser du deg selv?
Det er litt filosofisk. Kanskje her i Norge – men med mulighet til å reise til Ukraina.
Hvordan vil du fullføre setningen:
Jeg er …
Jeg er et Menneske.
