Med den planlagte avviklingen av statlige tilskudd til akuttovernattinger, og hjelpesentre for migranter, kan tusenvis av tilflyttere – hovedsakelig fra EU-land – miste tilgang til grunnleggende husly og måltider. Regjeringen hevder at kommunene kan overta ansvaret. Organisasjoner advarer: systemet vil ikke tåle belastningen.
«Situasjonen er stabil»
I henhold til budsjettforslaget for 2026 skal midlene til humanitær hjelp for borgere i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) kuttes med halvparten. Året etter skal de forsvinne helt.
Beslutningen er begrunnet med en «stabil situasjon for migranter fra EU». Ifølge regjeringen øker ikke antallet, og oppgavene kan overføres til kommunene og veldedige organisasjoner.
– I dag er situasjonen mer stabil og oversiktlig, og kommunene kan i større grad benytte seg av sine ordinære tjenester for å hjelpe denne gruppen, sier statssekretær Edvin Søvik til redaksjonen i Razem Norge.
Det statlige programmet som skal avvikles har vært i drift siden 2013.
Oslo kommune: Midlene er utilstrekkelige
Oslo kommune opplyser at de har eget tilskuddsprogram, men midlene er ikke nok til å opprettholde dagens nivå på akuttovernattinger og sosialtjenester.
– Erfaringsmessig er det imidlertid få i denne målgruppen som ber om hjelp fra kommunen, da de fleste har begrensede rettigheter til sosiale tjenester, sier Anne Folkvord fra sosialtjenesten i Oslo kommune.
Folkvord innrømmer at kommunen ikke ble konsultert i forbindelse med budsjettkuttene.
Trussel om stenging
Organisasjonene som gir hjelp til de mest sårbare migrantene protesterer sterkest mot kuttene.
Aleksandra Czech-Havnerås, som har ledet Frelsesarmeens Migrasjonssenter i Oslo i fem år, mener regjeringen tar en bekymringsfull snarvei i tankegangen.
– Antallet migranter øker ikke, men det betyr ikke at problemet har forsvunnet. Et stabilt antall mennesker i nød betyr ikke at vi kan ta fra dem tak over hodet, sier hun.
Senteret er et av de få stedene hvor hjemløse kan få et varmt måltid, ta en dusj, få juridisk rådgivning og støtte i kontakt med offentlige etater eller uærlige arbeidsgivere.
I 2024 brukte 1 673 personer senteret – totalt 18 130 ganger. Over 10 000 måltider ble servert, og nesten 7 000 besøk gjaldt dusj og rådgivning.
– I Norge kan vintertemperaturen falle langt under null. Manglende husly kan utgjøre en reell livsfare, understreker Czech-Havnerås.
Mottakerne av senterets tjenester sliter med ulike utfordringer – fra hjemløshet, avhengighet og psykiske lidelser, til konsekvenser av urettferdig behandling fra arbeidsgivere. Hele 85 % av de som søker hjelp ved Migrasjonssenteret på grunn av problemer med arbeidsgivere er polakker. Blant de som benytter seg av gratis måltider utgjør de cirka 20 %.
Uten hjelp – ingen sjanser
Arkadiusz Kiełkiewicz kom til Norge for å jobbe med bygging av hytter. Firmaet som ansatte ham, utbetalte lenge ikke lønn.
– Arbeidsgiveren lovet stadig at han skulle betale. Jeg ventet i månedsvis, minnes han.
Han fikk ikke utbetalt 140 000 NOK. Som følge av stress ble han syk og havnet på rehabilitering for rus.
– Arbeidsgiveren bestridte sykemeldingen min. Jeg følte meg hjelpeløs, sier han.
Takket være Czech-Havnerås’ inngripen fikk han tilbake pengene. Totalt kjempet ansatte frem 1,7 millioner NOK. Firmaet gikk konkurs.
– Uten denne hjelpen ville jeg ikke hatt noen sjanse.
Tilbake til livet
Marcin Wanat kom til Norge i 2022 for å «begynne livet på nytt». Etter en rekke motganger, som kulminerte med å miste alle pengene i et tyveri, havnet han på gaten.
– Jeg sov der jeg kunne. Til slutt havnet jeg på sykehus, minnes han.
Senere kom han til Frelsesarmeen.
– De ga meg klær, hjalp meg med å finne jobb og organiserte norskkurs.
I dag jobber han som stillasbygger i Bergen.
– Takket være dem kom jeg tilbake til livet. De dømmer ikke, de lytter.
Tidligere hadde han forsøkt å få hjelp fra et senter som støtter narkomane.
– De slapp meg ikke inn fordi jeg ikke bruker narkotika.
Tynn grense
Kinga Bella kom til Norge til ektemannen som jobbet her. Hun hadde ikke jobb og tok frivillig arbeid ved Migrasjonssenteret. Hun fikk selv hjelp fra senteret da hun, uten fast identifikasjonsnummer, slet med alvorlige helseproblemer.
– Som frivillig innså jeg hvor tynn grensen er mellom velstand og fattigdom. Alle kan havne i en vanskelig situasjon og trenge støtte.
Folk systemet ikke ser
Mange som får hjelp fra Frelsesarmeen, har jobbet i norsk byggebransje i årevis, men sliter nå med sykdom, avhengighet og psykiske problemer. Mange kan ikke norsk, noe som gjør omskolering vanskelig.
Det finnes også personer som jobber, men lever utenfor systemet, uten dokumentert ansettelse. De bor ofte hos arbeidsgivere; når de mister jobben, havner de på gaten. De har ikke rett til ytelser fra NAV.
Det er disse personene som vil merke kuttene mest.
Tilskuddet regjeringen vil fjerne, ga dem grunnleggende rettigheter: mat, dusj, seng og hjelp til å forstå egne rettigheter.
Faktum eller fiksjon?
I følge nåværende planer skal kommuner og veldedige organisasjoner overta omsorgen for EØS-migranter som rammes av hjemløshet.
– Siden størstedelen av tilskuddet går til Oslo og noen av de største byene, er det grunn til å anta at disse kommunene er i stand til å ivareta ansvaret for denne sårbare gruppen uten statlig støtte. Kommunene har et bredt tjeneste- og virkemiddelapparat som kan brukes også overfor denne gruppen. Derfor mener vi at behovet for en egen statlig støtteordning ikke lenger er like sterkt, argumenterer Søvik.
Organisasjonene er uenige.
– Hvis tilskuddet forsvinner, vil mange miste tilgang til grunnleggende støtte, sier Czech-Havnerås.
Oslo kommune varsler dialog med organisasjonene og en analyse av hvilke deler av tilbudet som kan opprettholdes med dagens ressurser.
– Det er ingen tvil om at tilbudet vil bli betydelig dårligere enn det er i dag, understreker Folkvord.
Organisasjoner advarer om at konsekvensen kan bli økt hjemløshet, flere sykdomstilfeller og misbruk fra uærlige arbeidsgivere.